«En sterk offentlig helsetjeneste, styrt og finansiert av fellesskapet, er avgjørende for å redusere sosiale og geografiske forskjeller og for å hindre en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for beredskap og tilgang på helsehjelp av god kvalitet ut fra pasientens behov.»
Gode intensjoner, men gjør ikke helsetjenestene i stand til å løse samfunnsoppdraget
Fine intensjoner. Vi i NSF er blant annet fornøyd med at vi har fått gjennomslag for økt oppmerksomhet på fødsel- og barselomsorgen, nødvendig oppgavedeling og forbedret sykehusfinansiering. Likevel, planen mangler tiltak som reelt sett vil gjøre helsetjenestene i stand til å løse samfunnsoppdraget – og den har omtrent ingen tiltak for å beholde og rekruttere sykepleiere.
Anerkjenner ikke behovet for sykepleierkompetanse
Planen anerkjenner ikke sykepleiernes kompetanse som viktig for pasientene. Regjeringen beskriver at tilgang på nok personell med riktig kompetanse er den største utfordringen i dag. Rapportene fra både Riksrevisjonen og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), tilsyn fra statsforvaltere og Brennpunkt-dokumentaren på NRK i fjor har vist behovet for økt kvalitet i tjenestene.
Rapportene har pekt på mangel på sykepleiere som et hovedproblem fordi pasientene har komplekse sykdomsbilder, mange diagnoser med påfølgende medikamenter og stort behov for profesjonell sykepleie. Det er ikke flere folk innom heim og sykehus pasienter og pårørende først og fremst savner. Det er sykepleieres kunnskap som trengs.
Utviklingen mot et todelt helsevesen krever reelle tiltak for å beholde og rekruttere sykepleiere
Det er størst mangel på sykepleiere. 9 av 10 kommuner beskriver problemer med å rekruttere sykepleiere, ifølge kommunesektorens arbeidsgivermonitor for 2023.
Mangelen på sykepleiere går utover lovpålagte tjenestetilbud i kommunene. Daglige lovbrudd på arbeidsmiljøloven både på sykehus og i kommunale helse- og omsorgstjenester er regjeringens ansvar. Planen prioriterer fagarbeidere og LIS1-leger. Det er fint med et fagarbeiderløft og flere LIS1-leger, men disse tiltakene reduserer ikke sykepleiermangelen.
Resultatene av underfinansierte helsetjenester, hvor det verken satses på ledelse eller å ivareta kvalifisert personell på jobb, ser vi i naboland som Storbritannia. Deres stolthet, de offentlige helsetjenestene (NHS), erfarer kollaps. Som vi kan lese i Dagens Medisin, har de nå en økende todeling av helsetjenestene, og de høyeste dødstallene for hjerneslag og de neste høyeste for hjerteinfarkt blant 19 sammenliknbare land. Vi har ennå litt tid i Norge for å unngå samme skjebne, men da må regjeringen forstå mer og gjøre mer ut fra endret forståelse enn det denne planen vitner om.
Våre krav til stortingsbehandlingen
Når Stortinget skal behandle planen de neste månedene, er det fire områder vi er særlig opptatt av å få politikernes oppmerksomhet om.
- Spesialistgodkjenning – just do it!
NSF har i over 20 år jobbet for å få på plass en offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere. Sykepleierne er generalister og jobber på alle nivå i tjenestene over hele landet. Noen sykepleiere har spesialistkompetanse. For å sikre pasientens sikkerhet samt nasjonens beredskap trengs det en oversikt over spesialistkompetanse og hvilken sluttkompetanse den enkelte spesialsykepleier har.
Eksempelvis: Du vil vite at anestesisykepleieren som skal få deg til å sove, unngå smerter og i verste fall død under en operasjon, faktisk har den nødvendige utdanningen og sluttkompetansen. Uten en spesialistgodkjenning hos både lege og sykepleier er ikke dette nødvendigvis tilfelle i en framtid med økende mangel på personell. Ved mangel på spesialister erstattes ofte kompetansen med lavere kunnskapsnivå.
Vi er derfor fornøyde med at en godkjenningsordning endelig varsles i planen. Det skal utarbeides en spesialistgodkjenning for både anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleiere (ABIOK), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere innenfor psykisk helse, rus og avhengighet.
Planen foreslår imidlertid videre utredning. Det er det ikke behov for. Høyre foreslo spesialistgodkjenning i 2021. Helsedirektoratet har allerede, på oppdrag fra regjeringen, utredet hvordan spesialistgodkjenning kan utføres. Pandemien og global sykepleiermangel har synliggjort ytterligere behov for å sikre kvalitet og pasientens trygghet.
Det er bare å innføre det. Akkurat slik allmennsykepleierne (AKS) allerede har fått spesialistgodkjenning, noe vi i NSF markerte sammen med regjeringen i 2022.
- Rekruttere og beholde kompetanse
Her har NSF bidratt med utallige konkrete forslag: nedskriving av studielån for sykepleiere, stipendordninger for både bachelor- og masterutdanninger, distriktstiltak, sterkere fagmiljøer og karriereveier, mentorordninger, satsing på førstelinjeledere, tiltak som reduserer belastning og sikrer HMS også i denne sektoren, forbedret fleksibilitet og selvfølgelig høyere lønn. - Tverrfaglig allmennhelsetjeneste og sikre overgangsordning fra primærhelseteam
Et av regjeringens hovedgrep i planen er å utvikle allmennlegetjenesten, blant annet gjennom tverrfaglige fastlegekontorer. De siste årene har ordningen primærhelseteam fungert flere steder i landet. Sykepleiere har i disse tverrfaglige teamene hatt en sentral rolle i å gi pasientene tilpasset og effektiv behandling og pleie, samt i å forebygge videre uhelse. Selv om navnet «primærhelseteam» endres, er innholdet i ordningen med tverrfaglige fastlegekontorer/allmennhelsetjeneste noenlunde likt. Ordningen er derfor et gjennomslag for oss i NSF.
Likevel, verdifull kompetanse og erfaring vil gå tapt dersom forsøkene som er satt i gang, ikke finansieres videre. De går ut sommeren 2024, mens den nye ordningen skal iverksettes først i 2025. Her må vi derfor få til en overgang som sikrer pasient og kompetanse på riktig sted. - Ansvars- og oppgavedeling krever ledelse
Ansvars- og oppgavedeling må ta utgangspunkt i pasientenes behov. Det finnes mange eksempler på god ansvars- og oppgavedeling som regjeringen kan ta tak i. Jeg viste selv helseministeren Wibe-modellen ved Drammen sykehus i fjor.
I Drammen har ledelsen bygd kompetanse hos både assistenter, helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Dermed har sykepleierne kunnet konsentrere seg om sine primæroppgaver. Det har ført til mer fornøyde ansatte og færre som slutter. Vinnerne er både de ansatte og pasientene.
Wibe-modellens suksessfaktor er sykepleierfaglig ledelse som vurderer hvem som skal gjøre hvilke oppgaver ut fra pasientens behov. Denne suksessfaktoren er helt fraværende i regjeringens plan.
Svaret er helsepersonell med økt kompetanse
Vi har arbeid nok i helsetjenestene til alle som vil ha. Det vi må klare, er å rekruttere og beholde nok kvalifisert personell. Pasientens sikkerhet og den norske befolkningens beredskap avhenger av at personellet i helsetjenesten har kunnskap nok til å håndtere både pasientenes og landets kriser. Det er ingen selvfølge, og krever langt mer enn det regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan tilrettelegger for.