Veien videre for tidligere styremedlemmer i Intensivsykepleierne NSF

avgått styre insf

Paula Lykke

Verv og bakgrunn i INSF:
Kort om min bakgrunn, ferdig utdannet sykepleier 1997 (Aker sykepleierhøyskole/ Høgskolen i Oslo), og videreutdanning fra HiO (Høgskolen i Oslo). Jeg har ikke hatt mange verv i Intensivsykepleierne NSF, men har hatt et viktig verv. Var leder fra 20.september 2017 til 1. mai 2023.

Hvordan har det vært å være i styret i INSF?
Det har vært en sjelsettende opplevelse og noe av det viktigste jeg har gjort i min karriere. Jeg har vært leder i tre ulike perioder, og det har vært viktig for meg å både videreføre det tidligere ledere har lagt som grunnlag og å videreutvikle organisasjonen.

Hva er veien videre for deg?
Jeg jobber nå i et prosjekt hvor Nasjonal Helse- og samhandling plan er hovedfokus. Sykepleie kommer alltid til å ha en sentral plass i spesialist- og kommunehelsetjenestene. Det er viktig at vi som organisasjon er med på å bidra til at pasientene får den sykepleien og omsorgen de har behov for, og krav på. Derfor er det viktig for meg at jeg igjen har en mulighet til å være med for å påvirke beslutningsmyndigheter og politikere til å ta de rette beslutningene.

Hvor ser du INSF om 10år?
Jeg ser for meg at Intensivsykepleierne fortsatt er med på å sette intensivsykepleie i sentrum og være med på å styrke intensivfaget slik at alle intensivpasienten får forsvarlig behandling.

Anniken Maamoen

Verv og bakgrunn i INSF: 
Lokal styreleder i Oslo i 6 år, kongressansvarlig i landsstyret i 2 år. Stiller nå videre som leder for Nominasjonskomiteen. 

Hvordan har det vært å være i landsstyret i INSF? 
Lærerrikt, utviklende, givende, netverksbyggende og engasjerende.

Hva er veien videre for deg? 
Jeg går ut av INSF landsstyre på grunn av ny jobb som lar seg vanskelig kombinere med vervet som kongressansvarlig. Ved siden av min jobb som intensivsykepleier på Generell Intensiv 1 ved Oslo Universitetssykehus er jeg nå ansatt i en stipendiatstilling (50%).

Skal de neste 6 årene utforske hvilke faktorer ved arbeidsmiljøet som påvirker rekruttering og bevaring av leger og sykepleiere på intensivavdelingen. Har vært aktiv i INSF (tidligere NSFLIS) i mange år nå og engasjert meg for vårt fantastiske yrke, våre rettigheter og vilkår. Med dette PhD-prosjektet kan jeg virkelig få lov til å jobbe for og med det samme, men med en mer akademisk tilnærming og forhåpentligvis kunne bidra til mer kunnskap om et stadig økende problem. 

Hvor ser du INSF om 10 år? 
Vi er en av de største faggruppene i NSF og er også en av de få gruppene som fortsatt vokser år for år. Jeg vil tro at gruppen er på godt over 4000 medlemmer innen 2033 og jeg har også stor tro på at vi endelig har vunnet frem og bidratt til at landets intensivsykepleiere har fått sin etterlengtede og fortjente spesialistgodkjenning.

Mats Aleksander Kinn-Mikalsen

Verv og bakgrunn i INSF:
Nestleder og medlemsansvarlig i Hordaland i 2 år. Kasserer i landsstyret i 2 år. 

Hvordan har det vært å være i landsstyret i INSF?
Svært engasjerende og lærerikt. Jeg har knyttet kontakter og bygget nettverk som jeg ikke ville hatt om jeg ikke hadde begitt meg ut på disse vervene. Jeg har fått en unik innsikt i hvilken påvirkningskraft en faggruppe som INSF kan ha på større politiske beslutninger. Jeg har fått en følelse av å være en del av noe viktig, og som utgjør en forskjell for våre medlemmer – som igjen utgjør ryggraden i helseberedskapen for kritisk syke i landet vårt. Jeg har utviklet større faglig integritet. Jeg har blitt kjent med utrolig fine folk, som er å anse som venner for livet. 

Hva er veien videre for deg?
I juni startet jeg som seksjonsleder for Nyfødtintensiv på Sykehuset Østfold Kalnes og ser for meg å bruke tid på å bli kjent med min nye rolle. Derfor var det naturlig å tre ut av vervet i landsstyret nå. Jeg tenker at dette er en begrenset pause og at jeg ser for meg å stille til valg om to år. I mellomtiden skal jeg bidra sammen med mange andre fantastiske kollegaer til å lage en storartet intensivkonferanse i Østfold i 2024. Mitt engasjement for INSF er fortsatt sterkt og jeg har mye uoppgjort. Jeg tenker også at det er viktig at ledere er representert i verv i landsstyret i fremtiden.

Hvor ser du INSF om 10 år? 
INSF er om 10 år fortsatt en av de store robuste faggruppene i NSF. Vi har fortsatt medlemsvekst og er fortsatt en sterk bidragsyter for å få faget vårt og relatert forskning ut til våre medlemmer. I tillegg har vi fått gjennomslag for spesialistgodkjenningen sammen med en bemanningsnorm, som har skapt bedre arbeidsforhold for den enkelte intensivsykepleier og bidratt til at vi står lengre i jobb. Vi jobber fortsatt med utfordringer knyttet til hvem og hvor mange spesialister som skal jobbe på intensivavdelingene, og med å sørge for at landet har en reel intensivberedskap.

Vi er like stolte da, som nå, over faget vårt, og er enda sikrere i vår sak om at pasienten skal ha en intensivsykepleier (spesialist) ved sengen, og jobber hardt for å få politikere og ledere til å anerkjenne dette for fremtiden. 

Mathilde Christensen

Verv og bakgrunn i INSF:
Styremedlem i INSF Rogaland. Internasjonal kontakt i landsstyret INSF i 6 år.

Hvordan har det vært å være i landsstyret i INSF?
Faglig spennende, gøy og viktig. Min tid i landsstyret har vært en tid hvor intensivsykepleiere har blitt en mer synlig og anerkjent profesjon i samfunnet både her i Norge og på verdensbasis. Som internasjonal kontakt har jeg fått et stort nettverk og jeg har jobbet for at vi er en aktiv bidragsyter i EfCCNa og i WFCCN. Norsk intensivsykepleie er langt fremme i skoen. Både i utdanningsløp og klinisk. Vi har noen av de beste støtteordningene under utdanning og vi har mastergrad (selvfølgelig), men det er ingen selvfølge. I tillegg gir vi intensivsykepleie av topp kvalitet med noe av de høyeste overlevelsesrater i verden. Det hadde ikke vært slik uten intensivsykepleiere som deg og meg, og jeg er stolt over at jeg har fått lov til å representere norske intensivsykepleiere som internasjonal kontakt. 

Hva er veien videre for deg?
Jeg har foreldrepermisjon nå. Videre fortsetter jeg med mitt PhD prosjekt "Ungdom som pårørende til intensivpasienten" på UiA. I tillegg jobber jeg 25% på intensivavdelingen i Arendal. Jeg vil fortsette å være en synlig bidragsyter til intensivsykepleieforskning og jeg ønsker å engasjere meg i Intensivsykepleierne NSF i fremtiden. 

Hvor ser du INSF om 10 år? 
Da er spesialistgodkjenningen på plass for flere år siden. Vi engasjerer oss fortsatt for å fremme intensivsykepleieres særegne kompetanse i samfunnet, media og politisk. 

Vel blåst, og lykke til videre!