Hvordan jobbe med arbeidsmiljøet?

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at du som sykepleier og kollegaene dine har et forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø. Bruker - og pasientrettighetsloven og arbeidsmiljøloven er sidestilte. Disse skal etterleves slik at både pasientens rettigheter til forsvarlige helsetjenester og dine rettigheter til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, blir ivaretatt. 

Målet med å jobbe systematisk med arbeidsmiljø er at du og dine kollegaer skal ha et arbeidsmiljø som bidrar til din helse, livskvalitet og økonomi, og som muliggjør flere yrkesaktive år til beste for samfunnet, arbeidsplassen og pasientene.

Det er viktig at du som sykepleier melder avvik på arbeidsbetingelser som for eksempel arbeidstid, bemanning og andre arbeidsmiljøforhold som avviker fra bestemmelser i lov og avtaleverk. Kunnskap om de reelle arbeidsrelaterte risikofaktorene er avgjørende for å vurdere risiko, og treffe med forebyggende tiltak på kort og lang sikt for å hindre arbeidsrelatert sykdom og tidlig frafall.

Se arbeidstilsynets sider om avvik og avvikshåndtering her

Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd (arbeidsmiljøloven § 4 -1).

Arbeidstilsynet har utviklet en arbeidsmiljømodell som viser at arbeidsmiljøet er summen av og samspillet mellom flere faktorer. Arbeidsbetingelsene dine, arbeidsmiljøarbeidet dere utfører på arbeidsplassen, hvordan du, kollegaene og lederen din beskriver, vurder og opplever arbeidsbetingelsene og arbeidsmiljøarbeidet er viktige faktorer. 

I tillegg kommer de helse- og velferdsmessige konsekvensene dere opplever på arbeidsplassen og hvordan dine og kollegaenes egenskaper og kompetanse fungerer sammen. Alt dette er det totale arbeidsmiljøet. Modellen viser hvilke tema loven stiller krav til innenfor organisatorisk, psykososialt, fysisk, ergonomisk, kjemisk og biologisk område.

Veiledningen til arbeidsmiljømodellen viser til at organisatoriske arbeidsbetingelser er «selve ryggraden» og hovedinngangen til arbeidsmiljøet i virksomhetene. De organisatoriske arbeids­betingelsene påvirker alle de andre arbeidsbetingelsene. Årsakene til uheldige arbeidsbelastninger har ofte sitt utspring i de organisatoriske arbeidsbetin­gelsene.

Risiko og forebygging

Godt arbeidsmiljøarbeid starter med kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er viktige og relevant på den enkelte arbeidsplass. Forståelse for sammenhenger og hvordan man kan jobbe med det er neste skritt. Det forebyggende arbeidet tar utgangspunkt i arbeidsmiljøeksponeringer som kan gi sykdom og skade.

Arbeidet starter med å se på arbeidsbetingelsene og primærforebyggende arbeid. Figuren under viser fasene i arbeidsmiljøarbeidet. Systematisk arbeid med avvik og risikovurdering er vesentlig for å treffe med tiltakene som settes inn. Risikovurderingen omhandler ikke bare fysiske faktorer, arbeidsplassen må også se på årsaker til eksempelvis muskel- og skjelettplager, stress, søvnproblematikk på grunn av turnus, rollekonflikter osv.

Du kan finne mer informasjon og veiledning om risikovurdering på Arbeidstilsynets sider. Risikovurdering skal gjøres i samarbeid med verneombud, tillitsvalgte og deg som ansatt. Bedriftshelsetjenesten som helseinstitusjoner er tilknyttet vil kunne bistå dere i det systematiske primærforebyggende- , sekundærforebyggende- og tertiærforebyggende HMS-arbeidet.

Sykepleiere eksponeres for ulike helsebelastende arbeidstidsordninger. For å vurdere om arbeidstidsordningene er for­svarlige, må arbeidsgiver i samarbeid med tillitsvalgte og med medvirkning fra verneombudet kartlegge og vurdere risikoforhold knyttet til arbeidstidsordningen.

Kartlegging og vurdering bør bl.a. rettes mot vaktlengder, om det er tilstrekkelig hvile mellom vakter, pauser, krav til årvåkenhet og om det er samsvar mellom oppgaver og bemanning. Dersom vurderingen viser at arbeidstidsordningen kan føre til uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller at den går ut over sikkerheten, må det iverksettes tiltak. I helseinstitusjoner er det krav til at arbeidsgiver sikrer kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesteleveransene.

Sykepleierne jobber på autorisasjon og under Lov om helsepersonell m.v. Det er derfor avgjørende at arbeidstidsordningene også tilrettelegger for at sykepleiernes kan utøve forsvarlig sykepleie.

Ved forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen/turnusplanen skal hensynet til både pasientsikkerhet og ansattes helse, sikkerhet og velferd ivaretas. I helsesektoren er det en sammenheng mellom arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og ansattes helse.

Forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Partssamarbeid - nøkkelen til det forebyggende arbeidsmiljøet

Sintef har på oppdrag av regjeringen utarbeidet rapporten «Partssamarbeid og forebyggende arbeidsmiljø» 2018.

Den påpeker følgende: «Hovedavtalene mellom de ulike partene i arbeidslivet har et stort handlingsrom for partssamarbeid om arbeidsmiljø både i form av finansiell bistand og annerkjennelse av at partssamarbeid må brukes til både produktiv og organisatorisk utvikling av arbeidsplasser.

Det er altså ingenting som stopper ledere og tillitsvalgte til å gå så langt de vil i partssamarbeidet og handlingsrommet i hovedavtaleverket kan brukes enda mer»

Rapporten viser også at handlingsrommet i verneombudets lovregulerte arbeid gir verneombudene anledning til å jobbe mer utviklingsorientert sammen med tillitsvalgte og ledere.

Oppsummering av viktige punkter:

  • HMS-arbeidet i offentlig kvinnedominert sektor må omdefineres for å treffe de reelle risikofaktorene
  • Sykepleiere er den gruppen som utsettes for høyest akkumulert belastning
  • Årsakene til uheldige arbeidsbelastninger har ofte sitt utspring i de organisatoriske arbeidsbetin­gelsene.
  • Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
  • Å jobbe helhetlig med arbeidsmiljø er å ta utgangspunkt i det systematiske forebyggende, risikobasert perspektivet og utvide med det helsefremmende perspektiv på jakt etter friskfaktorene
  • Et forsterket partssamarbeid er nøkkelen til et forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljø
  • Bruker- og pasientrettighetsloven og Arbeidsmiljøloven er likestilte. Pasientrettighetene står ikke over ansattes rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.