Hanne Rusten Wærnes og Synnøve Aske Høyland er pionerer på mer enn én måte. De var i fylkets første sårkull tilbake i 2008. Hanne var den første sårsykepleier som ble ansatt på SUS. De er begge kliniske spesialister i sykepleie – og de tok selv initiativ til forskningsprosjektet som pasienter og helsepersonell i seks rogalandskommuner i dag nyter godt av.
-Sårbehandling er praktisk håndverk som forutsetter kompetanse ut over det den jevne sykepleier får gjennom utdanningen. Vi så hvilken belastning det var for pasienter å måtte bli fraktet til og fra hudavdelingen i ambulanse/taxi med lang ventetid, og pasientgruppen er ofte multimorbide. De får grundig utredning, sårdiagnose og igangsetting av sårbehandling – og epikrise blir sendt til kommunen. Erfaring viste oss imidlertid at sårbehandlingen ikke alltid ble fulgt opp slik den var tiltenkt, sier de to sårsykepleierne til NSF Rogaland.
Savnet av direkte kompetanseoverføring var stort, så når klinikksjefen inviterte sårsykepleierne til møte for å diskutere hvilke vyer og ambisjoner for fremtiden de og hudavdelingen så for seg, lanserte Hanne ideen om ambulant sårteam.
Forskningsprosjekt
Veien fra ide’ til handling var kort for de driftige sårsykepleierne. Klinikksjefen oppfordret dem til å gå veien via forskning, og etter bare noen dager tok Hanne og Synnøve kontakt med NORCE (Norwegian Research Centre). De var positive fra første stund da det er gjort lite forskning på kompetanseoverføring. Dette ble starten på en intensiv prosess sammen med NORCE om å levere prosjektsøknad til Norges Forskningsråd for finansiering.
-Over 400 prosjektsøknader ble sendt inn, og kun noen under 100 fikk innvilgning, så gleden ble stor når prosjektet slo til, og vi forstod at vår drøm nå kunne realiseres, smiler Hanne og Synnøve
Siden november i fjor har Hanne og Synnøve – med to forskere på slep - reist ut til de sykeste sårpasientene i seks ulike kommuner i regionen – pasienter som tidligere måtte komme til konsultasjon ved SUS i ambulanse.
-Når vi kommer til pasienten vil vi sammen med kommunes eget helsepersonell utrede såret, vurdere sårstatus, tiltak og legge en plan for det videre samarbeidet. Sentralt i den videre oppfølgingen er telemedisin. Diagnostiseringen i etterkant gjøres av et tverrfaglig legeteam bestående av dermatolog og karkirurg. I videre oppfølging kan sykepleierne i kommunen ta bilder av såret og sende til oss, og de kan selvfølgelig også kontakte oss over telefon for å drøfting og veiledning.
Ulikt fokus – samme mål
Sårsykepleierne og forskerne drar ut til nye pasienter en dag i uken.
-Pasientene blir henvist til oss, og når vi pakker kofferten og sammen med forskerne drar ut til en pasient, går det vanligvis en hel arbeidsdag, inklusiv transport tur-retur og journalføring. Vi avtaler med kommunen slik at de sykepleierne som skal ha hovedansvar for oppfølging videre, kan være sammen med oss i rundt to timer.
Sårsykepleierenes fokus er pasienten, såret og det å undervise de som skal ha oppfølgingen av pasienten. Forskernes fokus er mangfoldig: Hva fremmer og hva hemmer sårbehandling når det gjelder bl.a teknologi, ledelse og organisering?
-Vi forstår på forskerne at de er opptatt av tjenestekompleksiteten der de bl.a. ser på samspill, kompetanseoverføring og det større bildet av forhold som påvirker sårbehandling positivt og negativt, på tvers av sykehuset og de seks kommunene, forteller Synnøve og Hanne.
Hanne og Synnøve opplever å bli tatt godt imot i kommunene;
-Kompetanseoverføring handler også om å redusere de skottene som måtte være mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Vi går til oppgaven med stor grad av ydmykhet og inviterer til dialog. Vi bruker den tiden det tar for at kommunens personell skal bli så trygge på observasjoner og sårstell at de selv kan undervise og veilede egne kollegaer i den videre oppfølgingen.
Vår erfaring så langt er positiv. Vi blir tatt imot med åpne armer og mer enn en gang har vi blitt møtt med «Åh, kan vi gjøre det slik – går det an?» og andre former for aha-opplevelser fra de som steller sår til daglig.
«Vi trodde vi var best.…»
Seks kommuner som er i en radius på en times kjøring fra hudpoliklinikkens lokaler takket ja til invitasjonen om å bli med i prosjektet.
-Vi ser at det er store forskjeller på hvordan de ulike kommunene bruker kompetansen de har til rådighet. Flere av dem har sykepleiere med videreutdanning i sårbehandling uten at de nødvendigvis er bevisst å bruke denne kompetansen på en god nok måte.
Etter at prosjektet startet har det vært avholdt et første partnerseminar mellom kommunene, forskerne og sårsykepleierne. Hanne og Synnøve holdt innlegg og kommunene fikk anledning til erfaringsutveksling seg imellom. Tilbakemeldingen er at prosjektet er et kjempetilbud til kommunene – og at de allerede har gjort erfaringer de ikke hadde ventet.
«Vi har mye å gå på når det kommer til organisering”, sa en av representantene fra en kommune i forbindelse med en slik erfaringsutveksling.
Målet
TELE-AMBUS er et prosjekt som skal gå over fire år frem til august 2025.
Målet er øke pasientens livskvalitet, tettere kontakt mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, økt sårkompetanse i primærhelsetjenesten og vurdere helseøkonomiske effekter av ambulerende sårteam
NSF Rogaland ønsker Synnøve, Hanne og deres medarbeidere lykke til med resten av prosjektperioden!
Disse kommunene er med i Tele-Ambus med både sykehjem og hjemmesykepleie:
- Strand
- Time
- Sandnes
- Klepp
- Sola (med unntak av Tananger sone).
- Stavanger kommune er representert med sine sykehjem samt hjemmesykepleien i sone Rennesøy og stasjon for rusavhengige