I Rogaland er Tysvær helt i front når det gjelder å møte dagens og fremtidens utfordringer i kommunehelsetjenesten. Med fire avanserte kliniske allmennsykepleiere er de godt rustet til å følge opp eldre pasienter og pasienter med sammensatte helseutfordringer, flere diagnoser og diffuse symptomer. AKS-sykepleierne gjør at flere kan bo trygt hjemme og unngå unødige innleggelser.
Hva er en AKS-sykepleier?
Avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) er en sykepleier med masterutdanning og spesialistgodkjenning fra Helsedirektoratet. AKS-ene jobber legenært og har særlig kompetanse på helhetlige kliniske vurderinger, oppfølging av komplekse pasientforløp og tverrfaglig samarbeid.
Ona Rydningen var ferdig utdannet AKS i 2024. Hun var da ansatt i en sykepleierstilling ved korttidsavdeling/ØHD ved Tysværtunet – en stilling som nå er er (blir?) til en AKS-stilling. Hun hadde allerede begynt på AKS-utdanningen når hun ble ansatt som sykepleier, og opplevde å bli heiet frem fra første stund:
- Fra start av hadde jeg ledere som var nysgjerrige på AKS-kompetansen og hvordan denne kunne tas i bruk ved endt utdanning. Siden i fjor høst har 40% av stillingen min gått til prosjektarbeid som handlet om utprøving av AKS-rolle i sykehjem. Nå har dette arbeidet resultert i en full AKS-stilling på dagtid, fra høsten '26, sier Rydningen til NSF Rogaland.
Prosjektet endte opp med en tydelig anbefaling om å ta AKS ut av sykepleierstilling og turnus og inn i egne AKS-stillinger med stillingsinstruks tilpasset den faktiske kompetansen.
Egen stillingskode og stillingsinstruks
-Nå er vi i gang med å utforme stillingsbeskrivelser til AKS-sykepleiere i institusjon, noe mine AKS-kollegaer i hjemmesykepleien har hatt fra dag en når de startet i fjor høst. Det er svært viktig at AKS defineres som en spesialistkompetanse i både stillingskode og stillingsinstruks, og at arbeidsoppgavene skiller seg vesentlig fra ordinære sykepleieroppgaver. Vi har hele tiden hatt ledere som har backet oss, men det handler jo ofte om det økonomiske. Skal en satse må en også betale for kompetansen, fastslår Rydningen
I tillegg til – ikke i stedet for
Å introdusere en ny sykepleierrolle i avdelingen ble innledningsvis møtt med en smule skepsis.
-I starten var det del forvirring. Kanskje spesielt på langtidsavdelingen der min kollega Karina Vågen Sletten startet i fjor høst. Jeg hadde fordelen av at jeg var ansatt som sykepleier fra før og kjente mine kolleger godt. Det bidro nok til en mykere start for meg som AKS. Men det har likevel vært noen kritiske spørsmål og litt skepsis. Det tenker jeg er naturlig når det implementeres en ny rolle som få kjenner til fra før.
Det ble gjort fokusgruppeintervju med sykepleiergruppen i starten av AKS-prosjektet, og der kom det frem at de mente AKS’ene skulle bidra med bedre kontinuitet i pasientforløpene, faglig støtte for sykepleierne og fungere som koordinator i komplekse pasientforløp.
-Noen var imidlertid bekymret for om sykepleierne kom til å miste oppgaver, som for eksempel prosedyrer. Her har vi måttet trygge sykepleierne på at AKS ikke tar oppgaver fra sykepleiere - vi er i tillegg til, ikke istedenfor. Vi overtar nok flere oppgaver fra legen enn vi gjør fra sykepleierne. En AKS kan for eksempel være den som rekvirerer blodprøver, men det er ikke dermed sagt at det er AKS som skal ta selve prøven også.Nå har vi et veldig godt samarbeid med sykepleiergruppen på min arbeidsplass, fastslår Rydningen
Suksess-kriterier
At AKS-kompetansen er blitt ettertraktet i Tysvær mener Rydningen skyldes flere forhold:
-Viktigst er kanskje lederforankring oppover. Vi har ledere som lytter til AKS-sykepleierne, er nysgjerrige og er villig til å prøve ut nye modeller for sykepleie på arbeidsplassen. I tillegg har vi en lege som erfarer stor gevinst av AKS-sykepleiere og som er vår fremste samarbeidspartner. Det er også avgjørende å involvere sykepleiergruppen når en AKS-rolle skal implementeres. De må lyttes til og en må arbeide sammen for å få til gode rolleavklaringer og et godt samarbeid,
Vinn – vinn…- og vinn!
Rydningen og hennes AKS-kollegaer mener at ansettelse av AKS-sykepleiere gir gevinster for både pasienter, kollegaer og arbeidsgiver:
Pasientene får kompetanse tett på, en AKS-sykepleier som ser helheten i sykehistorie og livssituasjon og som fungerer som bindeledd og kontinuitetsbærer mellom ulike instanser og tjenester. Målet er at pasienten skal få riktig hjelp på riktig nivå og, der det er mulig, unngå unødvendige innleggelser og reinnleggelser. Dette er samfunnsøkonomisk og ressursbesparende for kommunehelsetjenesten.
Sykepleiergruppen opplever AKS som en koordinerende funksjon som holder tråden i pasientforløpene og har gitt tilbakemeldinger om økt tilgang på faglig støtte og at AKS bidrar til god fagutvikling. Legen opplever en reell avlastning og en tverrfaglig tilnærming som kommer pasientene til gode.
Arbeidsgiver får økt faglig kvalitet i tjenesten. Ved å unngå unødige innleggelser i sykehus og redusere antall overliggedøgn har de nok også beregnet at investeringen i AKS-sykepleiere vil bidra til reduserte kostnader på sikt. AKS-sykepleierne i hjemmetjenesten kan oppdager forverring tidligere, forebygger komplikasjoner og reduserer behovet for unødvendige akutte og økte tjenester. I tillegg tror vi AKS-rollen kan være viktig for rekruttering og for å skape faglige utviklingsmuligheter for sykepleiere i kommunen
AKS i hjemmetjenesten
I tillegg til Ona Rydningen og Karina ved Tysværtunet og Aksdalstunet, er Janne Kristine Himle og Malene Oppigard ansatt i 100% stilling som AKS-sykepleiere i hjemmetjenesten.
-Vi har også dagstillinger da det er behov for kontinuitet i arbeidet og de fleste av våre samarbeidspartnere har arbeidstid på dagtid.
Formålet med AKS i hjemmetjenesten er beskrevet i eget mandat, forklarer Himle og Oppigard:
Mandatet
Bred klinisk vurdering og oppfølging av hjemmeboende pasienter
-mer sammenhengende pasientforløp mellom nivå og enheter
-økt faglig kvalitet og trygghet i pasientoppfølgingen
-et godt læringsmiljø og kompetansedeling i hjemmetjenesten
-bidra til god samhandling mellom AKS, hjemmetjenesten, ressurs og tjenestekontor, fastleger og korttidsavdeling/ØHD
-bidra til redusert behov for innleggelser og reinnleggelser der det er faglig forsvarlig.
Også i hjemmesykepleien er samarbeidet med sykepleiergruppen godt:
-Etter hvert som rollen har blitt mer synlig i praksis, opplever vi at den er blitt godt mottatt. Sykepleierne tar kontakt for å drøfte pasienter de er bekymret for, ved endringer i helsetilstand eller når de trenger støtte i kliniske vurderinger. Vi opplever også at AKS kan bidra til å skape trygghet rundt beslutninger og videre oppfølging.
Himle og Oppigard har som mål å ha med alle i sykepleiergruppen på hospitering med oss.
-Det å ha med sykepleiere på hospitering gjør at det blir tydeligere at vi utfyller hverandre i tjenesten, med ulike roller. Hospitering har vært positivt for samarbeidet mellom AKS og sykepleiergruppen.
I tillegg til lederforankring og tydelig mandat ønsker de også å fremheve noen flere suksesskriterier for implementering av AKS-sykepleiere i hjemmetjenesten:
Tett tilknytning til praksis: For oss er nærheten til hjemmetjenesten svært viktig. Det er her vi fanger opp problemstillinger tidlig og blir kjent med både pasientene og personalet.
Tid til klinisk arbeid: AKS-kompetansen må faktisk få brukes til avanserte kliniske vurderinger, systematisk oppfølging og kvalitetsarbeid.
God samhandling med fastlegene: Dette mener vi er helt sentralt. AKS kan være et viktig bindeledd mellom hjemmetjenesten og fastlegetjenesten, særlig rundt de skrøpelige eldre og mest komplekse pasientene.
Tålmodighet: Det tar tid å etablere en ny rolle. Man må få lov til å prøve, evaluere, justere og utvikle funksjonen underveis.
Har dere noen råd til andre kommuner som lurer på om de skal opprette stillinger for AKS-sykepleiere?
-Go for it 🙂 Vi har ikke hørt om noen kommuner som har angret på at de satset på AKS. AKS kommer pasientene og arbeidsplassen til gode!
-Rollen og organiseringen må utvikles ut fra en kartlegging av behovene i den enkelte kommune. Hvor finnes de mest komplekse pasientene? Hvor er overgangene sårbare? Hvor oppstår det svikt i samhandling? Og hvor kan AKS gjøre størst forskjell?
-Vi vil også anbefale at AKS plasseres tett på pasientene – og ikke blir en funksjon som hovedsakelig arbeider administrativt eller innehar en koordinerende funksjon. Mye av verdien til AKS ligger nettopp i kontinuiteten, og muligheten til å følge de komplekse pasientene tett over tid.
-Avslutningsvis handler det også om å bidra til god samhandling med hele helsetjenesten for å øke pasientsikkerheten rundt hjemmeboende eldre. AKS kan fungere som en brobygger mellom ulike tjenestenivå til pasientens beste.