Hvordan sykepleierprisen inspirerte meg?
Da jeg fikk Sykepleierprisen i 2019, ble jeg både overrasket, glad og takknemlig. Jeg var selv med på å foreslå at prisen skulle opprettes, og min tanke var at den skulle gå til noen som hadde utmerket seg som revmasykepleier i klinikk, og hadde bidratt til faglig utvikling utover eget arbeidssted. - Og jeg hadde jo ikke jobbet i klinikken! Jeg opplevde likevel prisen som en stor anerkjennelse for det jeg hadde bidratt med i forskning, fagutvikling, lærings- og mestringsfeltet, og i veiledning av revmasykepleiere.
I årene etter at jeg fikk prisen har mitt hovedarbeidsfelt vært undervisning av livsstyrketreningsstudenter. Det viktigste for meg i denne utdanningen er å lære studentene hvordan de kan ta vare på seg selv gjennom et krevende arbeidsliv, og å gi dem gode redskaper til å kommunisere med og veilede pasienter og pårørende. Uten min bakgrunn i revmafeltet hadde jeg ikke stått så støtt og kunnet formidle praktiske eksempler og erfaringer både fra pasientveiledning og veiledning av sykepleiere. Og jeg er selvfølgelig glad for at det er mange revmasykepleiere som har valgt å ta videreutdanning i livsstyrketrening.
Jeg er glad for at jeg fortsatt også har en fot i revmatologien hvor jeg leder et prosjekt som skal gjøre revmatologien mer helsekompetansevennlig for innvandrere med revmatisk sykdom og begrenset norsk språkforståelse. Dette er et doktorgradsprosjekt, og jeg er hovedveileder for Ph.d.-studenten i prosjektet. Hvis du vil vite mer, kan du lese om prosjektet her: https://remedy-senter.no/project/alert
Heidi A. Zangi