Under overskriften «Faget i front for liv og helse» samlet helseminister Jan Christian Vestre og NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen seg om et felles budskap: Kompetanse, prioritering og et tettere samspill mellom teknologi og fag må ligge til grunn for en bærekraftig helsetjeneste.
– Vestre er en god og ambisiøs samarbeidspartner for NSF. Han lytter til fagfolk, og det har vært avgjørende i arbeidet med ventetidsløftet, helsereformutvalget og i diskusjonene om hva som faktisk skal til for å beholde sykepleiere i tjenesten, sa Lill Sverresdatter Larsen.
NSF-lederen beskrev samarbeidet med departementet som både ambisiøst og konstruktivt. Hun pekte på at ventetidsløftet, helsereformutvalgets arbeid og tiltak for å beholde sykepleiere viser at det er mulig å kombinere politisk vilje med faglige behov.
Takket for innsatsen
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) rettet en tydelig takk til sykepleiere og andre ansatte i helsetjenesten.
– Takk for innsatsen som hver dag holder helsetjenesten vår i gang. Det er fagligheten og kompetansen deres som sikrer trygg pasientbehandling, sa Vestre til de rundt tusen fremmøtte sykepleierne som er samlet i Grieghallen i Bergen denne uka.
Vestre viste til resultatene fra ventetidsløftet.
– For femte måned på rad er ventetidene tilbake på nivåene fra før pandemien. 40 000 færre pasienter står nå i kø. Dette viser at innsatsen har gitt resultater, sa han.
Langsiktige grep: Ledelse, ansvar og tidstyver
Vestre understreket at strukturelle tiltak vil være avgjørende videre. Han trakk særlig frem bedre ansvars- og oppgavedeling, fjerning av tidstyver og sterkere faglig ledelse.
– Teknologi skal brukes strategisk for å frigjøre tid til pasientnært arbeid. Ventetiden skal videre ned til et nivå som gjør at pasientene kan få fullført hele behandlingsforløpet uten unødige avbrudd, slo han fast.
Helsereformen, arbeidet med ventetider og helsepersonellplanen ses nå i sammenheng. At en tredjedel av medlemmene i helsereformutvalget er sykepleiere, fremhevet han som et viktig faglig fundament.
Sammenhengende tjenester
Statsråden trakk frem det såkalte «Prosjekt X» som et eksempel på hvordan innovative kommuner og sykehus kan skape bedre sammenheng i tjenestene.
– Pasientene ønsker ikke å være svingdørspasienter. De vil ha god hjelp, uavhengig av hvem som leverer tjenesten, sa Vestre.
Behov for en tydelig plan for ledelse og arbeidsvilkår
Han pekte videre på behovet for en konkret og tidfestet plan for faglig ledelse, redusert kontroll- og lederspenn og bedre støtte for ansatte som opplever økt belastning.
– De som står i tjenesten må kunne kombinere arbeid og privatliv. Vi må slutte å snakke om ansvars- og oppgavedeling. Vi må gjennomføre det, sa han.
Norsk Sykepleierforbund ble fremhevet som en tydelig pådriver, og statsråden understreket at Stortinget lytter til organisasjonen.
Eldreløftet: Kapasitet, trygghet og hverdagsmestring
Eldreløftet ble også omtalt som en sentral del av helhetssatsingen.
– Det omfatter økt kapasitet i sykehjem, trygg hjemmetjeneste, flere aldersvennlige boliger og bedre tilrettelegging i hjemmet med midler fra Husbanken, sa Vestre.
Arbeid for heltidskultur, kompetanseutvikling og tid til pasienten ble pekt på som viktige premisser. Høreapparat-garantien ble trukket frem som et tiltak mot sosial isolasjon og utenforskap.
Spesialistgodkjenninger og forskrivningsrett
Statsråden presenterte samtidig nye tiltak som nå er på vei fra regjeringen.
– Forslag til endringer i spesialistgodkjenninger sendes snart på høring, med mål om at sykepleiere med avansert klinisk kompetanse skal få flere oppgaver, sa helseministeren.
Han åpnet også for forskrivningsrett for masterutdannede i avansert klinisk sykepleie (AKS). Forskrivningsretten gjelder spesialister i klinisk allmennsykepleie i legenær praksis, men ikke bare ved fastlegekontorene. Disse sykepleierne kan få samme ansvar ved legevakt og andre steder hvor det jobbes tverrfaglig med lege.
– Jeg har nå bedt Helsedirektoratet om å følge opp dette. Vi mener alvor med ansvars- og oppgavedeling. Og vi politikere må lytte bedre, sa Vestre.