Usolidariske signeringsbonuser?

Ida Høiby

Ida Høiby er fylkesleder i NSF Innlandet

Det korte svaret er: NEI! – Selvsagt ikke.

Sykepleiemangel er en alvorlig utfordring for de som skal sørge for en forsvarlig helsetjeneste i Innlandet.  Både sykehus og kommuner opplever det problematisk å rekruttere sykepleiere.

I media i høst har det av toppledere i enkelte kommuner blitt beskrevet som usolidarisk og lite bærekraftig å bruke signeringsbonuser for å rekruttere sykepleiere. Det oppfordres til måtehold i en hardt presset tjeneste, som trenger å få dekket alle sykepleier stillinger.  I dagens situasjon er vi redd for at mange kommuner på denne måten sparer seg til fant.

Det fremstår selvmotsigende å mane til måtehold, igjennom ord som bærekraft og solidaritet.  Spesielt med tanke på den utstrakte bruken av overtid og kostbar innleie fra vikarbyråer som preger store deler av det norske helsevesenet.  

Tvert imot er signeringsbonuser noe som er både bærekraftig og solidarisk for et godt helsevesen.  Det er bærekraftig av den enkle grunn at det vil rekruttere sykepleiere dit behovet er størst. Det vil kanskje også rekruttere tilbake sykepleiere som har forlatt yrket.

Bærekraft er å imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner.  Det vil være bærekraftig i også i forhold til tydelig verdsetting av yrket.  Økt verdsetting vil føre til at flere søker seg inn i yrket.

Sykepleiermangel i seg selv er ikke bærekraftig fordi det utløser en negativ spiral, hvor det er pasientene som blir tapere.  Mangel på kompetanse gir en helsetjeneste som ikke er bærekraftig for pasientene fordi det gir en dårlig helsetjeneste. I Nova rapporten fra 2020 «En utvikling må snus»  forteller sykepleierne hvordan sykepleiemangel som fører til underbemanning gjør at sykdomstilstander til eldre utvikler seg til å bli mer alvorlige.  Ganske enkelt fordi sykepleierne ikke har god nok tid til tilsyn av pasientene.  Pasientene rapporterer også utilfredshet med tjenestene, fordi konsekvenser som trykksår og vekttap oppstår.  

Hver dag vi sykepleiere kommer på jobb, ønsker vi å yte sykepleie av høy kvalitet!  Når vi forsøker å adressere ansvaret blir vi møtt med mange ord og lite handling. Signeringsbonuser ett av tiltakene vi etterlyser.

Det er ikke bærekraftig når helsetjenestene bruker enorme summer hvert år på overtid. Overtidsbehov som er utløst på grunn av høyt sykefraværet eller mangel på sykepleiere.  Det er lett å skylde på pandemien. Ikke glem alle årene med trange budsjetter i helsetjenestene ført til offensive omstillingsprosesser. Nedtak av senger og helsepersonellstillinger, i et Innlandet med en befolkning som vil ha et stadig økende behov for helsetjenester.

Det er lett å snakke om bærekraft sett ut fra ulike perspektiver, men å bruke det som et motargument for rekruttering til sykepleiere vil virker mot sin hensikt. Vi sykepleiere kjemper hver dag for å opprettholde en god helsetjeneste i en hverdag med høy arbeidsbelastning. Vi gjør det for å dekke behovet til pasientene, og vi gjør det med en sterk følelse av solidaritet.

Sykepleie er et kvinnedominert yrke. Over halvparten av alle yrkesaktive kvinner jobber i kvinnedominerte yrker.  Dette er yrker som typisk er i helsevesenet, og som har et signifikant fellestrekk;  -en inntekt som er 20 % lavere enn menn i tilsvarende yrker.   15. november er likelønnsdagen. Fra den dagen jobber vi i kvinnedominerte yrker i praksis gratis ut året, fordi vi ikke verdsettes like høyt som mannsdominerte yrkesgrupper.  Hvor er solidariteten for kvinnedominerte yrker?

Så, til beslutningstagere i helsetjenesten:  -Vær så snill ikke å bruke bærekrafts- og solidaritetsbegrepet til å frasi dere ansvaret for å ha gode rekrutteringsvilkår for helsepersonell som sykepleiere.  Det er nødvendig for å sikre en god helsetjeneste for innbyggerne.