Opptakskrav og praksiskapasitet er to forskjellige ting

Operasjonspasienten

Foto: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Den manglende innsikten ble synlig via den todelte agendaen, som var å drøfte problemstillinger knyttet til:

  1. behovet for å utnytte praksiskapasiteten på en mest mulig hensiktsmessig måte
  2. behovet for god samhandling og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og tjenestene når det tas opp studenter til ABIOK-utdanningene (anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreftsykepleie) uten relevant yrkeserfaring

Problemstilling 2 har departementene selv sørget for.

Disse utdanningene har nylig fått forskriftsfestet retningslinjer  (https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjonale-retningslinjer-for-helse--og-sosialfagutdanningene/id2569499/) hvor krav til praksisomfang er definert; 30 uker for ABIO-utdanningene og 15 uker for kreftsykepleie. For anestesi-, barn- og kreftsykepleie spesifiseres det at ferdighetstrening og simulering kommer i tillegg til disse ukene, mens dette kan benyttes som alternativ for inntil to ukers praksis innen intensiv- og operasjonssykepleie. En uformell spørreundersøkelse i Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbunds (NSF) Østfold sin Facebook-gruppe viser at kun 1 av 32 respondenter mener at simulering kan erstatte praksis.

Praksiskapasitet. Med tildeling av ekstra midler over statsbudsjettet til økt antall studieplasser for spesialsykepleiere og pålegg til helseforetakene om å utdanne flere, øker behovet for praksisplasser i spesialisthelsetjenesten. Diskusjonen på dialogmøtet ble forankret i et innlegg i Dagens Medisin (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/08/27/vi-kan-utdanne-langt-flere-intensivsykepleiere-enn-i-dag/), hvor forfatterne påpeker at tidspunktene for praksisperiodene er avgjørende, og at dersom utdanningsinstitusjoner tar opp studenter på ulike tidspunkt kan man doble praksiskapasiteten. Flere av utdanningsinstitusjonene på møtet påpekte at dette ikke er aktuelt på grunn av et behov for å samkjøre ulike masterprogram. Dessuten er det ikke alle helseforetak som har studenter fra ulike utdanningsinstitusjoner.

ABIOK-utdanningene har frem til nå hatt to års relevant yrkeserfaring som opptakskrav. Dette har departementene selv vedtatt å fjerne. Bortfall av praksiskravet vil ikke øke antall spesialsykepleiere; søkertallene til utdanningene har i alle år vært mye høyere enn antall plasser- med praksiskrav! ABIOK-utdanningene forutsetter en basiskompetanse man kun kan oppnå gjennom selvstendig sykepleieutøvelse (og ikke gjennom veiledet praksis på bachelorutdanningen). Et enstemmig anestesisykepleiemiljø ga høringsinnspill på at opptakskravet om to års relevant yrkeserfaring måtte forskriftsfestes (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/05/20/anestesisykepleierne-til-kamp-for-fortsatt-krav-til-praksis-for-videreutdanning/). Dette støttes også av intensivsykepleiemiljøene (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/01/28/et-kinderegg--med-kapasitet/). Likevel ble dette ikke videreført for noen av ABIOK-utdanningene. Begrunnelsen fra departementene er at dette nå kan avgjøres av den enkelte utdanningsinstitusjon, fortrinnsvis i samarbeid med helseforetakene. Dette viser at miljøene ikke har hatt påvirkningsmulighet, det vil kunne gi spesialsykepleiere uten nødvendig sluttkompetanse, og det vil medføre nasjonal variasjon i utdanningene, alle forhold som motstrider mandatet til RETHOS-gruppene.

De to problemstillingene på dialogmøtet kan likevel sies å ha en sammenheng: i en travel hverdag hvor helsepersonell er utsatt for effektivitetskrav og stor pasientpågang oppgir mange veiledere å ha dårlig tid til veiledning, og mange opplever også at de ikke har tilstrekkelig veiledningskompetanse. En undersøkelse utført av Anestesisykepleierne NSF inkluderte 314 veiledere fra hele Norge(https://sykepleien.no/fag/2022/05/praksiskravet-opptak-til-anestesiutdanningen-ma-beholdes). Resultatene viser at 92–96 prosent av veilederne mener at yrkeserfaring som sykepleier er viktig for studentens evne til å tilegne seg ny teori, nye ferdigheter, samarbeide i team og kommunisere med pasienter og pårørende. 97,7 prosent svarte at det å fjerne opptakskravet vil få negative konsekvenser for sluttkompetanse, og 99 prosent svarte at det vil få negative konsekvenser for dem selv som veiledere. Praksiskapasiteten styres blant annet av at tilstrekkelig antall spesialsykepleiere påtar seg å være veiledere. Økt belastning vil ikke øke antall frivillige veiledere! I tillegg vil en slik endring medføre økt tidsbruk til veiledning, som igjen vil gå ut over effektiviteten i avdelingene.

En annen sentralt ting som ikke sto på møteagendaen var utfordringen med lærerkapasiteten, som igjen påvirker utdanningskapasiteten. For å utdanne flere ABIOK-sykepleiere trenger vi flere lærere med master, doktorgrad og professorkompetanse. Departementene har ikke lagt inn dette behovet i sine «regnestykker».

Hvordan sikre nok spesialsykepleiere? Det er viktig å finne gode løsninger for å sikre helsetjenestene de spesialsykepleierne de har behov (https://khrono.no/spesialsykepleierutdanningene-strider-mot-sentrale-foringer-og-regelverk/684380). Men: det kan ikke gå ut over kvaliteten på utdanningene. Mine anbefalinger er derfor:

  1. Det er ingen skam å snu: gjeninnfør opptakskravet om to års yrkeserfaring før ABIOK-utdanning
  2. Sørg for at spesialsykepleiere får ta utdanning i veiledning, tilrettelagt med lesedager, fri for skoledager og ekstra lønn for (og tid til) å veilede
  3. Mange steder utarbeides modeller for praksisoppfølging, som at studenter går to og to sammen (tospann), kombinasjonsstillinger med ansatt lærer til praksisoppfølging ol- her kan vi lære av hverandre
  4. Vurder alternative tidspunkt for praksisperioder som et samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt (dette ble oppgitt på dialogmøte som tiltak med god effekt på utdanningskapasiteten)
  5. Sikre lærerkapasiteten gjennom økte bevilgninger til doktorgradsløp for spesialsykepleiere