I medlemsundersøkelsen vår forteller stadig flere at de leter etter en annen jobb innenfor sykepleie, eller at de vil forlate yrket helt. De samme begrunnelsene går igjen: Belastningen er for stor, det er for få på jobb – og lønnen er for lav.
Glad i jobben, men hvor lenge holder det?
Kanskje du kjenner noen som har sluttet. Kanskje du selv har tenkt tanken. Du orker kanskje ikke flere helger, selv om arbeidsgiverforeningen for tiden oppfatter nettopp det som veien til alt godt.
Flere vakter der du løper fra pasient til pasient. Flere dager der du går hjem og lurer på om du faktisk fikk gjort det du skulle. Kanskje kjenner du på belastningen ved at du ikke fikk gitt den hjelpen som er strengt nødvendig, og at pasientene ikke ble sett.
Kanskje er du fortsatt glad jobben din. Det er nettopp derfor dette spørsmålet er så vanskelig. Går det an å være glad i yrket sitt og samtidig være usikker på om man orker å fortsette?
Når vakta eller hverdagen ikke lenger går opp
Jeg tror mange av oss har en forestilling om at de som slutter å jobbe i helsetjenesten, har mistet motivasjonen.
Men hva om det ikke er sånn?
Hva om de fortsatt bryr seg om pasientene, faget og kollegene sine, men ikke lenger får arbeidshverdagen til å gå opp?
For hvor lenge kan du være fleksibel når bemanningen er for lav? Hvor lenge orker du å trå til og ta en ekstra vakt?
Vi snakker ofte om at sykepleiere må bli værende fordi samfunnet trenger dem.
Det er riktig.
Helse- og omsorgstjenestene står i en voksende bemanningskrise. Våre tall viser tydelig at problemet ikke bare handler om rekruttering, det handler i stor grad om å beholde kompetansen vi har fra før.
Lønna må opp og belastningen ned
Medlemmene våre vurderer ikke å forlate jobben sin fordi de ikke liker den, plutselig har mistet interessen for faget eller ikke lenger ønsker å jobbe sammen i team om å løse vanskelige situasjoner der det står om liv eller død.
Tvert imot. Vi er glade i yrket vårt. Det er en dannelse. Sykepleier er vi alltid, med eller utenom uniform – men det ER først og fremst en jobb. Og når den jobben krever for mye av oss, uten at vi føler oss ivaretatt, er konsekvensen at sykepleiere og jordmødre begynner å se seg om etter en ny jobb.
Det blir en ond sirkel. Personell mangler, ansatte slutter, belastningen øker og kostnadene i helsetjenestene stiger.
Hva må til for å beholde helsepersonell? Og hvem har ansvaret for å få det til?
Vi mener at ansvaret ligger hos politikerne. Lønna må opp og belastningen ned for at vi skal lykkes med å snu trenden.
Vi ber politikerne se til Danmark
Skal flere velge sykepleieryrket, og skal flere bli værende i det, må arbeidsvilkårene være konkurransedyktige. Lønn er ikke det eneste virkemiddelet, men det er et ufravikelig et.
NSF foreslår derfor en nasjonal rekrutterings- og stabiliseringspakke med statlig medfinansiering av målrettede lønnstiltak. Målet er ikke å erstatte lønnsoppgjørene hos partene i arbeidslivet, men å supplere lønnsoppgjørene der rekrutterings- og bemanningsutfordringene er godt dokumentert.
Danmark viser at det er mulig. I desember 2023 inngikk den danske regjeringen, arbeidstakerorganisasjoner og offentlige arbeidsgivere en trepartsavtale om en ekstraordinær ramme på 6,8 milliarder danske kroner til lønn og arbeidsvilkår. Sykepleiere var blant yrkesgruppene som ble prioritert. Av dette ble 1,3 milliarder kroner satt av til sykehusansatte sykepleiere.
For en gjennomsnittlig sykehusansatt sykepleier tilsvarte løftene rundt 3000 danske kroner mer i måneden, fullt innfaset i 2026, inkludert blant annet grunnlønn og tillegg for vaktarbeid.
Poenget er ikke at Danmark kan kopieres. Poenget er at lønn ble behandlet som et politisk virkemiddel for å møte et dokumentert rekrutteringsproblem av helsepersonell. Det skjedde samtidig som de ekstra lønnsmidlene ble lagt til i det ordinære avtalesystemet mellom arbeidsgiverne og fagforeningene.
Helsepersonellplan 2040 blir et politisk veivalg
Norsk Sykepleierforbund mener utgangspunktet må være et annet enn det er i dag. Helsetjenestene må forbedres, ikke reduseres.
Regjeringens arbeid med Helsepersonellplan 2040 kan bli et viktig veivalg. Planen skal bidra til løsninger i en virkelighet der personellkrisen allerede har konsekvenser for behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, økonomi og beredskap.
Helsetjenesten balanserer allerede på grensen av det forsvarlige i arbeidshverdagen. Skal Norge kunne håndtere kriser, trenger vi personell med riktig kompetanse før krisen oppstår.