Ved: Grethe Heidi Bjerga, 1. amanuensis, UIS. Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger. Styremedlem i landsstyret og i faggruppen Veilederne NSF og Ellen Synnøve Strandberg, Fagutviklingssykepleier, Helse Stavanger HF. Sekretær i landsstyret Veilederne NSF. Leder i faggruppen i Rogaland, Veilederne NSF.
Høsten 2025 fikk vi, veiledere fra universitetet i Stavanger, anledning til å engasjere kunstpsykoterapeut Åse Minde til fire seminardager med fokus på metaveiledning. Bakgrunnen for metaveiledningen var et ønske om å utvikle seg som veileder, og et behov for metaveilending hos lærere som utdanner veiledere og fagsykepleiere som er veiledere for studenter og kolleger. 13 inviterte veiledere deltok i fire seminardager, med et særlig fokus på å erfare bruk av ulike kunstformer og å utvikle egen kreativitet i utøvelse av veiledning. Seminardagene vekslet mellom korte forelesninger og introduksjon til ulike refleksjons- øvelser ved bruke av blant annet dikt, leire, akvarell farger og silkepapir. I etterkant av hver seminardag, ble deltakerne oppmuntrer til å sende noen refleksjoner over sine erfaringer i et anonymt nettskjema. Sitatene i denne teksten er henter derfra.
Tilbakemeldingene fra deltakerne var at det ble skapt et refleksjonsrom hvor det var tid og ro til refleksjon over seg selv som veileder.
Utrolig godt å ha tid til å tenke, kjenne etter og få bruke kreative metoder som uttrykksform. Veldig god foreleser som deler kunnskap om kunst og kunstnere, erfaring og nydelige dikt.
Tid og stillhet og våge å vente på at noe viser seg er viktig, i veiledning tenker jeg. Se på et kunstbilde, dvele ved en tekst, lytte innover og til hverandre er viktig i veiledning.
I metaveiledning vektlegges refleksjon over egen veilednings- utøvelse, som legger grunnlaget for en dypere forståelse for veiledning, og mulige handlingsalternativer (Vråle Bruland & Teslo, 2015).
Refleksjon over egen veilednings- utøvelse gjennom kreativitet og å prøve ut ulike kunstformer i veiledningen var gjennomgående på seminardagene. Kunst, det etiske og estetiske uttrykket kan åpne nye rom for følelser og berørthet, og skape refleksjon som fremmer utvikling som veiledere. Kunst i metaveiledning bruker kreative metoder for å bidra til faglig utvikling ved å fremme en dypere refleksjon som fremmer sansning og selvinnsikt. Å se er en kunst i seg selv, vi tolker og vi lar oss berøre. Dette krever tilstedeværelse og sansning. Dette kan skape en estetisk bevissthet som er nært forbundet med en etisk bevissthet, hvor man utvikler både selvinnsikt, forståelse og menneskelighet. (Minde, forelesning, 2025).
Gjennom kunst, det være seg dikt, film, bilder mm. kan man bli truffet av noe som gjør at man ser noe nytt. Det erkjennende, det uventende og umiddelbare kjennetegner møtet med kunst, skriver Berntsen (1997). I det skapende kan noe nytt oppstå, både noe felles og noe unikt. Kunst åpner for sansningen. Berørende øyeblikk er dypest sett etiske, og bringer inn noe universelt gjenkjennelig, skriver Martinsen (2018). Slik forståelse er skapende og utviklende for menneskets indre kjerne, og som utøvende faglig veileder (Bjerga, 2020). Da kan erfaringene være slik Hansen utdyper det: Slike erfaringer utvikler etisk visdom der en plutselig forstår noe nytt og noe mer. «Så bliver vi stille – verden eller det andet menneske opleves da i nyt lys. Det er, som vi kommer til at se og forstå os selv på en ny og dybere måde» (Hansen, 2008, s. 15).
En deltaker uttrykker det slik: Det som berørte meg mest denne første seminardagen var hvordan kunst/kreativitet/tegningen kan åpne dører til erfaringer som ikke alltid finner plass i språket. Jeg opplevde at kunsten kan berøre et sted i meg som ligger litt dypere enn tankene – en form for nærvær og undring som jeg ikke helt kan forklare, men som jeg kjenner på i kroppen.
Hensikten med seminardagene var å gi tid og ro til refleksjon over seg selv som veileder; etter å har vært med på metaveiledningen, legger jeg merke til med meg selv, at jeg har fått mer indre ro i veiledningene. At det er enklere å være spontan og ta ting på sparken, og gi rom til at veisøkere kan komme med sine behov og bruke tid på det som kommer. Uten at jeg skal være for fokusert på min egen agenda. Det har vært veldig godt å få mer verktøy, metoder, for å anvende i veiledningen. Også se hvor enkelt det kan gjøres.
Vi takker Sentralt fagforum i NSF, for tildeling av fagutviklingsmidler, som ga oss mulighet til å arrangere disse seminardagene.
Seminaret er også i henhold til vedtektene for Veilederne NSF hvor formålene blant annet er …er å stimulere til utvikling av nye perspektiver og metoder i veiledning og arbeider for å fremme faglig veiledning og metaveiledning i sykepleietjenesten.
Vi takker Åse Minde for kunnskapsdeling og inspirerende seminar dager hvor vi fikk mulighet til å utvikle oss som veiledere.
Referanser:
Berntsen, I. (1997). En Albatross i stuen: kunst i helse- og sosialfagutdanningene. Serie: Pedagogikk for høgskoler og universitet
Bjerga, G. (2020). Danningens vesen i møtet med det lidende mennesket. [Akademisk avhandling, Åbo Akademi]. Åbo Akademis förlag / Åbo Akademi University Press.
Vråle Bruland, G. & Teslo A. L. (2015) Mangfold i faglig veiledning. Universitetsforlaget (3. Utg.) Oslo.
Gjengedal, E., Lykkeslet, E., Sæther, W.H. & Sørbø, J. I. (2018). `Theatre as an eye-opener`: How theatre may contribute to knowledge about living close to persons with dementia. Sage, vol.17(4), 439-451. DOI: 10.1177/1471301216647890
Hansen F. T. (2008). At stå i det åbne. Dannelse gjennom filosofisk undren og nærvær. Hans Reitzels forlag. København.
Martinsen, K. (2018). Bevegelig berørt. Fagbokforlaget
Vedtekter Veilederne NSF https://www.nsf.no/fg/veilederne-nsf