Om NSF Student

50 Sykepleierstudenter som vinker

Hvem er NSF Student?

NSF Student er en del av Norsk Sykepleierforbund (NSF) og representerer alle bachelorstudentene som er medlem av NSF. NSF jobber for sykepleierstudenters rettigheter og studiehverdag, og representerer sykepleierstudenter fra alle studieinstitusjonene i Norge.

På NSF Students årsmøte, som arrangeres hvert år, velges det en leder og en nestleder av studentstyret som sitter på heltid for å jobbe for sykepleierstudenters studiehverdag og vilkår, både i undervisningen, praksis og generelt i deres studiehverdag.

NSF Student er også representert i alle fylker i Norge. Det vil si at du har representanter i hvert fylke som representerer deg inn i Norsk Sykepleierforbund. Du finner mer informasjon om disse og årsmøtet lengre ned på siden.

  • I 1998 vedtok Landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund (NSF) å endre vedtektene slik at sykepleierstudenter også kunne bli medlem. Sykepleierstudentene hadde også tidligere samarbeidet tett med NSF, men da gjennom Landslaget for norske sykepleierstudenter (LNS), en selvstendig organisasjon uten formelle rettigheter i NSF.

    Landsmøtevedtaket var historisk på den måten at NSF ønsket at sykepleierstudentene skulle være medlemmer med stemmerett i fylkesstyrer og forbundsstyre. Fortsatt er det mange organisasjoner som bare gir sine studenter observasjonsstatus uten stemmerett, NSF var tidlig ute med å ta studentene på alvor. I alle fylkesstyrer, og i forbundsstyret, fikk studentene én representant. Studentenes øverste organ, Landsrådet, møttes fire ganger i året og bestod av de 19 fylkesrepresentantene samt et arbeidsutvalg som ble valgt på årets første Landsråd. Arbeidsutvalget bestod av leder, nestleder og tre medlemmer.

    Antallet studentmedlemmer i NSF vokste kraftig, og i 2006 ble studentorganiseringen i NSF utvidet. Årsmøtet med om lag 100 studenter fra alle studiesteder erstattet nå Landsrådet med 19 fylkesrepresentanter. Studentstyret med leder, nestleder og 5 medlemmer erstattet det gamle arbeidsutvalget.

  • Kjønnsnøytrale yrkestitler

    Under Norsk Sykepleierforbund sitt landsmøte 2015 la to studentdelegater frem ideen om kjønnsnøytrale yrkestitler. Etter mye debatt, gikk landsmøtet med på dette. Noe som blant annet resulterte i at tittelen "helsesøster" gikk over til å hete "helsesykepleier" januar 2019.

    Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi

    NSF Student tok i 2011 initiativ til en frivillig kandidateksamen for 3. års studentene vi hadde fått tilbakemeldinger fra medlemmene om manglende testing i viktige fag, samt store variasjoner i undervisning- og vurderingsformer.

    Dette resulterte til slutt i nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.

    Karakterkrav

    NSF Student har i mange år kjempet for innføring av karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningen. Dette er noe sykepleierstudenter selv har ment er viktig og riktig å innføre. Vi ønsker ikke å ekskludere noen spesifikke faggrupper med disse kravene. Det vi ønsker er å få kvalifiserte søkere inn i yrket.

    Det er fremdeles like under 13.000 kvalifiserte søkere til 5150 (2020) studieplasser. Alle disse kommer med ulik bakgrunn. Noen kommer rett fra videregående, mens andre har erfaring fra helsetjenesten. Samtidig som NSF Student har fått innført karakterkravet om 3 i norsk og matematikk, ser man at ved de fleste utdanningsinstitusjoner kreves et høyt poengsnitt for å komme inn. Dette handler ikke om høye karakterkrav, men mengden søkere som trekker snittet opp.

    Strengere krav og høyere karaktersnitt kan være med på å skape en ny kultur innen sykepleierstudiet og øke andelen som fullfører.

    Språk og matte kunnskaper er viktige element i fagfeltet til sykepleiere. De skal dokumentere, veilede og undervise. Gode matte kunnskaper eg viktig da sykepleiere skal kunne regne ut medisiner pasienten skal ha. Ved enkelte utdanningsinstitusjoner stryker hele 6 av 10 studenter på medikamentregning eksamen.

    NSF student mener kompetansen studentene har ved studiestart er av stor verdi, og at man ikke skal være redd for å stille krav til en yrkesgruppe som har så stort ansvar som sykepleier. Et høyere opptakskrav vil ikke gi færre sykepleiere totalt sett, slik enkelte har fryktet lenge.

    Forsking viser at det er ei klar sammenheng mellom opptakskrav, frafall og gjennomføringsevne. Inntaknivå har direkte påvirkning på sluttkompetansen etter fullført utdanning.

    Under NSF sitt landsmøte i 2015 vedtok også moderorganisasjonen å kjempe for innføring av karakterkrav 3 i norsk og matematikk, noe som endelig trådte i kraft fra opptaket i 2019.

    Veilederkompetanse

    NSF Student har i mange år arbeidet for at sykepleiere som veileder sykepleierstudenter i praksis, skal ha formell veilederkompetanse for dette. Når rammeplanen for sykepleierutdanningen skulle revideres, gav NSF Student innspill på dette. Noe som resulterte i at praksisveiledere nå skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.

    Vi kjemper fremdeles for at veiledere skal ha kompetanse til å veilede og under NSFs landsmøte i 2019 ble også følgende vedtatt:

    • Praksisstudier skal sikres gjennom krav til, og ansvar for innhold, vurdering og kvalitet - veiledere i sykepleiepraksis må sikres veiledningskompetanse og rammevilkår slik at de blir i stand til å gi studentveiledning
    • Kontaktsykepleiere med ansvar for veiledning av studenter i praktiske studier skal ha en økonomisk godtgjøring.
    • Sykepleiestudenters veileder i praksis skal være autorisert sykepleier
    • Nyutdannede sykepleiere skal sikres veiledning og oppfølging

    *Økonomisk kompensasjon for veilederkompetanse kom også gjennom i NSFs lønnsoppgjør 2020, noe som nå skal fremforhandles lokalt.

    NSF Student kjemper nå sammen med NSF for at dette skal bli en realitet.

  • 2021-2022:

    Studentleder: Edel Marlèn Taraldsen
    Studentnestleder: Sigrid Husøy Larsen

    2020-2021:
    Studentleder: Edel Marlèn Taraldsen
    Studentnestleder: Kent Hanssen

    2019-2020:
    Studentleder: Ingvild Berg Lauritsen
    Studentnestleder: Martin Ottesen Wichstad

    2018-2019:
    Studentleder: Trine Skaar (juni 2018 - februar 2019)
    Sebastian Dahl (februar 2019 - juni 2019)

    Studentnestleder: Sebastian Dahl (juni 2018 - februar 2019)
    Vegard Henden (februar 2019 - juni 2019)

    2017-2018:
    Studentleder: Christian Strømnes
    Studentnestleder: Kristin Werner

    2016-2017:
    Studentleder: Cathrine Tallaksen Svendsen (juni 2016 - februar 2017)
    Thea Martine Olsen (februar 2017 - juni 2017)

    Studentnestleder: Thea Martine Olsen (juni 2016 - februar 2017)
    Joakim Stubberud (februar 2017 - juni 2017)

    2015-2016:
    Studentleder: Mia Andresen
    Studentnestleder: Stephanie Bahl

    2014-2015:
    Studentleder: Mia Andresen
    Studentnestleder: Silje Linnerud

    2013-2014:
    Studentleder: Stian Aasoldsen
    Studentnestleder: Margrete Kanstad

    2012-2013:
    Studentleder: Kine Bentzen
    Studentnestleder: Eirik Aldrin

    2011-2012:
    Studentleder: Anna Mohn Sneve
    Studentnestleder: Eivind Sogn

    2010-2011:
    Studentleder: Bård Nylund
    Studentnestleder: Kristine Katerud

Hvorfor bør jeg bli medlem?

Ti gode grunner til å være medlem i NSF Student

  1. Som medlem har du representanter som jobber for å forbedre både utdanningen og studiehverdagen din.
  2. Medlemskapet gir større mulighet til å påvirke både utdanningen og arbeidsforholdet ditt, både under og etter utdannelsen.
  3. Det er Norsk Sykepleierforbund som sitter ved forhandlingsbordet når dine lønns- og arbeidsvilkår skal sikres. Som medlem er du med på å legge kraft bak kravet om likeverdige og gode arbeidsvilkår.
  4. Du får råd og hjelp i studierelaterte saker. Som ferdig utdannet sykepleier har du også juridisk bistand inkludert i medlemskapet gjennom NSF.
  5. Du får anledning til å bli med og bygge et engasjerende, sosialt og faglig fellesskap.
  6. Du får blant annet gratis uniform og sekk, i tillegg til innbo- og livsforsikrings pakke inkludert i medlemskapet.
  7. Du kan delta på gratis kurs og fagdager som er skreddersydd for sykepleierstudenter.
  8. Du blir en del av et engasjerende fellesskap som jobber for å gjøre utdanningen og studiehverdagen din bedre. Både nasjonalt og lokalt.
  9. Du får flere medlemsfordeler, blant annet studenthåndboken for sykepleierstudenter!
  10. Norsk Sykepleierforbund organiserer sykepleiere i både utdannings- og helse- og omsorgsektoren. Dette gir oss et sterkt fellesskap.

Hvordan kan jeg gjøre en forskjell?

Som studentmedlem har du en helt unik mulighet til å påvirke din egen utdanning. Dette kan du for eksempel gjøre gjennom å stille til verv i NSF Student eller drive lokallag på din skole.

Du kan også delta på NSF Students årsmøte. Dette er sykepleierstudentene i NSF sitt øverste organ. Det betyr at det dere bestemmer på årsmøtet, må NSF Student jobbe for fremover.

Som studentmedlem kan du også delta på gratis arrangement hvor du får faglig utbytte, ofte om tema som kanskje ikke vektlegges like høyt eller ofte under studiet. Her får du faglig påfyll og kan dele erfaringer med sykepleierstudenter fra andre steder i landet. Du kan da bruke de faglige påfyllene som et godt supplement til det skolen tilbyr.

Verv i NSF Student

Som sykepleierstudent og medlem av NSF har du representanter rundt om i landet. I tillegg til studentledelsen i NSF, har du blant annet studentstyret i NSF som er valgt i tillit av årsmøtet. Disse har fordelt ansvar på alle fylkene i Norge.

I tillegg har du fylkesrepresentanter i alle Norges fylker som representerer studentstemmen inn i fylkesstyrene. Her blir NSF Student hørt, da fylkesrepresentanten har både tale- uttale- og forslagsrett.

Du kan også bli med i ett av NSF Student sine lokallag. Dette er både møteplasser og grupper som arrangerer faglige og sosiale arrangementer for sykepleierstudentene som er medlem av NSF, på deres studiested. NSF Student har også lokallag som sørger for at NSF Student er synlig på studiestedene rundt om i landet. Dette gjør det ofte enklere for deg å komme i kontakt med de som er dine representanter.

Internasjonalt arbeid

Å bidra til at sykepleierstudenter på internasjonalt nivå også har gode fagorganisasjoner, jobber derfor NSF Student også internasjonalt.

Internasjonalt samarbeid og solidaritet er viktig for å fremme demokratisk utvikling, ivaretakelse av studentenes og menneskers rettigheter.

NSF Student mener at det må utarbeides en global strategi for å sikre fremtidens behov for sykepleie. I tillegg krever NSF Student at Norge utdanner egne sykepleiere og ikke importerer arbeidskraft fra nasjoner som allerede har mangel på sykepleiere.

Dette gjør vi blant annet gjennom samarbeid med våre internasjonale samarbeidsorganisasjoner.

  • ENSA er en organisasjon mellom sykepleierstudenter i Europa. Hensikten til ENSA er å samle europeiske sykepleierstudenter og representanter fra alle landene i Europa. Her diskuteres både praktiske og teoretiske deler av utdanningen, hvor de ser på likheter og forskjeller. Det gis og mottas råd og hjelp for å sammen forstå sykepleiernes verden. Det er en måte å "stimulere" hverandre til å prøve å endre ugunstige situasjoner. Solidaritet er derfor en viktig del av arbeidet. Medlemmene velger selv om de ønsker å delta. Alt arbeidet som gjøres i ENSA, blir gjort på frivillig basis.

    Link til ENSA sin nettside

  • NNSC er en samling av de forskjellige studentorganisasjonene til sykepleierstudenter i Norden. Inkludert her er: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene. NNSC samles to ganger i året, en gang på høsten og en gang på våren. Begge møtene skjer i forkant av European Federation of Nurses (EFN) sine møter. Det er vanlig at én representant fra NNSC deltar på EFN møtene.

  • ICN er en organisasjon som samler over 130 nasjonale sykepleierorganisasjoner, og representerer over 20 millioner sykepleiere over hele verden. ICN ble grunnlagt i 1899 og er verdens første og største internasjonale helseorganisasjon.

    I 2017 ble det endelig satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på organiseringen av sykepleierstudenter på verdensbasis. Dette arbeidet pågår fortsatt.

    Link til ICN sin nettside

  • EPSU Youth Network er en undergruppe for EPSU - European Federation of Public Services Unions. Dette er den europeiske organisasjonen for stat- og kommunale ansatte. Den består av fagforeninger innenfor offentlig sektor og har over 250 medlemsorganisasjoner. Tilsammen representerer EPSU 8 millioner medlemmer. Ungdomsnettverket, Youth Network, er en samling av organisasjonsrepresentanter som er offentlig ansatt og under 30 år. De jobber for å sikre at også unge, offentlige arbeidstakeres rettigheter blir ivaretatt.

    Link til EPSU Youth Network sin nettside

Samarbeidsorganisasjoner

  • Unio-studentene har som mål å være en aktiv deltaker i politiske saker som gjelder deres utdanning, utdanningskvaliteten og framtiden i offentlig sektor.

    Unio-studentene gir råd og innspill til Unio i utdanningssaker, og forsøker fortløpende å være høringsinstans for utspill fra politisk nivå, noe som krever et godt samarbeid opp mot både Unio og de ulike medlemsorganisasjonene i Unio.

    Link til UNIO-Studentene sin nettside

  • Pedagogstudentene (PS) er en organisasjon for de som studerer til å bli lærer eller annet pedagogisk personell i barnehage eller skole. De representerer over 20 000 medlemmer.

    Pedagogstudentene og sykepleierstudentene opplever ofte samme type utfordringer. De har også mye praksis i sin utdanning, noe som gjør det lettere å samarbeide om samme sak.

    Link til Pedagogstudentene sin nettside

  • NITO Student er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer, hvor over 12 000 studenter er medlem.

    Både NSF Student og NSF Sentralt har et godt samarbeid med NITO. NITO Studentene har flere lokallag rundt omkring, som ofte samarbeider med NSF Students lokallag.

    Link til NITO Student sin nettside

  • Norsk medisinstudentforening (Nmf) er en partipolitisk uavhengig organisasjon og en underavdeling av Den norske legeforening. De er en fagforening og en interesseorganisasjon, på lik linje med NSF Student, men for medisinstudenter.

    Link til Nmf sin nettside

  • Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 30 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Studentdemokratiene representerer om lag 240 000 studenter.

    Link til NSO sin nettside

  • NoPSA er en nasjonal paraplyorganisasjon for norske farmasistudenter. Alle de lokale studentforeningene i Norge er medlemmer av NoPSA.

    Link til NoPSA sin nettside

Ofte stilte spørsmål

  • Hvor kan jeg studere sykepleie?
  • Vanlige spørsmål om lønn for sykepleierstudenter

    Lurer du på hva du skal ha i lønn når du som sykepleierstudent jobber innenfor helsevesenet?

    Her har laget en liten oversikt over det du bør vite før du begynner å forhandle.

  • Hvilke rettigheter har jeg som sykepleierstudent?

    Det er viktig at du som sykepleierstudent er klar over hvilke rettigheter og plikter du har både på skolen og i praksis. Sykepleierutdanningene i Norge er veldig forskjellige fra studiested til studiested, derfor er det viktig at du også setter deg inn i de lokale retningslinjene for det studiestedet du studerer ved.

    Her finner du en oversikt over de viktigste dokumentene som regulerer sykepleierutdanningen i Norge.

  • Hvordan kan jeg engasjere meg/påvirke utdanningen min i NSF student?

    Vår erfaring er at det er dere studenter som er eksperter på hvilke ting i utdanningen som fungerer, og hva som ikke fungerer. Dere har ofte idéer på hva som kunne og burde vært gjort bedre med utdanningen. De idéene ønsker NSF Student å gjøre noe med! Og da trenger vi dere på laget.

    Derfor er det naturligvis et stort ønske for oss at dere engasjerer dere i NSF Student for å påvirke utdanningen din! Vi har en rekke ulike verv man kan stille til, om du vil engasjere deg hele året eller om du bare ønsker å delta på ett arrangement for å være med likesinnede sykepleierstudenter.

    Her kan du lese mer om hvordan du kan påvirke utdanningen din gjennom NSF Student

  • Dekke utgifter tilknyttet praksis langt unna?

    Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.

    Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.

    Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.

  • Tvilsmelding/skikkethetssak

    En tvilsmelding om en student skal skriftlig meldes til institusjonsansvarlig. Den som leverer meldingen, regnes ikke som part i saken. Dersom det viser seg at tvilsmeldingen er åpenbart ugrunnet skal den ikke behandles av institusjonsansvarlig.

    Dette skal også den studenten det gjelder få skriftlig varsel om. Videre skal institusjonsansvarlig innkalle deg til en vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Du skal da også få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at en slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe deg. Praksisperioder kan også utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.

    Det skal lages skriftlig referat fra vurderingssamtalen, som inneholder beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for videre oppfølging. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endringen og utvikling, skal institusjonen fremme saken for skikkethetsnemda.

    Dersom en student får reist en sak i skikkethetsnemnda, har du rett til å la deg bistå av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene skal da dekkes av institusjonen ifølge Universitets og høgskoleloven §4-10 (5).

    Skolens styre eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at studenten ikke er skikket for yrket, dette vil også medføre utestengelse fra studiet. Dette har du også som student rett til å klage på etter reglene i forvaltningsloven.

    Når du blir kalt inn til møte med skolen skal det drøftes ulike typer utfall. Her har du rett til å ha med deg en talsperson.

    Et slikt møte kan ha tre typer utfall:

    1. Tvilsmeldingen anses som ugrunnet og du kan fortsette som normalt i studiet.
    2. Tiltak iverksettes, da med oppfølging og veiledning for at du skal kunne fortsette på best mulig måte videre i studiet. Dette har videre to ulike utfall:
      1. Studenten viser endring og utvikling, og ansees som skikket. Student fortsetter i studiet.
      2. Institusjonsansvarlig fremmer saken for skikkethetsnemnda.
    3. Det vurderes at veiledning og oppfølgning ikke vil hjelpe, og det reises en sak i skikkethetsnemnda.

    Dersom saken går videre til skikkethetsnemnda, vil de lage en innstilling til klagenemnda. Altså deres forslag til videre behandling. Her har du rett til å bli bistått av en advokat eller en talsperson, dette er i så fall utgifter som studieinstitusjonen skal dekke.

    Her skal det da avgjøres hvorvidt en er skikket eller ikke, om en blir utestengt fra studiet eller ikke og eventuelt lengden på utestengingsperioden.

    Når saken havner hos klagenemnda, er det opp til dem å fatte vedtak om du er skikket til å fortsette eller ikke. Her har du også samme rett til bistand som over. Etter at saken er behandlet i klagenemnda finnes det to utfall:

    1. Du fortsetter på studiet
    2. Klagenemnda fatter vedtak om at en ikke er skikket og en kan bli utestengt inntil fem år.

    Du har også alltid rett til å klage på vedtakene, da skal saken gå til "Felles klagenemnd".

    Alt dette er de også plikte til å informere deg om.

    Så til en person som kan bistå deg: Alle universiteter og høyskoler skal ha tilgang på et studentombud. Et studentombud skal gi studenter råd og hjelp i saker knytte til deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses på lavest mulig nivå.

    Ombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- og ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av beslutningsorganer ved skolen din, slik som klagenemnda for eksempel. Studentombudet kan heller ikke instrueres i sitt virke. Det vil si at skolen ikke kan påvirke. De har også taushetsplikt.

    Mitt beste råd er derfor å kontakte studentombudet ved ditt studiested og forklar saken til han eller henne.

  • Hvorfor må jeg betale for autorisasjonen min?

    Det lurer vi også på.

    For å få autorisasjon som sykepleier, og dermed registreres i helsepersonellregisteret, må det betales et gebyr som per nå er på kr 1665. Dette er en utgift som ofte kommer i juni, etter at studiestedet har sendt inn liste til autorisasjonskontoret om hvem som er avgangsstudenter.

    Det at sykepleier er en beskyttet tittel som krever autorisasjon er vi veldig positiv til! Men at kostnaden legges på nyutdannede sykepleiere som et gebyr til Statens autorisasjonskontor for å få lov til å praktisere som sykepleier er svært uheldig. Det burde være Statens ønske at når staten har brukt så mye penger på å utdanne hver enkelt sykepleier, at de også ønsker at sykepleierne skal være samfunnsnyttige og arbeide som sykepleiere.

    Så dette arbeider vi politisk med daglig, og vil ikke slutte å kjempe for. Vi ønsker å komme frem til en løsning hvor det ikke er studentene selv som betaler autorisasjonsavgiften, men f.eks. arbeidsplassen eller utdanningsinstitusjonen.

  • Bytte studiested underveis i studiet

    Dessverre er det vanskelig å bytte studiested underveis i studiet. Det er fordi emnene/fagene som til sammen utgjør grunnutdanningen i sykepleie, er lagt opp svært forskjellig på de ulike studieinstitusjonene.

    Utdanningsinstitusjonene står fritt til å bygge opp studiet som de ønsker, så lenge de sørger for at studentene oppnår de felles læringsutbyttebeskrivelsene som er bestemt for sykepleierutdanningen. Derfor kan et emne som på én skole gir 5 studiepoeng, gi 10 studiepoeng på en annen skole, selv om begge emnene kalles det samme. Innholdet i emnene er derfor muligens ganske ulik, hvilket gjør det vanskelig å få "godkjent" ett emne fra én skole på en annen skole.

    Vårt beste tips er å undersøke med det studiestedet du ønsker å bytte til hvilke emner du vil kunne få godkjent, og hvor mange du eventuelt må ta om igjen dersom du bytter studiested.

  • Lønn for studenter som jobber ved siden av studiet

    Det er mange som lurer på hva de kan forvente i lønn, enten som ferdig utdannet, eller som student. Det er også mange som lurer på om man automatisk har krav på økt lønn dersom man har fullført to år av sykepleierutdanningen.

    Alle spørsmål om lønn i arbeid ved siden av studiene ber vi om at rettes til NSFs tillitsvalgt på arbeidsplassen, eventuelt ditt fylkeskontor. De har mer kompetanse på denne typen spørsmål som omhandler arbeidsforholdet ditt.  

    Du finner ditt fylkeskontor her

    Vi vil allikevel forsøke å oppklare noen antakelser i det følgende:

    Mange steder lønnes sykepleierstudenter som jobber i helsevesenet ved siden av studiet, og som har fullført to år eller mer av sykepleierstudiet, som helsefagarbeidere. Det betyr ikke at man er utdannet helsefagarbeider, eller har samme kompetanse som en helsefagarbeider har, men at man noen steder lønnes på lik linje som en helsefagarbeider.

    Dette er ingen selvfølge, men vi oppfordrer studenter til å etterspørre en mulig justering av lønn dersom man har fullført to år av sykepleierstudiet.

    Noen arbeidsplasser har også egne avtaler for at sykepleierstudenter som har fullført to år av studiet skal lønnes som helsefagarbeidere, så sjekk også ut det. Mens andre har avtaler på at man skal øke i lønn per fullførte semester.

    Undersøk derfor med din arbeidsgiver, NSF tillitsvalgt på arbeidsplassen eller ditt fylkeskontor.

  • Får ikke tatt opp eksamen? Emnet eksisterer ikke lengre?

    Ganske mange opplever at det ikke gis mulighet til å forbedre karakterer eller ta opp fag. Det er veldig synd at det mange steder ikke gis mulighet til fra skolen sin side. Det har å gjøre med en ny retningslinje som ble innført i 2019, her forklares det hvorfor.

    Kort fortalt begynte alle sykepleierutdanningene fra 2019 å innføre en ny nasjonal retningslinje som kom samme år, som skulle erstatte den gamle rammeplanen fra 2008. Dette gjorde at veldig mange tidligere emner forsvant som følge at nye emner ble opprettet.

    I den nye nasjonale retningslinjen står det at studenter som følger tidligere rammeplan fremdeles har rett til å avlegge eksamen etter denne, frem til 31. desember 2025. Under ser du et utklipp av lovteksten, så du kan se hva som ordrett står:

    Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

    § 24.Ikrafttredelse og overgangsordninger

    «Forskriften trer i kraft 1. juli 2019. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2020–2021.
    Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.

    Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2025.»

    Kilde til lovdata hvor utdraget fra forskriften står
     

    Likevel har vi siden høstsemesteret 2021 mottatt svært mangle henvendelser fra studenter som blir nektet å ta opp ulike emner for å enten kunne forbedre karakter eller ta igjen forsinkelser. For å undersøke dette nærmere sendte vi en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) 1. september 2021, hvor vi ba om en oppklaring. Svaret kom 17. september 2021, men inneholder dessverre ingen gladmelding, da de blant annet svarte følgende: 

    «Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023. Vanligvis kan studenter ta opp igjen bestått eksamen et visst antall ganger, og dette fremkommer eventuelt av institusjonens egne eksamensforskrifter ol.

    Ny forskrift må derfor ses i sammenheng med institusjonens egne eksamensforskrifter for å si hvorvidt studenten har krav på å forsøke å forbedre karakteren. (…)

    Kunnskapsdepartementet ønsker å fremheve at forskriften regulerer ikke ferdig uteksaminerte kandidaters anledning til å forbedre karakteren. Enkelte institusjoner tillater at man kan forbedre karakteren etter utstedt vitnemål hvis man gjør det innen ett år etter utstedelse, mens andre gjør det ikke. Det er derfor viktig å skille mellom studenters rettigheter og sykepleieres anledning til å forbedre karakterer i slike saker.»

    Dette rammer dessverre veldig mange, og det er flere som er avhengige av dette for å komme inn på videreutdanninger.

    Samtidig er det per dags dato ikke en mangel på søkere til videreutdanningene, men en mangel på plasser. Vi har stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere, og denne mangelen vil fortsette å vokse dersom det ikke åpnes for flere studieplasser på videreutdanningene.

    En annen svært relevant problemstilling vi i NSF Student jobber med, er at eksamener på like emner har ulikt resultatsystem på de ulike studiestedene. Der en skole opererer med "godkjent/ikke godkjent" på en eksamen, kan en annen skole operere med "A til F". Det gjør at uttellingen for de som har "bestått" en eksamen får uttelling tilsvarende en C, mens de kanskje skulle hatt en A. Dette legger grunnlag for at karaktersnittet til to kandidater med den samme kompetansen, kan gi ulik uttelling.

     

  • Tilrettelegging av utdanning og praksissted

    Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

    Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

    Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

  • Bestemme praksissted selv /irrelevant praksis

    Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

    Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

    Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

    Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

    Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

  • Praksis på røde dager, helg, natt etc.

    Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

    I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

    Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

    For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

    Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

  • Stryk i praksis

    Det er dessverre mange studenter som opplever å stryke i praksis, ofte av helt uforståelige årsaker, og hvor det ikke er gitt varsel om stryk innen fristen.

    Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  Som sykepleierstudent i praksis er det faglig grunnlag eller skikkethet du skal vurderes på, ikke noe annet.

    En kan selvsagt få varsel om stryk i praksis dersom noe alvorlig skjer. Men da er det kun enkelthendelsen som skal ligge til grunn for varselet.

    Nå er det også slik at det til syvende og sist er skolen som har ansvaret for å avgjøre om en skal bestå praksis eller ikke. Mens praksisstedet har ansvaret for den daglige oppfølgingen. Hvor skolen blant annet skal bistå i pedagogiske spørsmål og veiledning for å sikre at studentene kommer seg gjennom praksis.

    Et råd og anbefaling er å ta kontakt med studentombudet på ditt studiested for å få hjelp til å sjekke opp i mer hva som står i forskriftene til ditt studiested, om du har noen flere rettigheter å hente derfra. De er som regel kjent med skolens lokale lovverk, der kan det hende det står noen ytterligere om vurdering av praksis og eventuell klage.

  • Hva gjør en sykepleier?

    Som sykepleier jobber du mye med mennesker. Blant annet forebygger du og behandler sykdom. Men hva gjør du egentlig?

    På denne siden har vi samlet mye og god informasjon om mange av mulighetene bachelor - og masterutdanning i sykepleie kan gi deg, samt noen av videreutdanningene.