Vi sier NEI til å fjerne kravet om klinisk praksis før opptak til anestesisykepleierutdanning
Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund, Landsstyret
Nasjonale retningslinjer for utdanning av anestesisykepleiere (RETHOS 3) skal erstatte rammeplanen som tidligere regulerte denne utdanningen. I forbindelse med retningslinjearbeidet foreslår styringsgruppen å fjerne kravet om to års relevant klinisk praksis før opptak til studiene. Anestesisykepleiermiljøet i Norge er samstemte: vi sier nei til at dette kravet fjernes.
Høringssvar. De nasjonale retningslinjene har vært ute på høring. Et samlet fagmiljø på tvers av klinikk og akademia sier nei til å fjerne kravet om klinisk praksis før opptak til anestesisykepleierutdanning.
I høringssvarene utdypes kravet: «Utøving av anestesisykepleie er avhengig av høy kompetanse og evnen til å handle raskt i potensielt livstruende situasjoner. Dette er spesialiserte ferdigheter som forutsetter at man har opparbeidet en viss erfaring med grunnleggende basisferdigheter innen sykepleieobservasjon og –handling. Vi mener det vil være avgjørende for å oppnå læringsutbyttekravene at de har opparbeidet praksis og erfaring gjennom relevant utøvelse av sykepleiefaget». Et annet høringssvar tilføyer: «Studenter rett fra bachelor-studiet, mangler selvstendig erfaring med f.eks. venekanylering, intravenøs behandling, erfaring med observasjon av pasienter i sengepost og håndtering av ulike situasjoner. Dette er kunnskaper som krever modning og erfaring. En helt nyutdannet sykepleier mangler forutsetninger for å ha utviklet det «kliniske blikket», de har ikke rukket å opparbeide erfaring med å vurdere pasienter klinisk, noe som er essensielt i anestesifaget. Det tar også tid å bli trygg på rent praktiske prosedyrer, en anestesisykepleier må kunne utføre disse prosedyrer raskt og ofte i stressende situasjoner hvis pasienten er ustabil.
Det vil si at hvis vi som utdanningssted skal starte med å lære opp helt ferske sykepleiere, vil mye av avsatt tid i praksis gå med til opplæring i elementære sykepleieroppgaver. Da vil vi miste helt nødvendig tid som egentlig skulle være brukt til praktisk anestesiopplæring».
Anestesisykepleie. Norsk standard for anestesi beskriver tilfredsstillende anestesiologisk praksis i Norge (https://www.legeforeningen.no/contentassets/3b9c1b8d438942688b1d9cb46db4278f/norsk-standard-for-anestesi.pdf). Her står det at «Anestesisykepleier er utdannet til selvstendig å kunne gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA I og II), forutsatt at anestesilege har klarert pasienten for anestesi og kan tilkalles ved behov. Anestesisykepleier er utdannet til å samarbeide i team med anestesilege ved anestesi til store operasjoner og pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV), samt overvåke pasienter under regional anestesi, sedasjon og generell anestesi».
Helsedirektoratets høringssvar stiller seg bak vår bekymring. Helsedirektoratets høringssvar på høringsspørsmålet «Er det behov for å spesifisere krav om klinisk praksis for opptak til utdanningen?» lyder:
«Vi ser det som en klar styrke å videreføre kravet om erfaring da dette vil være viktig å ha før de begynner på et utdanningsløp med så høyt krav til rask kompetanseutvikling innen både teknisk krevende og avansert kompetanse. Vi tror det vil være vanskelig å oppnå ønsket nivå på sluttkompetansen innen spesialsykepleie for en nyutdannet sykepleier eller sykepleier med lite relevant erfaring. Dersom et krav om relevant erfaring ikke reguleres av den nasjonale retningslinjen, kan dette åpne for ulik praksis og på sikt gi ulik kvalitet på spesialsykepleiere ut fra utdanningssted. En god ballast fra relevant praksis tror vi vil bidra positivt til gjennomføringsgraden, bedre kandidatenes grunnlag for læring og dermed øke kvaliteten på kandidatene som uteksamineres. Vi vil derfor anbefale å videreføre krav om minimum to års relevant yrkespraksis som grunnlag for opptak til spesialsykepleierutdanning for å sikre nasjonal standardisering, samt sikre at inntakskvalitet på kandidatene som tas opp til studiet ikke kun styres av akademisk karaktersnitt fra bachelor i sykepleie, men også klinisk erfaring».
Vi er bekymret! Å åpne for muligheten til at nyutdannede sykepleiere, uten selvstendig klinisk erfaring, skal kunne gå direkte videre på en utdanning i anestesisykepleie vil etter vår mening utgjøre en risiko med tanke på faglig forsvarlighet. Det vil medføre at nyutdannede anestesisykepleiere får et lavere funksjonsnivå etter endt utdanning. Helsetjenesten er ikke rigget for at disse nyutdannede skal kunne «gå på topp», følge en mentor-ordning eller ha en type «trainee-stilling». Nyutdannede anestesisykepleiere må fylle sin funksjon i operasjonsteamet, og ivareta en anestesisykepleiers funksjoner. Videre vil det bli en stor belastning på veiledere, som må begynne sin veiledning på et helt annet nivå enn tidligere. Tradisjonelt har kandidater som tas opp til utdanning i anestesisykepleie hatt mange års klinisk erfaring før opptak. De senere år har gjennomsnittsalderen blitt redusert, og dermed også den kliniske erfaringen. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet er at denne reduksjonen er merkbar, det er mer krevende og tidkrevende å veilede en uerfaren sykepleier. Dette vil igjen kunne påvirke driften av operasjonsstuene.
Vi stiller spørsmål. Vi stiller spørsmål til i hvilken grad ansvarlige for RETHOS 3 kan gå imot så tydelige tilbakemeldinger fra anestesisykepleiemiljøene?
Landsstyret i Anestesisykepleierne NSF ber med dette ansvarlige for den faglige kvaliteten i helsetjenesten Helseminister Bent Høie og Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Aasheim om å ta dette ansvaret og sikre reell nasjonal standardisering og kvalitet i utdanning av anestesisykepleiere.