Sykepleiespesialitetene det gjelder, er anestesi, barn, intensiv, operasjon, kreft, helsesykepleie, jordmorfag og psykisk helse, rus og avhengighet.
Høringsfristen er 15. oktober 2026. Få oversikt over høringsbrevet, høringsnotatet, høringsinstanser og høringssvar på regjeringen.no.
Om høringen
Hva er en høring?
En høring er en del av den politiske beslutningsprosessen. Myndighetene innhenter synspunkter fra organisasjoner, fagmiljøer, arbeidsgivere og andre berørte aktører før det tas endelig stilling til et forslag.
Forslaget om å innføre offentlig spesialistgodkjenninger for sykepleiere er derfor ikke vedtatt ennå.
Hvordan utarbeider NSF sitt høringssvar?
NSF innhenter innspill fra relevante fagmiljøer, faggrupper, tillitsvalgte, fylkesledd og øvrige berørte aktører.
Høringssvaret skal ivareta medlemmenes interesser og sikre at konsekvensene av ordningen blir grundig vurdert.
Om spesialistgodkjenning
Hva er forskjellen mellom en spesialsykepleier/jordmor og en spesialist i sykepleie/jordmorfag?
Spesialsykepleier og jordmor
Spesialsykepleier er en stillingskategori, definert av arbeidsgiver, men er ikke en beskyttet tittel.
Sykepleiere som i dag har stillingskoden spesialsykepleier, er offentlig godkjent sykepleier med autorisasjon til å utøve sykepleieryrket. Jordmødre har egen autorisasjon i tillegg.
Til grunn ligger en treårig bachelorgrad og en videreutdanning på mellom 30–90 studiepoeng eller en masterutdanning på 120 studiepoeng med eller uten et forskriftsfestet utdanningsløp.
Sykepleierspesialist
En spesialistsykepleier er en sykepleier med offentlig spesialistgodkjenning.
I Norge i dag er det kun sykepleiere som har mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie, som kan få offentlig spesialistgodkjenning – etter søknad til Helsedirektoratet.
En spesialistgodkjenning er en formell bekreftelse på at en autorisert yrkesutøver oppfyller fastsatte krav til å få den aktuelle godkjenningen innenfor et bestemt fagområde.
Ordningen for spesialistgodkjenning til sykepleiere og jordmødre skal gi en nasjonal standard for spesialistkompetanse og gjøre kompetansen mer synlig for pasienter, arbeidsgivere og myndigheter. En spesialistgodkjenning knytter kompetanse og utdanning til en offentlig regulert og beskyttet rolle og funksjon.
Internasjonalt er dette nivået etablert. Nivået krever minimum mastergrad, et forskriftsfestet sammenhengende utdanningsløp og en nasjonal akkreditering/spesialistgodkjenning.
I mange land innebærer nivået utvidet klinisk ansvar, inkludert diagnostikk, behandling og i mange tilfeller rekvisisjonsrett.
Er spesialistgodkjenning innført for noen allerede?
Ja, allmennsykepleiere kunne allerede fra 2021 søke om å bli spesialist i avansert klinisk allmennsykepleie etter fullført mastergrad.
Hvilke sykepleiespesialiteter omfattes av forslaget?
Forslaget omfatter
- anestesisykepleie
- barnesykepleie
- intensivsykepleie
- operasjonssykepleie
- kreftsykepleie
- helsesykepleie
- jordmorfag
- psykisk helse, rus og avhengighet
Allmennsykepleie er allerede omfattet i forskrift fra 2020.
Hvorfor omfattes ikke alle grupper?
Regjeringen har i denne omgang foreslått åtte utvalgte sykepleiespesialiteter fordi de har forskriftsfestede utdanninger med nasjonalt fastsatte kompetansekrav gjennom RETHOS 3. Andre spesialsykepleierutdanninger har ikke dette og omfattes derfor ikke av forslaget.
NSF mener at forslaget likevel kan åpne døren for at også andre fagspesialiteter innenfor sykepleie senere kan vurderes.
Hva er formålet med spesialistgodkjenning?
Regjeringen mener
Regjeringen beskriver formålet med spesialistgodkjenning som å bidra til å rekruttere, utvikle og beholde spesialkompetanse i helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen mener også at godkjenningen skal
- synliggjøre kompetanse
- styrke kvalitet og pasientsikkerhet
- bidra til en hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling i tjenestene
Forslaget er i tråd med regjeringens mål i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Helsepersonellplan 2040.
NSF mener
NSF mener at det viktigste formålet med spesialistgodkjenning er å styrke pasientsikkerhet, kvalitet og beredskap i helse- og omsorgstjenesten.
Tydelig dokumentert og nasjonalt godkjent spesialistkompetanse gjør det enklere for arbeidsgivere, pasienter og myndigheter å vite hvilken kompetanse som er tilgjengelig, og sikrer at pasienter med komplekse og kritiske behov møtes av personell med relevant spesialistutdanning.
En nasjonal spesialistgodkjenning vil også bidra til kompetanseplanlegging, ansvars- og oppgavedeling og økt robusthet i helseberedskapen, særlig innenfor fagområder som er avgjørende for forebygging og henholdsvis akutt, kritisk og langvarig helsehjelp.
NSF mener derfor at offentlig spesialistgodkjenning er et nødvendig og framtidsrettet tiltak som vil styrke både pasientsikkerheten, forsvarligheten, tjenestene og helseberedskapen, samtidig som det bidrar til attraktive karriereveier for sykepleiere og jordmødre.
Betydningen for spesialsykepleiere og jordmødre
Vil dagens spesialsykepleiere og jordmødre måtte ta ny utdanning?
Forslaget legger til grunn at spesialisering bygger på gjennomført høyere utdanning etter bachelor i sykepleie. Det gjenstår imidlertid å avklare overgangsordninger og detaljer om godkjenning av eksisterende kompetanse. Dette vil være viktige temaer i høringsprosessen.
Hvordan kan dette påvirke sykepleiere og jordmødre på sikt?
Flere medlemmer har spurt om hvilke konsekvenser spesialistgodkjenning kan få for blant annet lønnsutvikling, kompetansekrav og karrieremuligheter.
Den foreslåtte forskriften regulerer selve spesialistgodkjenningen, ikke interessepolitiske forhold direkte. NSF vil følge utviklingen av ordningen og arbeide for at spesialsykepleiernes kompetanse blir synliggjort og anerkjent i helse- og omsorgstjenesten.
Hvorfor mener NSF at spesialsykepleiere må ha mastergrad før spesialiseringsløpet?
NSF mener at spesialistgodkjenning må bygge på masterkompetanse fordi spesialister skal kunne dokumentere avansert klinisk kompetanse, kritisk vurderingsevne, forskningsforståelse og evne til fagutvikling.
En mastergrad gir den samlede kompetansen som er nødvendig for å møte stadig mer komplekse pasientbehov og bidra til kvalitet, pasientsikkerhet og kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenestene.
Pasientsikkerhet og samfunnsnytte
Hvorfor foreslås spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere og jordmødre?
Bakgrunnen er et økende behov for spesialisert kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Flere eldre, flere pasienter med sammensatte sykdomsbilder, medisinsk utvikling og nye behandlingsformer stiller høyere krav til helsepersonell.
Myndighetene mener spesialistgodkjenning vil bidra til å rekruttere, utvikle og beholde spesialsykepleiere og jordmødre med avansert kompetanse. I Helsepersonellplan 2040 står det beskrevet slik:
Innføring av en offentlig spesialistgodkjenningsordning for sykepleiere innenfor disse fagområdene vil kunne bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Den vil videre kunne forsterke arbeidet for hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling og organisering av arbeidsprosesser mellom personellgrupper (Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonell plan 2040).
Hvordan kan spesialistgodkjenning bidra til bedre pasientsikkerhet?
Spesialistnivået i sykepleie er avansert klinisk vurderings- og beslutningskompetanse på ekspertnivå, kombinert med selvstendig ansvar innen en sykepleiespesialitet.
Rollen innebærer å håndtere komplekse pasientsituasjoner som krever integrerte faglige, etiske og juridiske vurderinger, og et helhetlig ansvar for pasientforløp på tvers av tjenester og nivåer.
Rollen omfatter både deltakelse i og ledelse av tverrfaglige team, samt klinisk fagledelse, veiledning og systematisk kvalitetsforbedring.
I tillegg bidrar rollen til å utvikle tjenestene videre gjennom innovasjon, fagutvikling og forskning ved å arbeide kunnskapsbasert og gi ekspertråd til pasienter, pårørende og øvrig helsepersonell.
Høy faglig kvalitet, tydelig ansvarsfordeling og bedre samordnede tjenester i komplekse situasjoner fører til økt pasientsikkerhet, kvalitet og forsvarlighet til det beste for pasienter og deres pårørende.
Hva er samfunnsnytten av en spesialistgodkjenning?
Forslaget er en del av Helsepersonellplan 2040 og skal bidra til at helse- og omsorgstjenestene kan møte framtidens behov.
Spesialistgodkjenning kan gjøre det lettere å synliggjøre og ta i bruk spesialistkompetanse, legge til rette for kvalitetssikret ansvars- og oppgavedeling og styrke beredskapen gjennom bedre oversikt over tilgjengelig kompetanse nasjonalt.
Hvilke gevinster kan spesialistgodkjenning gi for pasienter og helsetjenesten?
Spesialistgodkjenning kan gi
- høy faglig kvalitet og forsvarlig og omsorgsfull hjelp i komplekse situasjoner
- bedre samordning av helsetjenester
- trygg overgang mellom ulike deler av helsetjenesten
- kontinuitet i pasientforløpet
- spesialisert sykepleie
- råd og veiledning basert på kunnskapsbasert og spesialisert klinisk sykepleiekompetanse
Lønn, roller og oppgaver
Hvordan henger spesialistgodkjenning sammen med arbeidet for masterlønn?
Mange medlemmer er opptatt av at spesialistgodkjenning ikke må komme i stedet for arbeidet med å sikre lønnsmessig anerkjennelse av masterkompetanse.
Dette er to ulike saker. Samtidig mener NSF at det bør være en tydelig sammenheng mellom kompetanse, ansvar, utdanning og lønn.
Vil spesialistgodkjenning påvirke ansvars- og oppgavedelingen mellom helseprofesjonene?
Hensikten med spesialistgodkjenning er å sikre og synliggjøre nivået på spesialisert sykepleiefaglig kompetanse.
Ansvars- og oppgavedeling mellom helseprofesjonene skjer allerede i dagens tjenester. Spesialistgodkjenning vil ikke endre dette grunnleggende, men bidra til at ansvar, oppgaver og kompetanse blir tydeligere definert og bedre kvalitetssikret.
Det gir trygghet for pasientene, arbeidsgiverne og de ulike profesjonene. En spesialistgodkjenning vil tydeliggjøre kompetansen og ansvarsområdet til den enkelte spesialiteten og bidra til kvalitetssikring av den kompetansen som helse- og omsorgstjenesten er avhengig av.
Tydeligere spesialistkompetanse i sykepleie og jordmorfag vil også styrke det tverrfaglige samarbeidet. Når sykepleiernes og jordmødrenes ansvar og kompetanse er klart definert, kan det bidra til at samhandlingen med leger og annet helsepersonell blir bedre og mer forutsigbart. Målet er ikke å viske ut profesjonsgrensene, men tydeliggjøre dem ved å styrke den spesialiserte sykepleien som en tydelig og selvstendig del av helsetjenesten.
Vil spesialistgodkjenning gi høyere lønn?
Forslaget om spesialistgodkjenning for sykepleiere og jordmødre inneholder ingen bestemmelser eller lovnader om høyere lønn. Lønn avtales gjennom tariffavtaler og mellom arbeidstaker og den enkelte arbeidsgiver. En eventuell spesialistgodkjenning gir derfor ikke automatisk rett til høyere lønn i dag.
I KS, Oslo kommune og Virke er det opprettet stillingskoder for sykepleier med spesialistgodkjenning, men lønnen avtales lokalt med den enkelte arbeidsgiver. I de offentlige helseforetakene, i Spekter, er det foreløpig ikke en stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning.
NSF oppfordrer alltid medlemmene til å fremme lønnskrav når en får endret ansvar og oppgaver i sin stilling eller endret stillingskode/stillingstittel. I tillegg bør en fremme lønnskrav når en har gjennomført kompetanseheving.
Medlemmer bør kontakte sin tillitsvalgt eller sitt fylkeskontor ved spørsmål om lønn.