Det var Sintef-rapporten «Lederundersøkelsen i NSF, rammebetingelser, utfordringer og virkemidler» som ble presentert og debattert på Sentralen i Oslo (se opptak av møtet her (Facebook).
- Vi må tenke langsiktig og trenger at partiene viser tverrpolitisk evne til å se fremover, slik at vi kan lage en holdbar plan som virkelig svarer på de langsiktige utfordringene vi står overfor i helsetjenestene, fortsatte Lillebø i sin innledning.
Langtidsplan og ledelse
- Når vi i Norsk Sykepleierforbund etterspør en nasjonal langtidsplan for helse, så er det også et opprop om å satse mer på faglig ledelse. Vi trenger forutsigbarhet, langsiktighet og investering i kvalitet, og vi må jobbe med å beholde og rekruttere helsepersonell, sa Lillebø.
- For vi vet hva som virker. Faglig nærledelse og ansattmedvirkning, satsning på kontinuerlig kompetanseutvikling og kvalitet i pasientbehandling. Det fører til færre feil, lavere sykefravær og lavere turnover. Og så må vi ha med det sykepleiefaglige perspektivet i hele linja, også i toppledelsen. Det mangler vi i dag, fortsatte hun.
Mer autonomi og kompetanseøkning
Sintef har på vegne av NSF utført en spørreundersøkelse blant yrkesaktive ledermedlemmer i Norsk Sykepleierforbund. Undersøkelsen viser blant annet at kun 5 prosent kan fastsette lønn ved tilsetting av nye medarbeidere og 43 prosent kan tilpasse bemanning etter brukernes/pasientenes behov.
- Det er 22 prosent av førstelinjelederne og 25 prosent av mellomlederne i kommunalsektor som oppgir at de har vært gjennom nedbemanninger siste seks måneder, fortalte Solveig Osborg Ose, prosjektleder og seniorforsker ved Sintef, da hun presenterte undersøkelsen.
Lederne har også blitt spurt om hva som skal til for å løse utfordringene de ser i tjenesten. Bedre budsjettrammer, mer autonomi og økt kompetanse blant de ansatte er punkter som blir trukket frem.
- Mange ledere ønsker at budsjettene økes, lederspennet reduseres og at lederstøtten styrkes, sa Osborg Ose i sin presentasjon.
En kamp om hoder
- Det foregår en kamp om kompetanse og hoder – ikke bare blant helsepersonell, men generelt i samfunnet. Oppgavene er flere enn antallet mennesker til å løse dem, sa Anne Turid Wikdahl, utviklingsdirektør i Spekter, i den påfølgende debatten.
Wikdahl var opptatt av viktigheten av kompetanseheving for å kunne hevde seg i kampen om arbeidstagerne.
- Kompetanseheving blant medarbeiderne og faglig utvikling pekes på som en av de viktigste forutsetningene for å løse de utfordringene helsetjenestene står overfor, sa hun.
Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS var også opptatt av at sykepleiere og annet helsepersonell faktisk må gjøre det som er arbeidsoppgavene deres, ikke alt mulig annet.
- Det er kompetansesløseri å la sykepleiere drive med utenomfaglige oppgaver som drift, administrasjon osv. Det er det ikke plass eller tid til i arbeidshverdagen, sa hun til forsamlingen.
Må ha god økonomi
- Vi må øke lederkompetansen, vi må beholde og rekruttere, men vi må begynne med økonomi. Foruten god kommuneøkonomi og god sykehusøkonomi får vi ikke gjort noe, sa Tove Elise Madland, stortingsrepresentant (Ap) og medlem i Helse- og omsorgskomiteen i den avsluttende debatten.
- Vi trenger tverrpolitisk innsats, tverrfaglig innsats, vi trenger trepartssamarbeid og trenger et langtidsperspektiv, sa Heidi Merete Rudi, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus.
