Neste uke faller dommen over Sykehuset Østfold og deres håndtering av at tvisteløsningsnemnda ga medhold til 4 sykepleiere som hevdet fortrinnsrett. Sykehuset Østfold responderte med å prøve ut vedtaket for retten. Med sykehusdirektør Hege Gjessing i spissen, saksøkte de altså sine egne ansatte da de var uenig i nemndas vedtak. Dette i seg selv har blitt mye omdiskutert. Ragnhild Bø Raugland skriver på Jurist.no: «En arbeidsgiver har et til dels ulovfestet, overordnet omsorgsansvar for sine medarbeidere.». Jeg, for min del, trodde ikke mine egne øyne da jeg selv leste det som ansatt på sykehusets egne hjemmesider. Dette var sånn jeg trodde de gjorde i USA! Men her skjer det på min egen arbeidsplass! I Norge, hvor den norske modellen alltid har vært et eksempel på hvordan partssammensatt samarbeid og gjensidig respekt har gitt oss et trygt og godt arbeidsliv. Helt ærlig så skammet jeg meg litt!
Men Sykehuset Østfold sitt søkmål nådde omtrent ikke retten da det ble avvist på grunn av en saksbehandlingsfeil av Sykehuset Østfold! Pinlig! Sykehuset valgte å ikke anke, men sykepleierne gikk til motsøksmål. Saken gikk over 3 dager fra og med 8. februar. Med bistand fra NSF sine advokater fremmet de fire sykepleierne Ann Christin Skrøder, Maria Worren Vågsholm, Agnethe Karlsen og Elin Gunther Johannessen sin sak. De vil fortsatt ha heltid og rett til å jobbe hele sin stilling, med sitt fagfelt og på sin avdeling: nyfødt intensiv. Vi i politisk ledelse fulgte hele rettsaken som tilhørere. Det var både nært, sårt, provoserende og tankefullt.
Denne gangen var det de fire sykepleierne som gikk til motsøksmål
De fire sykepleierne forklarte seg først. De la vekt på at de har ønsket heltid over lengre tid. I tillegg til hvor viktig det er for faglig forsvarlighet, at de får utøve sin spesialkompetanse på sitt spesifikke fagfelt. Arbeidsgiver mener nemlig at de kan jobbe 25 % i bemanningsavdeling, og da ha ca 1 vakt i uka på andre avdelinger. Spesielt godt var vitnesbyrdet fra en kollega. Den har prøvd å jobbe kombinert med 25 % i bemanningsavdeling, og som selv kjente på og tok opp, at det opplevdes som uforsvarlig. Nå er jo ikke jeg objektiv i denne saken, men denne dagen var en god dag i retten. Det faglige perspektivet fremstod som svært pålitelig og fast.
Sykepleierne ble presset hardt fra Sykehuset Østfold sine advokater: «Har du ingen forståelse for at arbeidsgiver måtte få prøvd denne saken for retten?». Spørsmålet kom til alle fire svært kontant og førende (jeg opplevde det som hersketeknikk). Det var da sterkt å høre en av sykepleierne svare like kontant: «Jeg forstår at dere var uenig i vedtaket. Men at dere saksøkte oss, den forstår jeg ikke!».
Arbeidsgiver forsvarte seg med styringsrett og økonomi
Hege Gjessing var første vitne fra arbeidsgiversiden. Det var ingen tvil om at det var både godt innøvd og utprøvd retorikk som lå bak. Det hele var godt regissert. Hun bedyret at hun også er opptatt av heltid. De hadde jo tross alt satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på dette fremover (initiert av foretakstillitsvalgte for å bøte på søksmålet). Men hun som ny, ambisiøs og bekymret direktør kan ikke strekke seg lenger i heltidskampen enn det rammene tillater. Hun fremstiller det altså som umulig å gi mer heltid under de gitte forutsetningene. For å direkte sitere henne: «Det videre arbeidet rundt heltid lar jeg være opp til partene å løse».
Det er nettopp dette som provoserer meg. Hun fremstiller seg selv som nesten mekanisk bundet til masten i heltidsdiskusjonen. Hun erklærer seg altså falitt frem til partene finner en bedre løsning! Men samtidig tar hun ganske drastiske steg som viser tydelig arbeidsgiverpolitikk, og saksøker sine egne ansatte! Hun tar med det et standpunkt rundt egen ansattpolitikk, tvisteløsningsnemnda, og loven som gir nemndas vedtak kraft. Dette er ambisjonene og politikken til en ambisiøs sykehusdirektør, ikke en kneblet daglig leder som ikke vet sine arme råd!
Jeg faller heller ikke for hennes plutselig bekymring overfor de ansatte som hun er glad for å høre har blitt støttet av NSF. Det er hennes svar til de fire sykepleierne som har påpekt den manglende støtten fra arbeidsgiver. De ble lovet støtte og omsorg fra arbeidsgiver, men de fire sykepleierne ble møtt med det motsatte. Deres ledere har sagt de ikke vet noen ting, og en av sykepleierne fikk til og med beskjed om å komme på politistasjonen for å hente sin egen stevning. Videre bedyret Gjessing hvor viktig styringsretten er for å kunne forvalte sine egne ansatte og avviste nesten blankt argumentene rundt faglig forsvarlighet. Men det hele var godt levert med presisjon.
Det var flere andre som vitnet fra begge sider
Det var også andre som vitnet. Fra arbeidsgiversiden kommer det gjentatte ganger opp problemet med at sykepleiere kun vil jobbe tredje hver helg. Det blir flere ganger påstått at dette er hjemlet i avtaleverket, noe som ikke stemmer. NSF advokaten poengterer dette for retten. Spesielt interessant er det at det fra arbeidsgiver blir hevdet at ordninger med ekstra helger som kun binder for et år er for lite forutsigbart. Sykehusene går nesten under dersom alle sykepleiere skal ha full stilling uten å jobbe annenhver helg. En av sykepleierne som hevder fortrinnsrett har jobbet annenhver helg i over 5 år uten at det førte til heltid. Dessuten gir ikke hyppige helger særskilt høyere stillingsprosent. Å gå fra hver 3. til hver 2. helg gir nemlig kun en økning med 5-7 % stilling. For ikke å snakke om hva det gjør med velferd og fritid hos den ansatte.
Hovedtillitsvalgte, foretakstillitsvalgte og plasstillitsvalgte vitnet også. De beskrev en utfordrende prosess der arbeidsgiver ikke vil gå i dialog. Ikke minst en strevsom og hard prosess både for avdelingen og de ansatte. Dette har satt dype spor. Det gjør noe med de ansatte når arbeidsgiveren du har tiltro til, begynner å spise sine egne. Dette har ikke bare gått utover de fire sykepleierne, men også hele klinikken har kjent på den dårlige stemningen.
Heltid og likestilling
Avslutningsvis er det viktig å poengtere at denne saken ikke bare er viktig for sykepleiere landet over, men også for likestillingsarbeidet i sin helhet. Bent Høie har selv sagt at det skal tilstrebes fulltid i helsesektoren. Allikevel jobber over 40 % av sykepleiere i turnus deltid, og på nyfødt intensiv på Sykehuset Østfold, har 4 av 56 ansatte heltid! Dette er et så systematisk problem at Stortinget vedtok endringer i likestillingsloven i 2019. Loven krever nå at arbeidsgiver jobber systematisk med å motvirke deltid fordi dette anerkjennes som et viktig likestillingsproblem. Så skjønner jeg at dette er en sammensatt problemstilling. Men det minste man kan forvente av en arbeidsgiver, er at de i hvert fall ikke prøver å motvirke likestilling og heltid med søksmål!
Jeg er utrolig stolt over de fire sykepleieren som har hevdet sin rett, delt sin sak og stått opp imot en stor og velbemidlet arbeidsgiver. (Midlene de har brukt til søksmålet er jo tross alt skattebetalernes penger). Uansett hva sakens utfall neste uke blir, har de fått belyst en utrolig viktig og prinsipiell sak for det norske arbeidslivet og for likestillingen i samfunnet. På vegne av NSF og alle sykepleierne i Norge – Takk, vi heier på dere!
Dag Werner Larsen
Nestleder
NSF Viken