Etikk innen psykisk helse, rus og avhengighet

Kortene er ment som utgangspunkt for refleksjon over klinisk praksis. De kan fritt leses digitalt under, og brukes i refleksjonsgrupper på ditt arbeidssted.

Jeg, den reflekterende praktiker

Arbeider du for en reflekterende hverdagskultur? I denne kortstokken finner du spørsmål som kan åpne for refleksjon i klinisk praksis. Refleksjon over egen praksis legger grunnlag for å utvikle og bevare godt samarbeid mellom sykepleier og pasient/bruker.

Etisk refleksjon er en kommunikasjonsform som fremmer læring, profesjonalitet og kvalitet. Gjennom tilbakeblikk, ettertanker og omtanker kan erfaringskompetanse finslipes og bevisstgjøres. Vi har alle et ansvar for å bidra til å holde refleksjonen levende i travle hverdager. Bruk også gjerne yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere i refleksjonsarbeidet.

Sykepleieren og medarbeideren

  • Du er på samme team som Vigdis i hjemmetjenesten. Vigdis tar seg svært god tid til en prat når hun er innom brukerne. Hun hjelper de også med ting de ikke har vedtak på. Konsekvensene blir at du må overta en del av hennes arbeidsoppgaver for at dere skal bli ferdige i løpet av arbeidsdagen. Dette blir etter hvert til irritasjon for deg.

    Hva gjør du?

  • Dere har fått en ny kollega i avdelingen, som er fremmedspråklig. Hun er faglig dyktig, men strever med språket. Noen av dine kollegaer snakker nedsettende om henne på vaktrommet. En pårørende har også klaget over språket.

    Hva gjør du?

  • En som tidligere var pasient på din avdeling, har blitt din nye kollega. Han er nå ansatt i fast stilling som erfaringskonsulent. Du synes det er ubehagelig og lurer på hvordan du nå skal forholde deg til vedkommende.

    Hva gjør du?

  • Dere har fått en ny kollega. En erfaringskonsulent er ansatt i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Nå skal dere ha sommerfest, med alkohol. Flere synes ikke erfaringskonsulenten skal inviteres med.

    Hva gjør du?

Sykepleieren og profesjonen

  • Du synes det lukter alkohol av sykepleierstudenten. Studenten kommer også av og til for sent til avtaler, og du fornemmer at det er noe som ikke stemmer.

    Hva gjør du?

  • Du jobber i åpen omsorg og setter morfin-injeksjoner på en ung kvinne som har kroniske smerter. Du ser at dosen økes uten at hun har god lindring. Du synes hun har symptomer på avhengighet. Du sier ifra til legen som svarer; «det er legens jobb å forordne medikamenter, og sykepleierens jobb å administrere dem».

    Hva gjør du?

  • Du er nyutdannet sykepleier og må dra på hjemmebesøk til en pasient som hadde en rusutløst psykose da vedkommende var innlagt. Du er utrygg på hvordan du skal utføre oppgavene og du føler at opplæringstiden er alt for kort.

    Hva gjør du?

  • Vi har i over et år hatt regelmessige refleksjonsstunder, men nå har vår leder fått beskjed om at dette går ut over tiden til pasientene og at slike samlinger ikke hører hjemme i arbeidstiden.

    Hva gjør du?

Sykepleieren og pårørende

  • Martine er innlagt på BUP under tvangsbestemmelser. Mor til Martine oppfattes som svært krevende og kritisk. Hun spør om alt. Du blir lei deg av kritikken og at hun ikke stoler på at dere ivaretar datteren.

    Hva gjør du?

  • Det snakkes på vaktrommet om kona til Hans, han har fremskreden Alzheimer. Noen har hørt at kona har fått en ny venn. Flere av kollegaene oppfatter det som et svik mot Hans, og det er engasjerte samtaler rundt temaet.

    Hva gjør du?

  • Du er på hjemmebesøk hos Anders som er innvilget hjemmetjenester etter en innleggelse i psykisk helsevern. Anders har samboer og er nylig blitt pappa. Du opplever at barnet skriker og skjelver, og forstår at det ikke har lagt på seg. Du vet at mor tidligere har misbrukt rusmidler. Du kjenner ikke til familien, men oppfatter moren som en aktiv, engasjert dame.

    Hva gjør du?

Sykepleieren og pasienten

  • En pasient er innlagt med en manisk episode. Det fattes vedtak om skjerming på rom. Han ber om å få snakke med presten, noe han gis lov til. Etterpå opplever du en forverring av tilstanden. Alt han snakker om er synd, skam og tilgivelse, i tillegg vil han frelse både deg og dine kollegaer. Du opplever dette som en forverring etter samtalen med presten.

    Hva gjør du?

  • Du oppdager at en kollega kommuniserer med en utskrevet pasient på sosiale medier.

    Hva gjør du?

  • Per har vært rusavhengig siden ungdomsårene. Han har verken fast bopel eller jobb og kan til tider ha en truende atferd i tillegg til å være ustelt og lukter vondt. Han bruker et saftig språk og kan oppfattes både som frekk og vulgær. Han blir periodevis innlagt på grunn av forvirring. Ingen ønsker å være kontaktpersonen til Per.

    Hva gjør du?

  • Silje er innlagt på psykiatrisk avdeling. Hun er 32 år, har to barn og ektefelle. Silje sier hun ikke vil leve lenger og hun skader seg selv ved å dunke hodet kraftig i veggen. Du er ny på avdelingen og usikker på hva du skal gjøre. Dine kollegaer hevder hun har en personlighetsforstyrrelse og ikke skal gis oppmerksomhet på hodedunkingen, selv når det medfører skader.

    Hva gjør du?

  • Du er på vakt i hjemmetjenesten og har akkurat sett at Anne har tatt sine A-preparat-medikamenter. Hun er fast bestemt på å kjøre i egen bil inn til sentrum der en ideell organisasjon har møte.

    Hva gjør du?

  • Karen har vært innlagt flere ganger med alvorlig depresjon. Nylig tok moren sitt eget liv. Karen er tung av sorg, og gir uttrykk for at hun ikke har ønske om å leve lenger, og at hun vil dra etter mor.

    Hva gjør du?

  • Pasienten, en kvinne på 24 år med alvorlig anorexia, er innlagt i sengepost. Hun er underlagt tvang og gis sondenæring, selv om hun ikke ønsker dette. Pårørende krever sondenæring, men du synes det hele er uverdig.

    Hva gjør du?

  • Magnus er i sekstiårene. Han sliter med rus- og psykiske lidelser. Han er storrøyker og har en stygg hoste. Han bor hjemme, lukter vondt og nekter å vaske seg. Han sier at han aldri har hatt sans for bading.

    Hva gjør du?

  • Cecilie sliter med tilbakevendende depresjoner og selvmordstanker. Hun blir innlagt av hennes privat praktiserende psykolog på grunn av sterke selvmordstanker. På DPS hevder kollegaene dine at det er opp til henne om hun vil leve og at hun har klart seg gjennom slike kriser mange ganger tidligere, og klarer det nok igjen. De vil ikke vise hennes selvmordstanker oppmerksomhet, da de er redd dette vil bidra til at selvmordstankene opprettholdes og forsterkes.

    Hva gjør du?

  • Per ønsker ikke å dusje, men han har en sterk kroppslukt som sjenerer andre pasienter og personale.

    Hva gjør du?

  • Marianne er i en psykotisk tilstand. Hun ønsker å foreta et navnebytte til Benedikte.

    Hva gjør du?

Sykepleieren og arbeidsstedet

  • Du er leder for helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og får beskjed om å kutte ned på tilbudet til folk med rus- og psykiske helseplager. Du er bekymret for at sparetiltakene vil forverre livskvaliteten og den psykiske helsen til de som rammes, og at det derfor vil koste kommunen mer en de sparer.

    Hva gjør du?

  • På sengeposten observerer du at kollegaer uten kompetanse i sårstell steller sår. Du vet at dere utsetter dere selv for smitte når ikke prosedyrene overholdes. Du vet også at sårene kan infiseres og bli verre om de stelles feil.

    Hva gjør du?

  • Du mener den faglige forsvarligheten er truet fordi mange av de ansatte ikke har oppdaterte kunnskaper. Det er oftest lederen som drar på faglige kurs, og det blir sjelden gjennomført intern undervisning.

    Hva gjør du?

  • Magne er innlagt på et DPS. Han sliter med rusutløst psykose. Han nekter å ta imot hjelp fra mørkhudede og fremmedspråklige. Han vil ikke ha med «slike innvandrere» å gjøre.

    Hva gjør du?

Sykepleiens grunnlag

  • Trond kontakter sengeposten der hans far tidligere har vært innlagt på grunn av en bipolar lidelse. Han mener at farens lidelse har eskalert og at har er i behov for innleggelse. Faren bruker pengene sine ukritisk, han deler bort eiendeler og blamerer seg selv i byen. Trond forteller at han vet at faren vil få problemer, både psykiske, sosiale og økonomiske, hvis han ikke stanses. Han ber om en tvangsinnleggelse. Faren vil ikke legges inn. Han mener han har det fint.

    Hva gjør du?

  • Ellen er på alderspsykiatrisk avdeling. Hun er i behov for skjerming på grunn av uro og manglende orienteringsevne. Det diskuteres om moderne elektronisk overvåkning i form av brikker festet til pasienten er etisk akseptabelt.

    Hva gjør du?

  • Frode er nylig innlagt på avdelingen med alvorlig depresjon. Du leser i pasientjournalen at han er tidligere straffet for incestovergrep. Du sjokkeres og forteller dette til de andre på vaktrommet. På grunn av hans forhistorie er det mange som reagerer, omtaler ham i negative vendinger og ikke vil ha noe med ham å gjøre.

    Hva gjør du?

  • Avdelingen ønsker å overvåke pasienter med selvskade og selvmordsforsøk med en monitor som måler hjerterytme / puls, for å hindre alvorlig selvskade og eller selvmord.

    Hva gjør du?

  • Hans er lagt i belter etter en alvorlig utagering. Han har nå roet seg, men ligger fortsatt i belter. Dine kollegaer sier han skal ligge der til etter vaktskiftet for å være sikker på at han har roet seg.

    Hva gjør du?

  • Martin har vært underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i mange år. Han ønsker å få prøve seg uten TUD.

    Hva gjør du?

  • Du vet at du som helsepersonell har en selvstendig plikt til å gi informasjon til Statsforvalteren om forhold som kan gå ut over pasienters sikkerhet, etter helsepersonelloven § 17. Du oppdager forhold som du tror kan gå ut over pasienters sikkerhet. Du kjenner på lojalitet til dine kollegaer og til din arbeidsgiver. Du er også redd for at hvis du sier ifra, vil det gå ut over din egen stilling.

    Hva gjør du?

  • Silje er innlagt på tvang på grunn av en alvorlig depresjon. Du får beskjed om å informere henne om at det er ønskelig å gi henne ECT-behandling. Du er usikker på om rettssikkerheten til Silje ivaretas, da hun egentlig ikke er samtykkekompetent ettersom hun er innlagt på tvang.

    Hva gjør du?

Rett til medbestemmelse

NSF er pådrivere for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i helsetjenesten. Herunder retten til medbestemmelse og til ikke å bli krenket. Vi er opptatt av å sikre et trygt behandlingsmiljø, både for pasienter, pårørende og ansatte.