Sammen med nestleder i Norsk sykepleierforbund deltok Helsesykepleierne NSF på høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen.
Kanskje ikke så overraskende var kommuneøkonomi det viktigste tema for denne høringen for oss. Her kan dere lese vårt innspill til komiteen.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt, universell og gratis lavterskel helsetjeneste for alle barn og unge fra 0 til 20 år. Tjenesten er en sentral del av kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid og den eneste offentlige tjenesten som møter barn under 1 år. Det er i dag 14 faste konsultasjoner mellom 0-5 år.
For å finne de som trenger hjelp må vi møte ALLE systematisk gjennom hele oppveksten.
Derfor er finansieringen av denne tjenesten avgjørende, på samme måte som barnehage og skole. God helse skapes ikke i helsetjenesten, men i samfunnet der folk lever livene sine.
Dagens finansieringsmodell gir mindre forutsigbarhet for kommunene og større usikkerhet for tjenesten. Vi ser allerede konsekvenser i form av kutt, ubesatte stillinger, redusert tilgjengelighet og lengre ventetid på oppfølging. Dette skjer samtidig som forventningene til kommunenes arbeid med psykisk helse, inkludering, tverrfaglig samhandling, forebygging og tidlig innsats øker.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er ikke en tjeneste som kan bygges opp og ned etter økonomiske svingninger i kommunene. Den er avhengig av stabile fagmiljøer, langsiktig kompetansebygging og forutsigbar bemanning. Usikkerheten forsterkes ytterligere ved at tidligere øremerkede midler nå inngår i det kommunale forebyggingsprogrammet for barn og unge. At programmet vokser, er ikke det samme som at tjenesten styrkes.
For oss handler dette om mer enn organisering av tilskuddsordninger. Det handler om hvorvidt kommunene har økonomiske rammer som gjør det mulig å opprettholde en tjeneste som er dokumentert viktig for tidlig innsats, folkehelse og utjevning av sosiale forskjeller.
Vi vil derfor oppfordre komiteen til å be regjeringen sikre en fast statlig finansiering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Videre mener vi at midler som skal gå til tjenesten må kunne følges og dokumenteres, slik at Stortinget og kommunene vet om ressursene faktisk bidrar til den bemanningen og tilgjengeligheten som var forutsatt.
Vårt budskap er enkelt: Bevilgningene må kunne spores, effektene må kunne dokumenteres, og finansieringen må være stabil nok til at kommunene kan bygge en sterk og bærekraftig tjeneste over tid.