Har du tenkt på hva slags beskyttelse du har på jobb? Jeg mener ikke sko og hjelm og andre fysiske tiltak som kan være naturlig i bransjer som produserer varer, men har du vern i form av en kultur som tar vare på deg når du er «overloaded» av emosjonelle og relasjonelle utfordringer? Vet du at du kan bli syk av for mye menneskelig kontakt? - Dette må jeg forklare litt mer!
Utmattende medfølelse
Vi har verdens fineste jobb der vi opplever mening i å hjelpe andre mennesker. Vi er til stede for å hjelpe dem å mestre sin sykdom, lindre og støtte. Vi er med på å redde liv, eller sørge for en verdig død når det er alternativet. Men det krever noe av oss.
«Belastningen knyttet til det å være eksponert for andre mennesker kan utgjøre så mye som 30-40% av sykefraværet blant dem som jobber i førstelinja i det offentlige». Uttalelsen er fra KLP sin arbeidslivsrapport og fra Solveig Osborg Ose og Hans Jacob Busch som har forsket på langtidsfravær for dem som jobber med stor emosjonell belastning. Sjekk gjerne denne artikkelen på KLP sin side: https://www.klp.no/med-hjerte-pa-jobben/nar-jobben-er-a-hjelpe
Vi får altså «compassion fatuige». Noe som kan være nytt for mange at «utmattende medfølelse» kan være prisen for å bry seg!
Avdekk de riktig risikofaktorene
Mannsdominerte yrker som politiet og forsvaret har systemer som fanger opp slike belastninger, noe resten av offentlig sektor ikke har klart å bygge opp i like stor grad. Er det et system for godt HMS arbeid på din arbeidsplass, og får du anledning til å restituere deg etter krevende situasjoner?
Det har i de siste årene blitt mer fokus på at HMS arbeid i sykehus og kommunale helsetjenester er noe helt annet enn HMS arbeid i industri, bygg og anlegg. Flere har blitt bedre på rutiner rundt vold og trusler, seksuell trakassering og håndtering av konflikter. Men det gjenstår fortsatt mye jobb for å avdekke de riktige risikofaktorene i vårt yrke. Hva er egentlig den reelle risikoen og hvilken nettobelastning over tid er du utsatt for – den akkumulerte belastningen.
Jeg skal forklare med Solveig Osberg Ose og Hans Jacob Busch sine ord fra boka deres «HMS i offentlig sektor»: «Vi kan tenke på denne akkumulerte belastningen som et glass eller beger som gradvis fylles med dråper av en væske. Dersom det ikke forhindres at stadig nye dråper fylles i begeret, vil begeret til slutt bli for fullt, og væsken renner over kanten. Et langtidssykefravær oppstår typisk når noen har gått med høy belastning over tid, og ikke har fått restituert seg tilstrekkelig i arbeidshverdagen. Vi kan lett tenke oss at selv om vi har ulike størrelser på begrene våre (tåleevne) og at dråpene kommer i ulike størrelser (grader av belastning), vil det for alle før eller senere flyte over dersom nettobelastningen stadig akkumuleres.»
"Lade-kultur"
I vår kontakt med mennesker har vi sett bort fra mange risikofaktorer. Har du vern på jobben i form av en «lade-kultur»?
Når vi nå etter hvert blir klar over betydningen av relasjonelle og emosjonelle belastninger, så har vi også ansvar for å redusere risikofaktorene. Dette kan gjøres ved å legge inn pauser, bli tatt vekk fra arbeidsoppgaven en liten periode, ha systematiske samtaler med kollegaer eller andre tiltak som gjør at vi får den restitusjonen vi har behov for. Spesielt viktig er det i ei førjulstid der en helhetsbelastning av alle gjøremål hjemme og på jobb, gjør at toleransevinduet ditt blir veldig smalt.
Arbeidsgivers oppgave er å avdekke risikofaktorene og sikre en systematikk i HMS arbeidet i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte. Din oppgave kan være å se dine kollegaer. Kanskje den nye, ferske sykepleieren som har stått i for mange utrygge oppgaver trenger en prat med akkurat deg i dag. Hjelp ham eller henne med å tømme ut av begeret.
Vær bevisst egen helse
I adventstida har jeg begynt å følge psykolog Jan-Martin Berge sin julekalender på Instagram. (psykologberge). I luke 13 tar han opp nettopp dette med toleransevindu og stress. Fire råd fra ham er dette: Finn de plassene som gir deg restitusjon slik at du øker toleransevinduet ditt. Ta pauser og prioriter søvn. Søvn er helsefremmende og er en viktig forebyggende faktor. Det siste punktet er tilhørighet. Ta deg tid til å ta vare på relasjonene til dine nærmeste.
Dette er gode råd for å passe på oss selv, men også en del av helhetsbildet en leder må se på når det skal arbeides med risikofaktorene i et arbeidsmiljø. Har vi en helsefremmende turnus og er arbeidstidsordningen lagt opp slik at vi forebygger sykefravær? Har vi de «verneskoa» på som faktisk reduserer risikoen for å akkumulere belastningen på helsa vår. Vi har alle et ansvar for hverandre, men leder, i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, har ansvar for det systematiske arbeidet.
Vær bevisst på hva som gir deg og din helse et vern i et langt arbeidsliv, og vær med på å løfte fram utfordringen med relasjonell og emosjonell belastning. Snakk om hva som skal til for å lade opp batteriene igjen. Og vit at gode kollegaer er med på å beskytte immunsystemet ditt og gir både deg og kollegaen bedre helse! Det er altså ikke så dumt å ta seg tid til å bry seg litt ekstra.
Riktig god jul og husk å bruke verneskoa!