Aldri måtte lete etter blærescanneren igjen? Teknologien kan løse det

Lill Sverresdatter Larsen

Forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen

Hver dag brukes det timer av sykepleieres arbeidstid til å lete etter medisinsk teknisk utstyr som pasientene ut fra ulike diagnoser og pleietiltak trenger, ifølge amerikansk forskning. Teknologi kan, og burde, gjøre denne tidsbruken helt unødvendig og i tillegg sette retning for riktig oppgavedeling.

Å navigere i en jungel av løsninger

«Alle» mener sykepleiermangelen kan løses med mer velferdsteknologi. Norsk Sykepleierforbund mener teknologi vil kunne forbedre kvalitet og frigi sykepleiers kapasitet. Samtidig viser internasjonal og norsk forskning at teknologi ikke redder helsetjenestenes problem med mangel på sykepleiere.

Det finnes en hel jungel av teknologiske løsninger. I 2018 var det anslagvis 325 000 helse, fitness og medisinske apper tilgjengelig på markedet, ifølge WHO. Langt fra alle vil kunne gi helsetjenesten gevinster ved bruk, gevinster som bedre arbeidsflyt, økt effektivitet og bedret pasientsikkerhet. Løsninger tatt i bruk i helsetjenestene er dårlig koordinert mellom ulike profesjoner, pasient og pårørende som skal benytte dem og også mellom ulike nivå av helsetjenestene. Løsningene har flere ulike leverandører, til ulik pris og kvalitet. Det er utfordrende å navigere i dette markedet for å finne de gode løsningene.

Hvordan gjør andre det?

Nylig var vi i forbundsledelsen, sammen med et par ansatte, på en studietur til USA. Formålet med turen var å få ny innsikt inn i utvikling og implementering av velferdsteknologi. Vi besøkte IBM sitt forskningssenter utenfor New York, MIT og IBM sin lab for AI (kunstig intelligens) i Boston, snakket med sykepleierforskere ved Brigham Woman's Hospital og ved University of South Carolina.

Det er ikke nødvendigvis slik at amerikanerne er foran oss i utvikling og kunnskap om helseteknologi. Tvert imot, på noen områder er det norske miljøer som er verdensledende. Blant annet besøkte vi en imponerende flott simulerings-lab for sykepleierstudenter ved universitetet i Sør-Carolina. Utstyret deres var levert fra Norge, fra Laerdal Medical. Det USA ikke har, er strenge GDPR-regler, altså personvern. Færre personvernreglement fører til etiske dilemmaer, men også at eksempelvis sensorteknologi i større grad er tatt i bruk. De har avanserte sykepleierspesialister med mer selvstendige sykepleierroller enn det som i dag er utviklet i Norge. De har Chief Nurse Informatic Officers i tillegg til sjefssykepleiere – både på nasjonalt, sykehus og klinikknivå. Slik kan de binde sammen den største yrkesgruppen i helsetjenestene med tilgjengelig teknologi som kan forbedre kvalitet og frigi kapasitet. Det er en egen verdi å få innsikt i synspunkt, tankesett, kunnskap og ideer sett fra en annen vinkel enn vår egen.

Sykepleiere må være involvert fra starten

Sykepleierforskerne vi snakket med i Boston var tydelig på at en forutsetning for å lykkes var å involvere kliniske sykepleiere i all ny-innføring av teknologi. De anbefalte at det alltid ble dannet rådsgrupper med sykepleiere. Hva synes dere? Hvordan vil dette fungere? Hva vil sannsynligvis ikke fungere? Hvordan kan dette forbedres? Et klart suksesskriteria er at sykepleiere må forstå hva "det nye" gir dem - hvorfor vil dette gjøre arbeidet enklere?

Ved Brigham & Women’s hospital i Boston innførte de nylig en ny sykepleiermodul til pasientjournalsystemet Epic, CONSERN (The Communication Narrative Concerns Entered by Registrered Nurses), nettopp den denne måten. De inkluderte hele veien sykepleierne som jobbet klinisk. CONSERN kombinerer sykepleiers kunnskap og erfaringer med AI-teknologi, og gir klinisk beslutningsstøtte. Det fungerer ved at programmet sammenholder og analyserer den dataen som sykepleiere legger inn i pasientjournalen, med blodprøvesvar, ulike vitale målinger og historiske data. Systemet kan dermed tidlig gi advarsel om at pasientens tilstand forverret seg. Følgeforskningen viser at dette forutser forverringer hos pasientene, og gjør det mulig å igangsette tiltak som forhindrer økt dødelighet og skade. Dette er en modul vi vi være veldig interessert i å diskutere innført også i Norge. Helseplattformen er bygd på Epic, så for steder som bruker Helseplattformen vil det være mulig å ta i bruk denne løsningen.

Brigham Woman's Hospital
Forbundsledelsen sammen med sykepleierforskere ved Brigham Woman's Hospital i Boston

Da vi besøkte University of South Carolina så fikk vi forstå hvor nødvendig det er at sykepleiere selv er med i prosessen for å finne de gode løsningene. Teknologer har ikke forutsetninger for å forstå sykepleieres arbeid. Det er sykepleierne som selv kjenner til at vår arbeidsflyt kan være veldig oppstykket og komplisert med mange oppgaver og prosesser som foregår parallelt, og vi må sammen se på hvordan hindringene kan reduseres.

Å frigi sykepleiernes kapasitet gjennom å slippe å lete etter medisinsk teknisk utstyr lar seg løse gjennom sporing-tag på alt av utstyr som ikke er fastmontert, med en kobling opp mot en app er et slikt eksempel. Da kunne du kjapt funnet hvor iv-pumpen, stolvekten eller blærescanneren befinner seg. Dersom denne appen i tillegg er knyttet opp mot eksempelvis portør som får beskjed om å bringe utstyret klart til deg og pasienten på rommet som du angir så er det i grunn genialt. Selvfølgelig skal geniale løsninger for sykepleietjenesten også kunne brukes i Norge.

Sykepleierforskere og teknologene vi møtte på vår studietur hadde alle ulike erfaringer og synsvinkler. Det var likevel noe som sto klart igjen for oss ved slutten av turen: Å utvikle og implementere nye løsninger krever at brukerne som pasient og sykepleiere i stor grad blir involvert. Om det alle trodde kom til å bli en god løsning viser seg å feile, er det smarteste å stoppe opp, analysere og evaluere. Hva er det som gjør at det ikke fungere? Hva skal til for å gjøre løsningen bedre? Hva har vi ikke tenkt på? Vil dette forbedre arbeidsflyten? På hvordan måte vil dette forbedre pasientsikkerheten?

Vi må lære av hverandre internasjonalt. Når vi har global mangel på sykepleiere så er det denne tjenesten teknologer, sykepleiere, leger og regjering virkelig bør ha oppmerksomhet på, samt iverksette tiltak når internasjonal forskning viser at teknologien fungerer.