Vår historie

Bergljot Larsson (1883–1968) tok initiativet, sammen med 44 medsøstre. Helt fra starten så man hvilken organisasjon de ønsket å bygge. Lønn og arbeidsforhold var viktig, men det var sykepleiefaget som ble løftet fram og understreket. Det var utelukkende utdannede sykepleiere som kunne bli medlemmer.

Stiftelsesmøtet varte i to dager og har i etterkant blitt regnet som NSFs første generalforsamling. På møtet ble navnet Norsk Sykepleierskeforbund, organisasjonens lover, dens emblem, opprop til landets sykepleiere og opprettelsen av tidsskriftet Sykepleien vedtatt. Bergljot Larsson ble valgt til formann og redaktør av tidsskriftet. I 1949 byttet forbundet navn til Norsk Sykepleierforbund.

«...Først dyktighet – så rettigheter» var forbundets parole.

Den aller første logoen ble tegnet av broren til Bergljot Larsson, Brynjulf Larsson. Han var utdannet ved Statens Kunst- og Håndverkskole. Logoens symbolikk er «sol gjennom sky». Emblemet var forbeholdt de med det som ble ansett som akseptabel utdanning og var et symbol på at sykepleieren tilfredsstilte NSFs krav om «dyktighet samt et pliktopfyldende og hæderlig liv».

«Vi ser stort på vort arbeide, og vi vil, da det er et av de vigtigste og nødvendigste fag i verden, at det skal faa den plass, det er berettiget til ifølge sin opgave og natur.»
Bergljot Larsson på vår ettårsdag september 1913.

Utdanning

Allerede fra stiftelsen var Norsk Sykepleierforbund en organisasjon for utdannede sykepleiere. Faglig fokus og en god sykepleierutdanning har derfor vært et viktig anliggende gjennom alle disse årene. Forbundet har vært en drivkraft for å sikre både enhetlig, treårig sykepleierutdanning og statlig autorisasjon.

Norges første sykepleierutdanning startet i 1868 ved Diakonissehuset i Oslo. Fra 1890-tallet startet flere andre sykepleierutdanninger rundt om i landet. Eierne var kommunale sykehus, livssynsorganisasjoner eller humanitære organisasjoner. Stort sett varte utdanningen mellom ett og to år. Å få utvidet den ble en merkesak for NSF. Elevene var lenge billig arbeidskraft for sykehusene.

Den første markante oppgave det nystiftede forbundet arbeidet for var en radikal forbedring av sykepleierutdanningen. Først dyktighet – så rettigheter var forbundets parole. NSFs krav var treårig enhetlig utdannelse i sykepleierfaget. Gjennom en slik utdannelse ønsket NSF at staten skulle gi autorisasjon til fagutdannede sykepleiere.

• 1915

  Den norske lægeforening nedsatte en komité som skulle utrede sykepleiernes utdannelse. Komiteen besto av 10 medlemmer, hvorav fire var sykepleiere. Da komiteens arbeid i 1919 ble avsluttet, ble to innstillinger oversendt til myndighetene. Flertallet gikk inn for en todelt utdannelse, den ene skulle være på 1,5 år (for distriktssykepleiersker) og den andre skulle være på tre år for sykepleiere ansatt på sykehus. Mindretallet som bestod av NSFs leder Bergljot Larsson og forstanderinne Andrea Antzen som var leder av NSFs utdanningskomité, gikk imot dette forslaget og fremmet et motforslag med krav om 3-årig grunnutdanning for alle sykepleiere.

• 1918

  For å forhindre forslaget om en delt sykepleierutdanning, henstilte NSF til regjeringen og ba om at utredningsarbeidet vedrørende sykepleierutdanningen ble utsatt. De foreslo en komité nedsatt av departementet til å arbeide med saken og at det ble lagt stor vekt på organisasjonens ønske om 3-årig utdannelse for alle sykepleiere.

• 1924

  Saken ble tatt opp i Stortinget. Det forelå et lovutkast som vesentlig bygget på flertallsinnstillingen fra komiteen nedsatt av Den norske lægeforening. NSF motarbeidet lovutkastet aktivt. Et eget nummer av tidsskriftet «Sykepleien» ble i sin helhet viet til saken. Et særtrykk av tidsskriftet ble sendt til alle stortingsrepresentanter og personer som hadde innflytelse på saken. NSFs politiske arbeid medførte en utsettelse. I perioden som fulgte var NSF hele tiden garantisten for at kvalitet i norsk sykepleierutdanning i mellomkrigstiden ble styrket. Kravet om 3-årig utdanning for å få medlemskap i forbundet var ett virkemiddel. Et annet var sterke påtrykk om forandringer overfor de utdanningsinstitusjoner som tilbød kortere utdannelser. Utdanninger NSF aksepterte, ble fremhevet gjennom oppslag i «Sykepleien».

• 1939

  Sosialdepartementet nedsatte en komité for å utrede forhold ved sykepleierutdanningen og sykepleierfunksjonen. I denne komiteen hadde sykepleierne flertall. Resultatet av arbeidet kom først i 1946 på grunn av unntakstilstanden i Norge under andre verdenskrig. Innstillingen som denne komité la frem, var i pakt med NSFs synspunkter.

• 1948

  Sosialdepartementet fremmer «Lov om utdanning og offentlig godkjenning av sykepleiere» for Stortinget. Loven blir sanksjonert av Kongen i statsråd den 10.12. 1948.

• 1956

  Den første statseksamen avholdes. Den blir administrert av Helsedirektoratet. Eksamen er lik for alle skoler og blir avholdt til samme tidspunkt over hele landet. Formen er flervalgsspørsmål fra hele pensum. Statseksamen opphørte i 1990.

• 1962

  Sosialdepartementet fastsatte nye vilkår for offentlig godkjenning av grunnskoler i sykepleie. Todelingen av grunnutdanning i sykepleie, slik den var formulert i 1950 hvor de som skulle bli helsesøstre, psykiatriske sykepleiere eller jordmødre kunne gå videre til spesialisering etter 2 år og 4 måneder, falt nå bort. Teoriinnholdet i utdanningen ble fordoblet, mens i den praktiske opplæringen skulle  elevene kun ha 30 timers uke. Med denne skoleplanen kom pedagogiske hensyn for alvor inn i utdanningen. Elevene skulle i mindre grad være arbeidshjelp og i større grad få tid til å tilegne seg faget også teoretisk.

• 1977

  På nytt er det oppe et forslag om todelt sykepleierutdanning. Om våren nedstemmes forslaget i Stortinget. Forut for dette hadde formann og hovedstyre i NSF nedlagt et betydelig arbeid for å overbevise politikerne om at det var galt å vedta en organisering av utdanningen som sykepleiergruppen var sterkt i mot. NSF nedsetter så komiteer som på forskjellige måter forbereder sykepleierutdanningens overføring til høgskolesystemet. (Holtet-utvalget, Furnes-utvalget og Valset-utvalget)

• 1986

  Staten overtok ansvaret for de offentlige sykepleierutdanningene. Utdanningene ble knyttet til de regionale høgskolene. Navnet forandres fra sykepleierskoler til sykepleierhøgskoler.

• 2002

  Bachelorgraden blir benevnelsen for grunnutdanning i sykepleie. Studiet omdøpes fra grunnutdanning i sykepleie til bachelorstudiet i sykepleie. Det innføres bokstavkarakterer for å tilpasse utdanningen til internasjonale normer.

Lønn og arbeidssosiale forhold

Å verne om sykepleiernes økonomiske og kollegiale interesser er viktig for Norsk Sykepleierforbund. Hundreåret har vært preget av kamp, men også av seire, og NSF har bidratt vesentlig til styrking av særlig kvinners rettigheter og anerkjennelse i arbeidslivet. Norsk Sykepleierforbund er fortsatt et sterkt talerør og forkjemper for et mer likestilt og rettferdig arbeidsliv.

Det var tøffe forhold for sykepleiere ved starten av forrige århundre med lange vakter, lite fri og mye våking om nettene. Arbeidet med å sikre at sykepleierne ble inkludert i Arbeidervernloven, har vært en viktig og langvarig kamp for NSF – en kamp som ble kronet med seier sommeren 1939 da sykepleierne omsider ble omfattet av dette lovverket.

Kamp om rettferdig lønn og rammer for faglig utøvelse av sykepleierfaget er på langt nær over. Fortsatt er det slik at kvinner – som utgjør flesteparten av norske sykepleiere – kun tjener omlag 80 prosent av menn med tilsvarende utdanning og ansvar. Her har Norsk Sykepleierforbund vært en markant stemme som har stått i front for å bidra til økt verdsetting av kvinnedominerte yrker.

• 1915

  Lov om 10 timers arbeidsdag og 54 timers arbeidsuke vedtas for store grupper arbeidstakere i Norge. Sykepleierne kommer ikke inn under denne loven. Gjennom1920-årene retter NSF henstillinger til både departement og sykehuseiere om at sykepleiernes arbeidsforhold må reguleres av lovverket.

• 1937

  Ny arbeidervernlov ble vedtatt som med få unntak omfattet alle arbeidsforhold i landet. 8-timers arbeidsdag og 48 timers arbeidsuke ble fastsatt ved lov. Sykepleierne ble omfattet av lovens bestemmelser, men arbeidsgiverne ble innvilget 2,5 års utsettelse for å tilpasse dette i praksis. Sykepleierne så derfor ikke resultatet av kampen før 1. juli 1939. Siden har sykepleiere fulgt de reduksjoner i arbeidstid som er bestemt for arbeidstakere her i landet. I 1968 fikk man 42,5 timers arbeidsuke og i 1976 nok en reduksjon til 40 timers arbeidsuke. 

• 1946

  NSF får forhandlingsrett med Norske Kommuners Sentralforbund (NKS). Året etter – i 1947 – får NSF også forhandlingsrett med Staten.

• 1962

  Lov om pensjonsordning for sykepleiere blir vedtatt etter sterkt og langvarig engasjement fra NSF. Pensjonsforholdene for sykepleiere på 50-tallet var dårlige og ikke ensartet for alle sykepleiere. NSF hadde i flere år forsøkt å forbedre dette gjennom forhandlinger. For å forbedre pensjonsforholdene for sykepleiere, sikre rekrutteringen til yrket og sikre at sykepleierne står i samme pensjonsordning selv om de skifter arbeidsgiver, ble det etablert en egen lovfestet pensjonsordning for sykepleiere i 1962.

• 1972

  Sykepleieraksjonen. En aksjonskomité av sykepleiere gjennomførte punktstreiker da yrkesgruppen gjentatte ganger var grovt forbigått under lønnsforhandlinger. Komiteen kom i dialog med regjeringen om sine krav og fikk stor medieoppmerksomhet. Det kom lite konkret ut av saken der og da, men i de neste forhandlinger gjorde NSF gode oppgjør.

• 1987

  I 1987 ble det innført 37,5 timers arbeidsuke, og 35,5 timer for sykepleiere i turnus. Denne siste bestemmelse kom etter et massivt forarbeid av NSF. Siden det har reduksjoner i arbeidstiden blitt gitt i form av rett til flere feriedager.

• 1990-tallet

  NSF gjennomførte flere streiker som endte med tvungen lønnsnemnd etter kort tid. I 1994 streiket NSF for likelønn. I 1998 gikk NSF Oslo ut i streik. Denne varte i 6 uker og resulterte i det historiske at vi gjennom streiken fikk arbeidsgiver tilbake til forhandlingsbordet uten å bli stoppet av lønnsnemnd. NSF fikk fremforhandlet et godt resultat. KS-streiken samme år endte i Rikslønnsnemnda. Men Rikslønnsnemndas kjennelser innebar at spesialsykepleierne (inkl. helsesøstre og jordmødre) i gjennomsnitt fikk en årlig lønnsøkning på totalt kr 25 000, hele kr 10 000 mer enn de var tilbudt før streiken.

• 2002

  NSF streiket for å oppnå tariffavtale da sykehusene hadde blitt overført til nytt tariffområde. Streiken resulterte i at NSF fikk en enhetlig og landsomfattende tariffavtale med NAVO (nå Spekter), et resultat som kom alle organisasjonene til gode.

• 2010

  Skift/turnus-saken og likelønn var blant årsakene til streik. Det endte med at NSF fikk gjennomslag for krav om redusert ukentlig arbeidstid for de som jobber tredelt turnus.