De uunnværlige i streik for kunnskap og trygghet Jeg er veldig glad i jobben min og stolt over å være kommunalt ansatt som sykepleier, men nå er jeg i streik. Det føles spesielt. Særlig fordi vi har en pågående pandemi, og mange i arbeidslivet har blitt permitterte eller kanskje til og med mistet jobben sin. Så hvordan kan jeg da være i streik når jeg faktisk er så heldig å ha en god jobb?
Det er alltid leit når en streik rammer de sårbare i samfunnet og at dette året har vært ekstra krevende for mange andre også. Samtidig håper jeg at mange har fått øynene opp for hvor sårbare vi er, og at det er særdeles viktig med høy kompetanse for å kunne gi trygge tjenester med god kvalitet. I 2012 ble samhandlingsreformen innført. Det betyr at vi i kommunen tar hånd om enda sykere pasienter enn før. Jeg tør hevde at bare de siste par årene sees en utvikling med enda sykere pasienter som vi i kommunen skal behandle og hjelpe. Dette er pasienter som før ble innlagt eller ble liggende lenge på sykehus. Det er jo også dette som er intensjonen med reformen; riktig behandling på rett sted. Vi har altså mer komplekse og krevende oppgaver der høy og riktig kompetanse er avgjørende for et godt pasientforløp. For å få til dette jobber vi sykepleiere tverrfaglig i team med ergoterapeuter, fysioterapeuter og lege, men også dyktige helsefagarbeidere. Hver yrkesgruppe har sin unike kompetanse og arbeidsoppgave for å kunne hjelpe pasientene enten målet er rehabilitering, tidlig oppdage forverring av tilstand og respondere raskt, eller å sørge for god lindring i siste fase av livet. Pasientsikkerhet er avhengig av rett kompetanse.
Med bakgrunn i dette har vi ikke tid til å vente på at pandemien er over. Vi er ansvarlige og sier ifra at nå er det alvor! Det mangler 7000 sykepleiere i Norge, det er en økning på 1800 siste året. Bare i Innlandet mangler 350 sykepleiere. Jeg streiker derfor for kompetanse og trygghet for pasientene. Vi er helt avhengig av å beholde de sykepleierne og andre gruppene med høyere utdanning vi har, men også rekruttere nye. Da er høyere lønn et virkemiddel. Hvis ikke vil mange se seg om etter andre jobber, noe som allerede sees. Vi har ingen tid å miste! Derfor er jeg i streik.
Økt lønn til lærere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere er en investering i fremtidens velferd i kommunene, en investering i barn og unge, oppvekst og helse. Det kan bli enda dyrere å la være.
Siden KS styres av lokalpolitikere fra hele landet utfordrer jeg herved Innlandets lokalpolitikere til å legge press på KS og partifeller sentralt for å sikre at våre barn og syke også i fremtiden får den beste hjelpen de kan få.