Min påstand er at toppledelsen virker uinteressert i ledelse. Både politisk og fra arbeidsgivers side.
Hvorfor ellers har de ikke sikret basis opplæring til førstelinjelederne? Til tross for at de i median er satt til å lede 93 ansatte.
Hvorfor ellers gir de dem ansvar for millionomsetninger? Men uten rammevilkår til å ansette folka som er nødvendig for å løse oppdraget. Nemlig pasientens sikkerhet.
Hvorfor sikrer de ikke at førstelinjelederne har lederspenn, rammevilkår og beslutningsmyndighet til reelt sett å lede helsepersonell? Et personale som alle er enige om er livsnødvendig og hvor Norge står i en mangelsituasjon.
I følge FAFO ligger lederspennet generelt i norsk arbeidsliv på gjennomsnittlig 10 ansatte per leder. Mens det høyeste registrerte tallet for ansatte per leder i hjemmesykepleien var 315. Les det tallet en gang til: En leder skal følge opp 315 ansatte. Det er en umulig oppgave.
I privat næringsliv er det helt annerledes. I snakk med ledere i næringslivet, blir alle overrasket og i grunn sjokkert over både lederspennet og rammebetingelsene som sykepleieledere har. Mens ledere i privat næringsliv forteller om flere tusen kroner å bruke på goder til hver ansatt i året, må sykepleiere betale både kaffe, parkering og arbeidstøy selv. Som han ene næringslivstoppen sa til meg: «Hadde jeg gjort det likedan i min bedrift, og ikke satset på ledelse, så hadde vi gått konkurs».
Som han ene næringslivstoppen sa til meg: «Hadde jeg gjort det likedan i min bedrift, og ikke satset på ledelse, så hadde vi gått konkurs».
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen
Jeg vil at lederne, uten å være supermennesker, skal kunne skaffe personalet arbeidsantrekk som følger lovkrav. Som sikrer ansattes helse, miljø og sikkerhet. Som tar samtalen med hun som sliter med å få tid til ammefri, slik at hun kan føle seg velkommen tilbake i full jobb. Jeg vil ha ledere som ansettes og blir anerkjent for å inspirere faglig og på forbedring. Som løser oppdraget for pasient og samfunn, men som samtidig tar vare på folka sine.
Min påstand er at førstelinjelederne stort sett anerkjennes for å holde budsjett og unngå støy. Ja, jeg innrømmer det. Det er en noe unyansert påstand. Men la oss diskutere ledernes kvalitets- og nøkkelindikatorer.
Som sykepleiere er vi vant til å lede hver dag på jobb – ofte uten at vi tenker på det. Det er i grunn blitt usynlig arbeid. Et arbeid vi stort sett gjør så godt at ingen oppdager arbeidet, om det ikke skjer feil. Vi veileder pasienter, pårørende og studenter. Men vi leder også faget vårt i hvert møte med kollegaer, i teamarbeid og i møte med andre yrkesgrupper i helsetjenesten.
I tillegg til den uformelle, faglige ledelsen, er mer enn 6000 sykepleiere formelle ledere på ulike nivå i helse- og omsorgstjenestene i Norge. Sykepleierkompetanse i lederstillinger gir bedre faglig forståelse og beslutninger i helsetjenestene. Med ansatte og pasientens behov i sentrum. Denne kompetansen er vel verdt å ta vare på.
Derfor er det alvorlig at så mange sykepleieledere vurderer å slutte. Nesten 7 av 10 ifølge en undersøkelse Agenda Kaupang gjorde på oppdrag fra NSF blant sykepleieledere i 2022. Det ville vært dramatisk for helsetjenestene våre og pasientene hadde blitt de største taperne.
Det var derfor med god grunn tema ledelse engasjerte salen på landsmøtet vårt i Norsk Sykepleierforbund i november. Medlemsundersøkelsen viser at sykepleiere rangerer god ledelse som faktor nummer to - rett etter godt arbeidsmiljø - i hva som er viktig for å ha det bra på jobb. Det sier noe om hva ledere og god ledelse betyr.
Som et av NSFs innsatsområder ble det vedtatt å intensivere arbeidet for riktig lederspenn for sykepleiere som er førstelinjeledere. Færre ansatte per leder påvirker jobbengasjement, prestasjon, tilfredshet, turnover og sykefravær. Det påvirker muligheten til å beholde og rekruttere sykepleiere, og sikrer kvaliteten i tjenestene.
I tillegg var landsmøte tydelig på at førstelinjeledere må få tilstrekkelig tilgang til relevante fagstøttesystemer, støttepersonell og styringsverktøy. De må sikres rom til å være faglige sykepleieledere.
I arbeidet med å følge opp landsmøtevedtaket ser vi på flere av de gode eksemplene. Mortensnes sykehjem i Tromsø er trukket frem i flere sammenhenger. Her har ledelsen økt grunnbemanning, og ledere har tid og ressurser til å følge opp de ansatte.
Tips meg snarlig om dine eksempler. Slik at vi sammen kan gjøre toppledelsen interessert i ledelse. Da legger vi til rette for helsetjenestenes fremskritt og sykepleiens utvikling.