Da var det igjen duket for årets vakreste eventyr arrangert av Barnesykepleieforbundet NSF som i år også har sin jubileumskonferanse og feirer 50 år.
Det var rekordmange påmeldte til konferansen alle dagene, og i år møttes lokallagslederne og styret også på forhånd av konferansen for å få litt tid til å bli kjent og utveksle erfaringer. Konferansen i år ble arrangert i et vakkert landskap med utsikt til fjorden, på Scandic Hotel Fornebu.
Fag-, leder og lærerkonferansen
Konferansen ble åpnet av nestleder Signe Bandlien og Siw Treider som presenterte resten av interimstyret - Nina Kynø og Line Aasen. Det er de som hadde satt sammen et engasjerende program for dagen.
Den første foreleseren var Gro Røkholt som hadde foredraget «Om glede og mestring i arbeidslivet i tider med endring». Hun engasjerte hele salen om sin kunnskap angående arbeidsmiljø og arbeidsglede og hvorfor dette er så viktig for alle oss i helsevesenet. Deretter snakket Sissel Ylvisåker om «Fasilitering av gruppearbeid, møter og forbedringsarbeid». Selv om denne tittelen kunne virke noe tørr, klarte også Sissel å engasjere den store salen, da hun snakket ivrig om hvordan best fasilitere og lede møter. Den siste foreleseren på fellesprogrammet var Rita Jacobsen som snakket om nærledelse og hvorfor det er viktig i helsesektoren. Dette er et tema som er meget aktuelt for alle som jobber på sykehus.
Den siste delen av dagen gikk de ulike gruppene hver for seg for å ha samling og diskusjon i egne grupper. På kvelden var det felles middag på den lokale kroa for de som ønsket det.
Jubileumsdagen
Jubileumsdagen startet med en nydelig feststemt sal med ballonger, flotte blomsterdekorasjoner og et forrykende flott trommeshow og bursdagssang.
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen snakket varmt om oss som driver med nyfødt- barne- og ungdomssykepleie og husket godt hvordan det selv var å være innlagt på sykehus som barn. Hun forteller at vi er nøkkelpersoner for fremtiden - som er barna våre.
Reidunn Rohde Rafto har jobbet på barneavdeling i mange år, og var med i det første styret i BSF for 50 år siden. Hun tok helsesykepleierutdanningen fordi det dengan ikke fantes barnesykepleierutdanning. Den spreke pensjonisten tok tog over fjellet for å være med å feire 50 årsjubileet med oss.
Inger Jorun Danielsen fortalte deretter om kampen for å få spesialistutdanning i pediatrisk sykepleie, og hvordan flere og flere barneavdelinger vokste frem, synet på barn som pasient ble endret og det skjedde stor medisinsk utvikling innenfor pediatri.
Deretter var det foredrag av Unni Tomren som på en glimrende måte tok oss gjennom prinsippene ved NIDCAP, påfulgt av Bente Silnes og Lene Tandle Lyngstad som fortalte om viktigheten av foreldreinvolvering på nyfødtavdelinger, men at det fortsatt ser ut ut som sykehusets behov legger føringene for muligheter for samspill.
Liv Grethe Rajka snakket engasjert om ungdomshelse og hormoner som påvirker utfordringer rundt dette. Vi lærte bl.a at ungdommer har forsinket melatoninutskillese om kvelden i forhold til voksne - så de er B-mennesker!
Merete Røineland Benestad presenterte sin spennende forskning om hvordan det går med de prematurfødte mange år senere. Hun har forsket på livskvaliteten til premature som ble født for over 30 år siden, og stilte spørsmål med om vi ikke bør følge opp premature barn lengre enn bare 5 år.
En svært engasjert og inspirerende Pål Aksel Næss tok oss med inn i traumatologiens verden, og kunne ikke få sagt ofte nok at forebygging slår alt. F.eks at barn og varme drikker IKKE hører sammen!
Dernest fikk vi innblikk i hvordan Trond Markestad og Randi Grønseth til stadighet må revidere vår alles kjære bok Pediatrisk sykepleie, pga endringer i barnemedisinens utvikling.
En svært musikalsk og inspirerende trio med Edel Jannecke Svendsen, Hanne Brinager og Randi Sæther tok oss med på en reise i kunst for barns beste, før Terje Alsaker avsluttet jubileumsdagen med en hyllest til gjensidigheten i læringsprosessen mellom barneleger og barnesykepleiere - eget fagforbund gir identitet og tilhørighet.
Festmiddagen om kvelden med over 200 påmeldte ble en opplevelse. Ikke bare var maten god, men her var det klovnerier, musikalske innslag og flere overrekkelser og taler.
Vårseminar
Parallell nyfødt:
Under parallell nyfødt fikk vi flotte forelesninger av Sarah Elvira Sonesson som snakket om forebygging av sepsis hos premature og Laila Kristoffersen om kengurumottak: tidlig hud-mot-hud istedenfor kuvøse.
Silje Torp Halvorsen, Stine Marie Brekke og Julie Bjørkvoll lærte oss om Sammenhengen mellom spytt kortisol hos syke nyfødte og foreldrenes tilstedeværelse på nyfødtintensivavdeling under og etter Covid-19 relaterte besøksrestriksjoner intensivsykepleier.
Susan Henriette Kaaber avsluttet nyfødtparallellen med et spennende innlegg om Perifer-innsatte sentrale katetre (PICCs) til syke nyfødte og ekstrem premature.
Parallell barn/ungdom:
Vi startet med et inspirerende innlegg av Ingvild Ask om Sykt barn med sepsis - tidlig gjenkjennelse i barneavdelinger. Vi lærte at vi alltid skulle ha sepsis i tankene i mottak - “kan dette være sepsis?” Det finnes foreløpig ikke et tilsvarende verktøy som q-sofa hos voksne til barn, da barn er mer komplekse med aldersspesifikke normalverdier og kompenseres annerledes.
Annette Svae og Kristine Zacariassen tok oss med i et alltid engasjerende tema om hvordan unngå/redusere tvang ved stikkerelaterte prosedyrer? Ting tar tid med barn - og de trenger det. De viste et flott flytskjema som vi håper de vil dele.
Gunn Elin Veivåg fortalte om nettverket Legemidler til barn sin bekymring over sterk økning i Paracetbruk hos barn og unge. Hun engasjerer med sitt budskap om at barn og unge trenger trygg og riktig kunnskap om bruk av legemidler, og der må vi alle bidra i tillegg til at det jobbes med undervisningsopplegg for barn og unge om dette.
Avslutningsvis på barne og ungdomsparallellen, holder Silja Torvik Griffiths et svært viktig innlegg om barnepalliasjon – der det er fokus på livskvalitet og hverdagen, som er det viktigste. Hun anbefaler at man snakker om planer i rolige/friske faser og minner om at palliasjon ikke betyr at man har gitt opp alt.
Felles:
Line Aasen snakket om en engasjerende og gjenkjennbar problemstilling; Kan ikke alle sykepleiere gi antibiotika? Barn trenger å være hjemme så mye som mulig, men man opplever innimellom problemer med å få til et godt samarbeid med kommunen om å gi antibiotika til barn hjemme. Foredraget handlet om kompetanse og samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjeneste for å sikre kvalitet, når barn mottar sykehusbehandling hjemme.
Brynulf Bakkenget snakket om at små barn må få større medvirkning og minnet på at barnekonvensjonen har ingen nedre aldersgrense.
Det beste er ofte til slutt, og dessverre var flere gått hjem da Marianne Nordhov avsluttet med et positivt og engasjerende foredrag om Råbra! Råbra er et meldesystem for positive hendelser, og det er tross alt flere positive ting vi gjør og får til i en travel arbeidshverdag enn de negative avvikene. Dessuten er positiv feedback en mer effektiv måte å lære på enn av feil 😊