I hildringstimen er det godt å seile, sang Erik Bye. For pasienter med psykisk uhelse og rusproblemer kan de stadige hildringstimene bli utmattende. Seilasen har nok en gang grunnstøtt. St. Olav hospitals styrepapirer beskriver at investeringer i bygg skal reduseres med 100 millioner i 2024. I klartekst betyr dette at senter for psykisk helse forsvinner i det blå. Senter for psykisk helse skulle inneholde behandling, forskning og utdanning. På samme måte som St. Olavs øvrige sentere og skulle inn som en del av NTNUs campusutvikling. St. Olav har vedtatt å selge en del av egen «indrefilet» rent eiendomsmessig, pasienthotellet, for å kunne følge NTNUs plan. Vil NTNU kunne vente lenger?
Dette senteret kan sies å ha den trangeste fødsel noe sykehusbygg har vært gjennom. Utbygging av St. Olav ble vedtatt i 2002. Senteret skulle bygges i sykehusutbyggingens fase 2. I 2005 ble fase 1 ferdigstilt. Fase 2 ble bygget 2008 – 2013. I en intens valgkamp i 2005 ble bevilgninger til St. Olav tema. Helseminister Ansgar Gabrielsen ga ikke mer til utbyggingsprosjektet. En samstemt rød-grønn gjeng drev overbudspolitikk på lovnad om ekstra penger. De rød-grønnes statsbudsjett for 2007 ble en skuffelse. Pengene uteble. Det ble arrangert fakkeltog mot kuttforslag og mangel på finansiering av utbyggingen som gjensto.
De rød-grønne styrte i åtte år uten at senteret noen gang var nær realisering. I 2016 gjorde Nils Kvernmo, Stig Slørdahl, Gunnar Bovim og Björn Gustafsson et framstøt overfor helseminister Bent Høie. NTNUs fusjon ble brukt som argument. Om de fikk være en del av senteret, kunne de samle sin aktivitet rundt Gløshaugen. St. Olav øynet muligheten for å bli med tidlig i campusutviklingen og Kvernmo spilte på viktigheten av å prioritere psykisk helse.
Året etter spurte Helse- og omsorgsdepartementet hva St. Olav kunne bidra med for å realisere senteret. Bygging krevde at St. Olav hadde penger på bok. I Høyres valgkamp sa Linda Hofstad Helleland og Børge Brende at avklaring skulle komme innen kort tid. Høyreduoen sa de hadde brukt mye energi på å innfri de rødgrønnes valgløfter fra langt tilbake. Det var 30 år siden første politiske vedtak om nye bygg for psykisk helse i fylket. Kvernmo håpet på byggestart i 2020.
I valgkampen 2021 besøkte Bent Høie parkeringsplassen der senteret er planlagt. Han ga grønt lys for bygging sammen med NTNU. «Dette vil bety veldig mye for pasientene, som får et bedre tilbud når de flinke fagfolkene samles på ett sted» sa ministeren. Bygget skulle tas i bruk i 2028.
I mai i år ble senteret nok en gang utsatt på grunn av overforbruk i 2022. Det er forsøkt å redusere kostnadene, men fortsatt er det ikke billig nok. Vi som vet hvordan nye bygg planlegges, blir bekymret. Vil også dette bli for lite og dermed uhensiktsmessig?
Senteret har antakelig fått nådestøtet. På nytt skal pasienter med psykisk uhelse og/eller avhengighetsproblematikk lete etter en ledig plass helt nede ved enden av bordet. Alle politiske partier og alle regjeringskonstellasjoner de siste 20 årene, har lovt at pasientgruppen er en prioritet og at senteret skal bygges. Opptrappingsplanen for psykisk helse er stortingsbehandlet, vedtatt og skal gi nettopp en opptrapping. Det er snart 40 år siden første vedtak om nye bygg. Tomta er fortsatt parkeringsplass. Det er til å grine av, men dessverre kan vi ikke si at vi er overrasket.