– Statsbudsjettet som legges frem 7. oktober, er den første testen på om planen blir til bedre tjenester for pasientene og brukerne. Eller om den blir stående som tomme ord og brutte løfter, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.
Mangel på helsepersonell
I Helsepersonellplan 2040 legger regjeringen selv til grunn SSBs anslag med et underskudd på 42 400 årsverk helsepersonell i 2040. Mangelen gjelder særlig sykepleiere og helsefagarbeidere, som alene anslås å utgjøre om lag 40 600 årsverk av underskuddet.
– Dette budsjettet avgjør om barn får hjelp før problemene vokser seg store, om eldre møter kvalifisert helsepersonell hjemme og på sykehjemmet eller om sykehusene har nok helsepersonell på jobb den dagen krisen rammer. Regjeringen har selv laget planen og nå må den sette penger bak den, sier Sverresdatter Larsen.
Lønn er en viktig del av løsningen
NSF mener behandlingen av statsbudsjettet og helsepersonellplan 2040 må bidra til et fremtidig lønnsløft for helsepersonell. Slik blant andre Dansk Sygeplejeråd bidro til i en historisk trepartsavtale mellom den danske regjeringen, fagbevegelsen og de offentlige arbeidsgiverne i 2023. Avtalen sikret et målrettet lønnsløft til helsepersonell i sykehusene og kommunene.
– Pasientsikkerhet og beredskap krever personell. Vi ber derfor regjeringen og Stortinget ta initiativ til et særlig lønnsløft der utfordringene er størst. Skal vi beholde kritisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, er lønn en del av løsningen, sier hun.
Fire krav for en bedre helsetjeneste
NSF mener statsbudsjettet må følge opp Helsepersonellplan 2040 på flere områder.
– Våre hovedkrav til statsbudsjettet er å styrke kompetansen, bygge ut psykisk helse, bemanne beredskapen og gi kommunene forsvarlig økonomisk handlingsrom. Det er det vi mener skal til for å sikre er helsetjenestene med holdbare arbeidsforhold for helsepersonell, god pasientsikkerhet, en stabil beredskap, sier forbundslederen.
Stortinget har bedt om kraftig styrking av tilbudet til psykisk helse og rus. Det må få budsjettmessige konsekvenser allerede i 2027.
– Regjeringen må følge opp arbeidet med en kraftig styrking av tilbudet gjennom økt finansiering av opptrappingsplan for psykisk helse. Det krever økt kapasitet, styrket bemanning og et mer sammenhengende tjenestetilbud fremover, sier hun.
Beredskapen må bemannes
Regjeringen har bedt sykehus og kommuner planlegge for å kunne stille 7 000 sengeplasser til disposisjon for sårede i krig, av de rundt 10 000 somatiske sengene sykehusene har i dag.
– Beredskap forutsetter bemanning. En seng uten helsepersonell tilgjengelig er bare en seng. Budsjettet må finansiere intensivkapasitet, øvelser og utdanning av spesialsykepleiere, sier Sverresdatter Larsen.
Stadig flere ansatte i helsetjenesten vurderer å forlate yrket, noe som blant annet ses tydelig i NSFs medlemsundersøkelse. Samtidig vil mangelen på helsepersonell øke frem mot 2040.
– Det er dyrt å miste folk. Sykehus og kommuner bruker i dag store summer på innleie og på å erstatte dem som slutter. Å investere i å beholde helsepersonell er billigere for samfunnet og tryggere for pasientene. Dette har regjeringen mulighet til å gjøre noe med i statsbudsjettet for 2027, sier hun.