– Det er bra at rapporten viser fram hvor stor uenighet det er om frontfagsmodellens praktisering i dag. Det løftes nå fram i dagen. Det er nesten like mange arbeidstakere som forhandler sin lønn utenfor LO som innenfor LO. Det må samfunnet forholde seg til, og denne rapporten viser fram denne uenigheten og hvem som fortsatt ønsker å diktere andre grupper, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Hun mener at det er et tydelig signal på at løsningene på samfunnets utfordringer ikke ligger i frontfaget.
– «Fast track» mot et todelt helsevesen
– Å ikke gjøre annet enn å fortsette i dagens spor er «fast track» mot et todelt helsevesen. Men Holden 4 ønsker ingen reelle endringer i dagens praktisering av frontfaget. LO og NHOs egeninteresser trumfer dermed samfunnets behov for en tilgjengelig og kompetent helse- og omsorgstjeneste over hele landet og et godt offentlig utdanningstilbud for alle, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Sverresdatter Larsen peker på at det er stor betalingsvilje for private helse- og omsorgstjenester dersom offentlige velferdstjenester ikke holder høy nok kvalitet eller har god nok kapasitet.
– Men så lenge betalingsevnen er ulikt fordelt, vil et privat tilbud avhenge av økonomien til pasienter og pårørende. I tillegg vil dette binde opp arbeidskraft i private helsetjenester for noen som kunne vært brukt i offentlig sektor, til nytte for alle, advarer hun.
Forbundslederen er kritisk til at Holden-utvalget har verken sett på konsekvensene dette kan ha for kampen om arbeidskraften, eller de samfunnsmessige konsekvensene av økt grad av egenbetaling for grunnleggende helse- og velferdstjenester.
– Dette har kraft til å sprenge selve samfunnsmodellen vår. Derfor mener vi at det må være rom for nødvendige lønnsøkninger i de offentlige velferdstjenestene. Det er en videre utvikling i retning av et todelt helsevesen vi og Unio ønsker å stoppe, sier Lill Sverresdatter Larsen.
De kvinnedominerte velferdsyrkene som betaler
Sykepleierforbundets leder sier det fram til i dag ikke har vært vist noen vilje til å bruke frontfagsmodellen til å løse de samfunnsmessige utfordringene som må løses. Utfordringene har tvert imot blitt forsterket ved at særinteressene til LO og NHO har holdt kvinnedominerte yrker nede på et lønnsnivå som i dag truer hele tjenesten.
– Partene har teoretisk handlefrihet innenfor frontfagsmodellen. Men: arbeidsgiverpartene må gjøre alle til lags hvis de skal unngå streik. En prioritering av én gruppe gjør at noen andre blir hengende etter, i klartekst: skal sykepleierne få et lønnsnivå på linje med mannsdominerte yrker i privat sektor, må enten lærere eller lavtlønte få mindre. Det betyr at de som betaler for den økonomiske stabiliteten, høy verdiskapning og sysselsetting – det utvalget sier at frontfagsmodellen skal sikre – er de kvinnedominerte velferdsyrkene. Vi er ikke ute etter pengene til kollegaene våre verken i helse eller de andre velferdstjenestene! Alle disse jobber med grunnleggende infrastruktur i samfunnet vårt.
– Vi er nødt til å gå utenom frontfagsmodellen
Samtidig som Lill Sverresdatter Larsen mener at særinteressene i NHO og LO må ta et større samfunnsansvar, ser hun at endringer tvinger seg fram i realpolitikken når det ikke skjer:
– Dette viser at vi er nødt til å gå utenom frontfagsmodellen for å sikre nok sykepleiere til sektoren. Regjeringen og SV har forstått dette. De har nylig bevilget 240 millioner årlig til å rekruttere helsepersonell til Helse Nord. Vi applauderer politikere som forstår når det må handles og er glade for denne bevilgningen.