Du må ikke tåle så inderlig vel..

Desiree Wennerlund

Desiree Wennerlund (Foto: NSF Rogaland)

av Desiree Wennerlund, sykepleier og medlem av NSF Rogalands fylkesstyre.

Trakassering på jobb  

I en artikkel fra Tidsskriftet Sykepleien kunne vi for en tid siden lese at andelen studenter, sykepleiere og jordmødre som ble trakassert på jobb, steg med over 4 % bare fra 2018 til 2020. Sannsynligvis er mørketallene store.  

Det er problematisk når Helsepersonell, som på en ikke-dømmende måte, behandler, hjelper og lindrer pasienter i alle situasjoner – blir selv trakassert og mobbet på jobb.  

Styrke kunnskapen  

I dag har over 13 000 sykepleiere i Norge innvandrerbakgrunn. Hvor mange sykepleiere som har en ikke-heterofil seksuell legning vet jeg ikke. Men det jeg vet er at både sykepleierstudenter, sykepleier og jordmødre melder om en økning når det gjelder trakassering i praksis og på jobb.  

I fjor høst deltok jeg på Norsk Sykepleierforbunds landsmøte. De egenopplevde historiene som noen av delegatene modig formildet fra talerstolen, viste at jeg på ingen måte er alene med vonde erfaringer fra arbeidslivet. Historiene viste at vi må styrke kunnskapen om seksualitet, seksuell helse, mangfold og likestilling blant helsepersonell.  

Helsefremmende og forsvarlig arbeidsmiljø  

Alle har krav på et helsefremmende og forsvarlig arbeidsmiljø, og jeg er glad for at det landsmøtet jeg deltok på vedtok konkrete mål for å styrke mangfold og inkludering. Det er få tiltak som er mer helsefremmende enn det. Det er nå opp til alle nivåer i helsevesenet å følge opp disse vedtakene og implementere tiltak som sikrer en kunnskapsrik og inkluderende arbeidsplass for alle.  

Du må ikke sove  

Overskriften er hentet fra Arnulf Øverlands “Du må ikke sove”. Den mest ikoniske setningen lyder som kjent: “Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”.  

Å være helsepersonell innebærer at du kan bli utsatt for fornærmelser, spytting, vold og uønsket seksuell oppmerksomhet fra pasienter i sårbare situasjoner. Hvor går grensen for hva som er akseptabelt? Er det slik at jeg som kollega stilltiende aksepterer den behandlingen jeg ser en sykepleierstudent i praksis blir utsatt for? Er det slik at minoritets-sykepleierne må tåle mer enn de andre? 

 Kanskje vil den nylig historiske dommen der en pasient ble dømt for rasisme mot sykepleiere sende et klart signal til både arbeidstakere, ledere og pasienter om at rasisme, hatefulle ytringer og trakassering ikke bare er uakseptabelt, men også straffbart.