Ord og uttrykk

    • Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt. Et anbefalt forslag blir ofte stemt over ved en uravstemning blant medlemmene i organisasjonen. Forslaget kan ha fremkommet med eller uten meklerens medvirkning.
    • Betegnelse på den ansattes tjenestetid i virksomheten. Ansiennitet har betydning i forhold til rettigheter, ved bl.a. nedbemanning. I enkelte tariffavtaler er det nedfelt et ansiennitetsprinsipp i forhold til nedbemanning, som innebærer at de med kortest ansiennitet (tjenestetid) må fratre først. Begrepet ansiennitet benyttes også for å angi antall år som ligger til grunn for plassering i lønnssystemet, såkalt lønnsansiennitet.
    • Lønnstillegg som vanligvis gis i henhold til tariffavtalens satser basert på praksis og tjenestetid.
    • Avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som angir forhold av vesentlig betydning for arbeids­forholdet, bl.a. stillingstittel, lønn, arbeidstid, osv. Arbeidsmiljølovens § 14-6 fastsetter minimumskrav til innholdet i en skriftlig arbeidsavtale.
    • Retten til avtalefestet pensjon er regulert i tariffavtalene. Avtalefestet pensjon er en tidlig- pensjonsordning som gir rett til å gå av med AFP fra 62 år på visse vilkår. Hvis man oppfyller vilkårene for å gå av med avtalefestet pensjon og særaldersgrense samtidig, vil pensjonskassen finne ut hvilken beregning som er mest gunstig for deg. I dag er det slik at omtrent halvparten av NSFs tidlig pensjonister går av med AFP, den andre halvparten går av med særaldersgrense kombinert med 85- års regelen.
    • Møter mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver der tillitsvalgte har rett til å påvirke og opplyse en sak, men der arbeidsgiver har styringsrett til å ta endelig beslutning. Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives et referat (kalles protokoll enkelte steder), der partenes synspunkter kommer frem. Tillitsvalgte skal godkjenne referatet (evt. protokollen).
    • Endringer av arbeidstakerens arbeidsoppgaver/ansvar som ligger utenfor det arbeidsgiver kan pålegge i kraft av styringsretten. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse, herunder kravet om saklig grunn vil da gjelde.
    • Etterslep betyr mindrelønnsutvikling for arbeidstakere i en sektor i forhold til en annen sektor. Eksempelvis offentlig sektor i forhold til privat sektor.
    • Er en faglig, etisk og rettslig norm for hvordan det enkelte helse­personell bør utøve arbeidet sitt. Et hovedelement i kravet er at helsepersonell ikke skal gå inn i situasjoner man ikke er kvalifisert til å håndtere, men respektere sine faglige begrensninger. Det innebærer å ikke undersøke, diagnostisere eller behandle pasienter på mangelfullt faglig grunnlag - ikke påta seg oppgaver ut over den formelle eller reelle kompetansen.
    • Fisjoner er oppsplitting eller oppdeling av virksomheter/selskaper. Fisjoner vil som oftest være å anse som virksomhetsoverdragelser etter arbeidsmiljøloven.
    • Tittelen benyttes i spesialisthelsetjenesten (tariffområde Spekter) og betegner tillitsvalgte som er valgt av og blant NSFs medlemmer i et helseforetak, for å koordinere og bistå de tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte i deres arbeid. 
    • I forhandlinger møtes tillitsvalgt og arbeidsgiver som likeverdige parter, og er den form for medbestemmelse som gir tillitsvalgte sterkest grad av innflytelse. Forhandlinger skal avsluttes med at partene undertegner en protokoll eller avtale som synliggjør hva de er enige om, eller en uenighetsprotokoll der partenes syn fremkommer.
    • Innebærer en rett til å få en bestemt stilling fremfor andre ansatte eller arbeidssøkere. Det finnes mange former for fortrinnsrett. I relasjon til omstilling vil fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14-2 kunne være aktuelt, idet en oppsagt arbeidstaker på visse vilkår har fortrinnsrett til ny stilling i samme virksomhet.
    • Betyr at streik ut fra krav om endringer i forhold som er regulert i en gyldig tariffavtale, ikke er en gyldig streik. Heller ikke streik for å tvinge fram en bestemt løsning i tvister om rettigheter eller plikter i henhold til avtalen, er tillatt. Oppstår det en rettstvist skal den, dersom den ikke løses ved forhandlinger eller ved voldgift, avgjøres i Arbeidsretten.
    • I forbindelse med en omorganiseringsprosess blir arbeidstakerne løst fra sine eksisterende stillinger/ arbeidsoppgaver og blir henvist til å søke på nyopprettede stillinger etter en ordinær søknadsprosess. Fristilling er ikke hjemlet i lov eller tariffavtale, og arbeidsgiver kan ikke ensidig fatte beslutning om fristilling. Fristilling berører den enkelte arbeidstakers juridiske rettigheter, og NSFs tillitsvalgte kan ikke inngå avtale om fristilling på vegne av medlemmer. 
    • Frivillig lønnsnemd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. For eksempel fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredjepart for avgjørelse.
    • Frontfaget er tariffområder som arbeidslivets parter er enige om skal forhandles først. Sammensetningen av frontfaget kan endres over tid, men i hovedsak dreier det seg om konkurranse-/eksportutsatt industri.
    • Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm for tariffområder som forhandler etterpå. Teorien bak modellen er at lønnsveksten i Norge må holdes innenfor det konkurranseutsatt industri kan tåle. Hvis ikke vil den enten tape kampen om arbeidskraften i Norge, eller bli utkonkurrert i utlandet pga. for høye kostnader. Resultatet i frontfagsforhandlingene har derfor stor betydning for nivået på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet. Ofte er også velferdsspørsmål, som pensjon, gjenstand for forhandling i frontfag.
    • Konkurranseutsatt industri forhandler først i tariffoppgjørene og definerer med det frontfagsrammen. Kostnadene, dvs. den økonomiske rammen, skal være normgivende for etterfølgende oppgjør, i for eksempel offentlig sektor. I 2020 er den kommuniserte frontfagsrammen 1,7 prosent.
    • Når tillitsvalgte skal opptre på vegne av medlemmer overfor arbeidsgiver i individuelle saker, må tillitsvalgte fremlegge fullmakt fra medlemmet.
    • Sentrale eller lokale parter kan bli enige om at lønnstillegg i lokale forhandlinger skal gis etter særskilte kriterier/gå til bestemte grupper.
    • Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg eller prosenttillegg eller en kombinasjon av disse.
    • Glidning er lønnsvekst som skyldes andre ting enn tariffoppgjøret. Det kan være lønnstillegg (f.eks. ansiennitetstillegg, kompetansetillegg, osv.) eller endring i arbeidsstokken (som innebærer endring i gjennomsnittslønn, f.eks. ved endret sammensetning av personell med ulik lønn). Glidning er et økonomisk element som regnes inn i den økonomiske kostnadsrammen i tariffoppgjøret.
    • Hovedavtalen omhandler i hovedsak medbestemmelse, rettigheter og plikter for den tillitsvalgte og permisjonsregler. Den regulerer ikke lønn. Hovedavtalen gjelder som regel for fire år (av gangen).
    • Hovedtariffavtalen regulerer i hovedsak forhold som omfatter lønn, arbeidsvilkår (bl.a. fellesbestemmelsene), pensjon og forsikringsordninger. Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, avhenger av hvor du arbeider. Les mer om tariffavtaler her.