Regjeringen foreslår en vekst i kommuneøkonomien på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner i 2026. Dette gir et visst økonomisk handlingsrom, men det meste av midlene vil gå til å dekke utgifter knyttet til økningen i antallet eldre.
Underfinansierte tjenester og manglende kompetanse
Norsk Sykepleierforbund (NSF) ber Stortinget prioritere kommunene i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025 og kommuneproposisjonen for 2026.
– Vi ser positivt på at regjeringen styrker kommuneøkonomien, men det er fortsatt et betydelig behov for å styrke kapasiteten og kompetansen i helse- og omsorgstjenestene. Behovene i befolkningen øker, og flere kommuner klarer ikke å oppfylle kravene til lovpålagte helse- og omsorgstjenester som pasientene trenger. Det er stor mangel på både sykepleiere og helsefagarbeidere, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
Regjeringen peker på at flere av utfordringene i kommunesektoren verken kan eller bør løses med mer penger. Samtidig mener regjeringen at statens styring av kommunene er for omfattende. Kravene til kompetanse og rettigheter for pasienter og brukere av tjenester kan føre lite effektiv bruk av penger og arbeidskraft.
– Det er stor fare for at kvaliteten på behandling og rettighetene til innbyggerne ofres for å redde en stram kommuneøkonomi. Mangelen på sykepleiere er en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten. Det svekker tilliten til helsetjenestene, øker belastningen på de ansatte, skyver mer ansvar over på pårørende og fører til unødvendige sykehusinnleggelser. Derfor håper vi at Stortinget nå vil ta ansvar og sørge for økte bevilgninger, sier forbundslederen.
Kompetanse og rekruttering må løftes
NSF mener at kompetanseutviklingen i kommunene går feil vei med en stadig økende mangel på helsepersonell. To av de viktigste tilskuddene til kommunene er dramatisk underfinansiert. Lønnstilskuddet til kommuner for å utdanne allmennsykepleiere og det generelle kompetansetilskuddet har langt større etterspørsel enn det fins midler til. NSF ber derfor om at disse tilskuddene økes betydelig.
– Her må Stortinget på banen. Det er avgjørende for å sikre tilgangen på kvalifisert helsepersonell i hele landet. Dette handler om kvalitet i tjenestene og trygghet for befolkningen, sier Sverresdatter Larsen.
Sykehusøkonomien må styrkes
Presset på sykehusøkonomien vedvarer, og to av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024. Høyere renter og driftsutgifter kombinert med mangeårig underfinansiering har ført til en svært stram sykehusøkonomi over hele landet. NSF etterlyser rask handling og etterspør tiltak for å sikre bærekraftig økonomi i spesialisthelsetjenesten.
– Det er på høy tid å styrke sykehusøkonomien. Når flere helseregioner går i minus og kostnadene skyter i været, går det direkte ut over pasientsikkerheten og arbeidsforholdene til helsepersonell. Antallet pasienter øker, men likevel kuttes det i bemanning for å spare penger. Vi trenger en finansiering som sikrer bærekraft, ikke nedbygging, sier hun.
Tydelig budskap til Stortinget
NSF understreker at det er behov for å iverksette nødvendige og rettferdige grep som gir bedre tjenester, tryggere arbeidsmiljø og en reell helseberedskap for fremtiden.
– Nå må Stortinget velge: Skal vi fortsette å underbemanne helsetjenestene – eller investere i løsninger for fremtiden? avslutter Lill Sverresdatter Larsen.