Kjønnsutfordringer i sykepleieryrket?
- Forskerne peker på at «pleie» anses som en «kvinneoppgave» og noe som en del mannlige sykepleiere bevisst velger vekk. SINTEF anbefaler at sykehus og den enkelte avdeling blir mer bevisst på å øke statusen til omsorgsnære oppgaver. Dette kan aktivt trekkes inn i partssamarbeidet, men bør også diskuteres innen profesjonen.
- Det er fortsatt ganske vanlig at kvinnene står for koordineringen og oversikten over arbeidsoppgavene i familien. Det er den totale mengden med oppgaver, ansvar og omsorg som utføres daglig som avgjør hvordan den enkeltes arbeidsmengde blir og hvilke belastninger det gir.
- Det tredje kjønnede trekket handler om menns karriereorientering – å bevege seg vekk fra pleie. En delforklaring enkelte menn gir for at de ikke vil bli i pleietunge avdelinger handler om at de må utføre mange arbeidsoppgaver som de helst hadde sett delegert vekk, som ansvar for å rydde, kildesortering og matservering. De trivielle arbeidsoppgavene og det å utøve pleie og omsorg blir også forstått som typisk kvinnelige oppgaver og det er lett å anse det som mindre viktig. SINTEF anbefaler å diskutere hvilke arbeidsoppgaver sykepleiere skal utføre, men det er også viktig å utfordre kjønnsstereotype forståelser om yrke og arbeidsoppgaver.
Et lignende mønster fant Julia Orupabo i sin studie av hvordan høyskolestudenter forholder seg til sitt framtidige fag (Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber, 2016). Studien viser at både kvinnelige og mannlige sykepleiestudenter tar avstand fra fortellingen om sykepleie som noe feminint.
De tar avstand fra en bestemt kvinnelighet og karrierene og kompetanseformene de assosierer med denne kvinneligheten. Den ideelle kompetansen er en teknisk kompetanse. Denne verdsettingen av det tekniske er en allmenn tendens i hele Orupabos utvalg, som inkluderer flere yrkesgrupper enn sykepleiere.
Dette innebærer at kompetanseformene som er forbundet med det informantene oppfatter som maskuline og feminine egenskaper, verdsettes ulikt.