Vil løfte fagets plass i sykehusstyringen

kai-oivind-brenden-og-sissel-alterskjaer

Nestleder i Norsk Sykepleierforbund Kai Øivind Brenden og konserntillitsvalgt Helse Nord RHF Sissel Alterskjær. Foto: Tore Bollingmo / NSF.

Han trekker spesielt fram behovet for bedre samhandling mellom kommuner og sykehus, og satsing på helsefellesskap og tverrfaglige team som er rigget for å møte pasientenes behov på en best mulig måte.

Som en viktig seier i utvalgets arbeid framhever Brenden ønsket om å styrke ansattes medvirkning, gjennom å gi tillitsvalgte i helseforetakene observatørstatus med tale og forslagsrett i styrene for de felleseide nasjonale selskapene.

- Dette har vært en kampsak for oss i NSF og de andre arbeidstakerorganisasjonene gjennom mange år, sier Brenden.

– Sykehusutvalget har levert en rekke forslag som skal bidra til å videreutvikle helseforetaksmodellen. Utvalget har lyttet og forsøkt å finne løsninger som kan bidra til økt åpenhet, medvirkning og legitimitet både i befolkningen, blant ansatte og hos folkevalgte. Vi håper forslagene vil bidra til å redusere presse på inntjening, legge til rette for at helseforetakene kan investere raskere og bedre, øke samhandling og samarbeid med kommunene og styrke ansattes medvirkning, sier Brenden.

– Det er viktig og bra at utvalget foreslår å erstatte dagens finansieringsordning med 40 prosent innsatsstyrt finansiering, med rammefinansiering som hovedmodell. Vi håper i likhet med utvalget at dette vil gi økt oppmerksomhet om fag, kvalitet og kostnadseffektiv bruk av ressurser. Det er stort behov for å investere i beredskap og kompetanse og prioritere psykisk helsevern. Det samme gjelder behovet for å utvikle en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og skape sammenhengende og gode pasientforløp rundt pasientgrupper med langvarige og sammensatte behov, sier Brenden.

– Utvalget foreslår en viktig videreutvikling av helsefellesskapene med innføring av samhandlingsbudsjetter mellom helseforetak og kommuner. Dette er i tråd med vårt innspill til utvalget, og innebærer at det avsettes en felles pott med penger som skal benyttes til varig finansiering av samhandlingstiltak. Det er et stort potensial i å utvikle tjenestetilbud på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste, særlig rundt de prioriterte gruppene i helsefellesskapene. Her er sykepleiere og sykepleietjenestene sentrale, men for å lykkes kreves det forutsigbare økonomiske rammer, sier Brenden.

Viktige endringer i finansieringen av sykehusbygg er også blant forslagene. Kravene til egenkapital og likviditet innebærer i dag at sykehus bygges for små, og at investeringer skyves fremover i tid. Utvalget foreslår å redusere egenkapitalkravet fra dagens 30 prosent til 10 prosent, og øke låneandelen ytterligere. Det foreslås også endringer i rentebetingelser og håndtering av avskrivningskostnader som vil styrke muligheten for å investere mer og raskere.

- Dette er viktige skritt i riktig retning. Det er et stort behov for bedre bygg og utstyr som kan sikre en effektiv drift og gode arbeidsplasser for ansatte, sier Brenden.

Flertallet i utvalget foreslår å styrke medvirkning i felleseide nasjonale selskap ved å gi en til to representanter for de ansatte i helseforetakene observatørstatus med tale og forslagsrett i styrene for disse selskapene. En slik representasjon vil legge til rette for at sluttbrukerne av tjenestene – de ansatte – får være med å påvirke prioriteringer og innhold i det som leveres. Det er på høy tid!

– Sykehusutvalget mener også at det er behov for å styrke den helsefaglige kompetansen i styrene. Det har vi fremhevet i vårt innspill. Vi mener det er helt nødvendig for at styrene skal ivareta sin kontrollfunksjon og bidra til å utvikle spesialisthelsetjenesten i ønsket retning. Sykepleierkompetansen er svært viktig i så måte, sier Brenden.

– Vi har løftet frem ledelsesutfordringene i sykepleietjenestene i våre innspill til utvalget. Enhetlig ledelse har medført at viktige deltjenester som sykepleietjenesten ikke er representert i toppledelsen i mange HF og RHF. Samtidig opplever sykepleierledere på pasientnært nivå både ha et stort ledespenn med mange ansatte, og begrenset med beslutningsmyndighet. Det er et paradoks at ansvaret er delegert mens beslutningsmyndigheten er flyttet oppover. Den faglige ledelsen og ledernes beslutningsmyndighet har blitt svekket over tid, sier Brenden.

NSF har i sine innspill påpekt at ledere på pasientnært nivå må gis beslutningsmyndighet og handlingsrom til å ivareta både fag-, personal og økonomiansvar, i tråd med intensjonene i tillitsreformen.

- God ledelse er avgjørende for å skape gode arbeidsplasser, som greier å rekruttere og beholde helsepersonell. Som utvalgslederen selv påpeker er den store utfordringen mangelen på helsefaglige bemanning, uten at det foreslås reelle tiltak og virkemidler. Det er også en forutsetning for god oppgavedeling, samhandling, et aktivt kvalitetsutviklingsarbeid og for en vellykket implementering av ny teknologi, sier Brenden.

– Her hadde vi ønsket oss mer drahjelp fra utvalget i det nødvendige utviklingsarbeidet fremover.