Mens mange teller ned til ferie, varme dager og lange kvelder, går tusenvis av sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell inn i enda en sommer med ekstravakter, høyt press og underbemanning i helsetjenestene våre.
Noen går nattevakt på akuttmottaket. Andre løper mellom pasientrom på sykehjem, overvåker kritisk syke på intensiven, står alene i hjemmesykepleien eller holder fødeavdelinger, legevakter og psykiatriske tjenester i gang. Døgnet rundt. Hele sommeren.
Mens store deler av samfunnet vårt skrur av i fellesferien, holder dere beredskapen oppe. Det fortjener mer enn et høflig «takk for innsatsen». Det fortjener respekt og bevissthet knyttet til sårbarheten i tjenesten.
Ingen sommerpauser i helsetjenesten
Sykdom tar ikke ferie. Hjerneslag kommer også i juli. Kreftpasienter trenger behandling i fellesferien. Barn blir akutt syke på varme sommerdager. Eldre trenger hjelp gjennom hele døgnet, hele året, også i fellesferien.
Det er lett å snakke om beredskap i festtaler og strategidokumenter. Men den virkelige beredskapen er det profesjonelle mennesker som sørger for. Den består av sykepleiere, spesialsykepleiere og annet helsepersonell som møter på jobb når andre kan trekke seg tilbake.
Den består av dyktig helsepersonell som tar ansvar også når bemanningen er for lav, vaktene for lange og pausene for få.
Sommeridyll blir akuttberedskap
Hele sommeren fylles Norge av turister. Fjellstier, campingplasser, små kystsamfunn og populære utfartssteder fylles opp i løpet av få sommeruker. Mange steder dobles nesten befolkningen over natten. Da øker også belastningen på en helsetjeneste som allerede går på sparebluss.
Turister brekker ankler i fjellet, får hjerteinfarkt på campingplasser og kuttskader under fiske på sjøen. De havner i alvorlige ulykker med behov for øyeblikkelig hjelp, men er potensielt langt unna sykehus. Det er helsepersonell i små kommuner, på legevakter, ambulansestasjoner og lokalsykehus som tar ansvaret når noe skjer. Ofte skjer det med for få folk på jobb og med begrenset kapasitet.
Midt i sommeridyllen står ansatte i distriktene og holder beredskapen oppe for både de fastboende og de tilreisende. Det er en del av Sommer-Norge som altfor sjelden synes på feriebildene.
Norge hviler på dem som aldri kan koble av
Det er et paradoks i den norske helsetjenesten. Jo viktigere jobben er for samfunnet, desto mindre synlig blir den ofte når alt fungerer.
Det er først når ambulansen ikke kommer, når sykehjemmet mangler folk, når intensivplassene blir for få, eller når hjemmesykepleien bryter sammen, at folk forstår hvor skjør beredskapen faktisk er. Derfor er sommeren også en viktig påminnelse om at helsetjenesten ikke drives av systemer alene. Det drives av profesjonelle mennesker som stiller opp. Igjen og igjen.
Mange går inn i sommeren slitne etter et krevende år. Likevel møter dere pasienter og pårørende med faglighet, trygghet og omsorg i vakter på kveld, natt, helg og helligdag. Det står det respekt av.
Dere holder pasientsikkerheten i live
Hver sommerdag står noen i uniform på jobb. Noen overvåker respiratorer klokken 03.17. Noen håndterer livskriser på legevakten mens andre griller. Noen deler ut medisiner på sykehjem når andre er på hytta. Noen kjører mellom hjemmebesøk til de eldre og syke mens andre bader og sover lenge.
Og nettopp derfor er sommeren også tiden for å si tydelig fra om at belastningen ikke kan fortsette å øke uten konsekvenser. Pasientsikkerhet kan ikke bygges på konstant strekk i laget. Helsepersonell er ikke en utømmelig ressurs.
Alle som står på i sommervarmen
Til alle dere som går dagvakt, kveldsvakt og nattevakt. Alle dere som jobber overtid for å få turnusen til å gå opp. Dere som møter pasienter med ro, selv når arbeidsdagen koker rundt dere.
Alle som holder spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten, psykisk helsevern, sykehjem, hjemmetjenester og akuttberedskap i gang hele sommeren.
Takk for at dere holder livsviktige tjenester i gang når resten av landet tar pause.
Norge fungerer også i sommer, mens først og fremst fordi dere gjør jobben.