Ofte stilte spørsmål

Ja, dersom vilkårene for overtid er oppfylt, f. eks. hvis det oppstår uforutsett sykefravær, ol. kan du bli pålagt å arbeide i frihelger. Du har rett til å be deg fritatt fra overtidsarbeid hvis du kan vise til helsemessige eller vektige sosiale grunner. 

Arbeidsmiljøloven gir deg rett til redusert arbeidstid når du av bestemte grunner har behov for det, blant annet som følge av omsorg for små barn. Forutsetningen er at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hva som utgjør en vesentlig ulempe må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom du får avslag på slik søknad, kan saken sendes til tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for nærmere veiledning.

Ja, du kan søke om redusert arbeidstid som følge av økte omsorgsoppgaver i familien og/eller når du har ønske om å være mer hjemme i tiden barna er små. Det er vanlig å inngå avtale om redusert arbeidstid for ett til to år om gangen. Dersom du får avslag på din søknad kan du sende saken til tvisteløsningsnemnda. 

Ja, som arbeidstaker har du plikt til å delta aktivt for å komme tilbake i arbeid. Arbeidsgiver er ansvarlig for at det utarbeides en oppfølgingsplan så tidlig som mulig og senest innen fire uker. Du plikter å delta i dette arbeidet.

Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidet slik at du kan unngå sykemelding. Ved sykefravær skal arbeidsgiver, i samarbeid med deg, så tidlig som mulig utarbeide en oppfølgingsplan som beskriver dine arbeidsoppgaver og din arbeidsevne. I denne planen skal det også komme frem hvilke tiltak som må til for at du kan fungere i jobb. Arbeidsgiver har ansvar for at den som har sykemeldt deg, får denne planen. Du bør også selv ta den med til vedkommende. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Nei, allerede avtalte fridager som er satt inn i en godkjent turnus har du dessverre ikke rett til å få igjen.

Som hovedregel har du rett til minst 11 timers sammenhengende hvile mellom to vakter. Arbeidsmiljøloven åpner for at tillitsvalgt og arbeidsgiver kan avtale at friperioden kortes ned til åtte timer, slik at det er mulig å arbeide en kveldsvakt med påfølgende dagvakt. I slike tilfeller skal arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile». Dette betyr at dersom det for eksempel er avtalt kun 9 timers friperiode mellom kveldsvakt og dagvakt, skal du få tilbake den tapte fritiden (2 timer) samtidig med den neste friperioden på 11 timer (11+2 timer).

Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling pr. dag og/eller pr. uke før du har krav på overtidsbetaling.

Dette er det ikke mulig å gi noe eksakt svar på, men hovedregelen er at dersom du må jobbe en søn- og helgedag (rød dag), skal du ha fri den påfølgende søn- og helgedagen (F3-dag). Antallet F3-dager avhenger av din konkrete turnus som beregningen tar utgangspunkt i. Arbeidsgiver og tillitsvalgte (på vegne av den ansatte) kan avtale å samle arbeid og fritid, slik at du får fri hele eller deler av høytiden. Dette nedfelles i en egen høytidsturnus. Du bør i god tid før høytiden gi beskjed om dine ønsker/behov for fritid til din leder og tillitsvalgte. Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt dersom du lurer på hvor mange F3-dager du skal ha.

Ja. Dette er regulert i tariffavtalen og kalles «forskjøvet arbeidstid». Forskjøvet arbeidstid gir rett til ekstra kompensasjon. Det skal betales et tillegg på 50 prosent for den tiden som er utenom opprinnelig vakt i oppsatt turnusplan. Dersom forskjøvet vakt er lengre enn opprinnelig vakt, skal mertiden godgjøres som overtid. I noen tariffavtaler (for eksempel Spekter sykehusene og KS) skal dette avtales mellom arbeidsgiver og ansatt, mens i noen tariffavtaler kan arbeidsgiver pålegge dette.