Hva er anestesisykepleie?

Anestesisykepleiere har sitt hovedfunksjonsområde knyttet til operasjonsavdelingen, men deltar også i ulike team ved hjertestans, ulykker og akutt, kritisk sykdom.
04.05.2021
Anestesisykepleier

I forbindelse med COVID-19 pandemien har det vært stort fokus på sykepleiere og spesialutdanning, uten en konkretisering av kompetansebehov og bakgrunn for dette. Her vil jeg synliggjøre anestesisykepleieres funksjonsområde og spesialkompetanse.

Begrepsavklaring

Med anestesipersonell menes anestesiolog, anestesilege og anestesisykepleier. Anestesiolog er en lege med spesialistgodkjenning i anestesiologi. Med anestesilege menes en lege ansatt ved en anestesiavdeling (anestesiolog eller lege i spesialisering, men ikke turnuslege). Anestesisykepleier har mastergrad eller videreutdanning i anestesisykepleie basert på norsk offentlig godkjent rammeplan eller tilsvarende.

Med ASA menes her en gradering av pasientens fysiske status ut fra American Society of Anesthesiologists sitt klassifiseringssystem, hvor ASA 1=frisk pasient, hvor høyere ASA innebærer økende grad av komorbiditet/alvorlighetsgrad av sykdom (1).

Anestesi skal sikre smertefrihet, demping av autonome reaksjoner og gode kirurgiske arbeidsforhold. Avhengig av inngrepets art, pasientens helse og ønsker kan dette oppnås med lokalanestesi, regionalanestesi og generell anestesi eller med en kombinasjon av metodene. Generell anestesi gir søvn og sentral smertedemping, regionalanestesi  er f.eks spinal- eller epiduralanestesi, mens lokalanestesi settes lokalt (2).

Norsk standard for anestesi

Norsk standard for anestesi (NSA) er utformet som normgivende retningslinjer for alle som utfører anestesiologisk arbeid, uavhengig av geografiske og organisatoriske forhold (1). NSA er utarbeidet som et samarbeid mellom Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF, nå Anestesisykepleierne NSF). Anestesisykepleier er i følge NSA utdannet til selvstendig å kunne gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA I og II), forutsatt at anestesilege har klarert pasienten for anestesi og kan tilkalles ved behov. Videre er anestesisykepleier utdannet til å samarbeide i team med anestesilege ved store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV), samt overvåke pasienter under sedasjon, regional- og generell anestesi (1).

Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere

Den internasjonale organisasjonen for anestesisykepleiere (IFNA) utviklet i 2016 dokumentet «Code of Ethics, Standards of Practice, Monitoring and Education» (3). Arbeidsmarkedet for anestesisykepleiere er ikke bare nasjonalt, men også globalt (4). Under slike forhold er det nødvendig å tilstrebe internasjonalt jevnbyrdige kvalifikasjoner og kompetanse ALNSF (nå Anestesisykepleierne, NSF) vedtok i 2017 å erstatte funksjonsbeskrivelsen for anestesisykepleiere med en oversatt og tilpasset versjon av IFNAs dokument; Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere (5). Grunnlagsdokumentet gir en detaljert beskrivelse av ulike kompetanseområder for anestesisykepleiere, som hhv samfunnsaktør, kommunikator, samarbeidspartner, leder, akademiker og kliniker (6), samt kompetansemål innenfor de ulike områdene.

Prehospital funksjon

Anestesisykepleiere deltar ved utrykninger og interhospitale overføringer ved alle regionale helseforetak. I følge en ALNSF prosjektrapport fra 2015 kan anestesisykepleieres deltakelse i prehospitale oppdrag anses som en medisinsk forsterkning av teamet, ikke en erstatning for øvrig ambulansepersonell. Anestesisykepleiere har bred klinisk vurderingskompetanse og god erfaring med medisinering ved akutte tilstander, er fortrolig med bruk av medisinsk teknisk utstyr og har trente ferdigheter når det gjelder luftveishåndtering og etablering av intravenøs tilgang. Dette er ferdigheter som i kritiske situasjoner kan redde liv. Helseforetakene bør i følge denne rapporten utnytte tilgjengelige anestesiressurser bedre for å styrke kvaliteten i det prehospitale tilbudet (7).

Ikke-tekniske ferdigheter

Ikke-tekniske ferdigheter er sosiale, kognitive og emosjonelle ferdigheter som utfyller tekniske ferdigheter, og inkluderer blant annet beslutningstaking, teamarbeid, situasjonsbevissthet og oppgavefordeling (8). Feil og uønskede hendelser i forbindelse med anestesi har vært assosiert med manglende ikke-tekniske ferdigheter (9). ANTS- anaesthetists non-technical skills er et verktøy utarbeidet for å vurdere ikke-tekniske ferdigheter blant anestesiologer (8, 10). Dette verktøyet er tilpasset og validert også for bruk blant anestesisykepleiere (11) og anestesisykepleierstudenter (12). Tilsvarende er også utarbeidet til blant annet kirurger (13), og utprøvd i grupper av akutt-, intensiv- og operasjonssykepleierstudenter (14). Dette indikerer at spesialisering krever noe mer utover kun teknisk mestring av ferdigheter, for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Spesialkompetanse

Anestesisykepleieres funksjons- og kompetanseområder spenner over mange områder, til tross for at spesialiseringen er rettet inn mot utøvelsen av anestesi. Dette vil være gjeldende for en rekke andre spesialsykepleierfunksjoner. Noen funksjonsområder er overlappende, mens andre per idag kun er tilegnet anestesisykepleiere, gjennom Norsk standard for anestesi.

For å oppnå alle kompetansemålene beskrevet i Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere er avgrensing til andre spesialsykepleiefunksjoner nødvendig.

Referanser

  1. Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF). Norsk Standard for Anestesi. 2016.
  2. Kirkebøen K, Lindholm E, Ræder J. Valg av anestesimetode og anestesimidler. Tidsskr Nor Legeforen. 2010;130(380).
  3. International Federation of Nurse Anesthetists. Code of ethics, standards of practice, monitoring and education. 2016.
  4. Frenk J, Chen L, Bhutta Z, et al. Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world. Lancet. 2010;376(9756):1923-58.
  5. Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund. Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. Oslo: ALNSF; 2016.
  6. Frank J. The CanMEDS 2005 Physician Competency Framework. Better standards, better physicians, better care. Canada: The Royal College of Physicians and Surgeons of Canada; 2005.
  7. Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF). Bruk av anestesisykepleier i prehospitalt arbeid- en hemmelig tjeneste? 2015.
  8. Flin R, Glavin R, Maran N, al. e. Anesthetists' non-technical skills (ANTS) system handbook. Aberdeen, Scotland: University of Aberdeen; 2003.
  9. Lingard L, Espin S, Whyte S, et al. Communication failures in the operating room: an observational classification of recurrent types and effects. Qual Saf Health Care. 2004;13:330-4.
  10. Flin R, Patey R, Glavin R, Maran N. Anaesthetists' non-technical skills. BJA. 2010;105(1):38-44.
  11. Lyk-Jensen H, Jepsen R, Spanager L, Dieckmann P, Østergaard D. Assessing nurse anaesthetists' non-technical skills in the operating room. Acta Anaesthesiol Scand. 2014;58:794-801.
  12. Flynn F, Sandaker K, Ballangrud R. Aiming for excellence- A simulation based study on adapting and testing an instrument for developing non-tecnical skills in Norwegian student nurse anaesthetists. Nurse Educ Pract. 2017;22:37-46.
  13. Flin R, Paterson-Brown S, Maran N. The Non-Technical Skills for Surgeons (NOTSS) System Hanbook V1.2. Edinburgh: The Royal College of Surgeons of Edinburgh; 2012.
  14. Wevling A, Ålesve C, Nygaard A, et al. Forståelse av ikke-tekniske ferdigheter (ITF) i spesialsykepleie; akutt- intensiv og operasjonssykepleie (AIO). Nordisk Sygeplejeforskn. 2019;9(3).