Hvis du går i en turnus der du arbeider ulikt antall timer fra uke til uke, så er svaret på det spørsmålet et klart og tydelig nei. Arbeidsgiver har ikke styringsrett på turnuser som er basert på gjennomsnittsberegning, som har vaktlengder ut over ni timer eller som har kortere hviletid mellom to vakter enn 11 timer. Slike turnuser krever skriftlig enighet med tillitsvalgte, noe som innebærer at du som NSF-medlem selv har mulighet til påvirke arbeidstidsordningen din.
Krav om turnusavtale
Det er i arbeidsmiljølovens kapittel 10 vi finner bestemmelsene som begrenser arbeidsgivers styringsrett når det gjelder turnus. I §10-5(2) står det at arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan avtale å gjennomsnittsberegne arbeidstiden i en periode på høyst 52 uker.
Å gjennomsnittsberegne betyr at du arbeider ulikt antall timer hver uke – men at du samlet sett i perioden for gjennomsnittsberegning arbeider tilsvarende stillingsstørrelsen din.
Eksempel;
En sykepleier i hel stilling turnus med ukentlig arbeidstid 35,5 arbeider 1846 timer i året. (35,5 x 52)
Går turnusen over seks uker er hel stilling 35,5 x 6 = 213 timer. Disse 213 timene kan så fordeles ujevnt i de seks ukene. Noen uker kan du arbeide mer enn 35,5 timer – andre uker mindre – men når du summerer alle timene i de seks ukene får du 213 timer.
En slik avtale om gjennomsnittsberegning kan ikke gjøres med den enkelte sykepleier – den må gjøres med de tillitsvalgte. Avtalene kalles vanligvis turnusavtale eller turnusprotokoll.
I avtalen avtales også andre unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljølovens hovedregler for arbeidstid og fritid. Hva som skal være maks lengde på vaktene (hovedregelen er ni timer)? Hvor mange timer det skal være lov å arbeide i en uke (hovedregelen er 40 timer)? Hva skal være korteste tillate hviletid mellom to vakter (hovedregelen er 11 timer)
De tillitsvalgte kan avtale vaktlengder opp til 12,5 timer, hviletid mellom to vakter ned til åtte timer og maks ukentlig arbeidstid på opp til 54 timer. Men det betyr ikke at de trenger å akseptere et ønske fra arbeidsgiver om å strekke arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelser til det ytterste.
Turnusavtale + turnusplan = sant
Når arbeidsgiver og tillitsvalgte er blitt enige om rammene for daglig og ukentlig arbeidstid og andre elementer de ønsker å avtale ( f.eks omfang av helgearbeid, omfang av A-D-vakter, bruk av hjelpeturnuser, antall vakter på rad, plassering av F1-dag) nedtegnes dette i turnusavtalen. Deretter utarbeides et forslag til turnusplan der de ulike vaktkodene plasseres på de enkelte turnuslinjene. Tillitsvalgte kontrollerer at vaktlengdene og fritiden er i tråd med rammene partene har avtalt i turnusavtalen.
Tillitsvalgte, arbeidsgiver og verneombud skal så foreta en forsvarlighetsvurdering. Det vil si en vurdering av om turnusen er slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn – et krav som er nedfelt i arbeidsmiljølovens §10-2(1).
Når NSFs tillitsvalgte vurderer turnus veier særlig hensynet til helse og faglig forsvarlighet høyt, sammen med NSFs arbeidstidspolitikk når det gjelder bl.a helgearbeid.
En turnus som inneholder to A-D-skift i uken i flere uker kan være helt lovlig ut fra både arbeidsmiljøloven og turnusavtalen partene har inngått, men den vil ikke være helsefremmende. Det er som kjent forskjell på hva som er lovlig og hva som er lurt – og er det ikke lurt kan NSF la være å godkjenne turnusen inntil den er blitt lurere..
Avtale om turnus foreligger derfor først når det er oppnådd enighet både om innholdet i turnusavtalen og i turnusplanen, og begge parter har undertegnet disse. Turnusavtalen og turnusplanen er uløselig knyttet sammen, og det kan ikke fastsettes ny turnusplan/arbeidsplan ensidig.
Eh.. – og hvordan kan jeg påvirke egen turnus..?
Som NSF-medlem kan du påvirke turnusen din gjennom å engasjere deg når tillitsvalgte innkaller til medlemsmøter der turnus er tema.
En tillitsvalgt henter sitt mandat fra medlemmene – og de avtalene den tillitsvalgte inngår bør i størst mulig grad være forankret i medlemsmassen. Det forutsetter medlemmer som møter opp og som kommer med innspill og forslag som den tillitsvalgte kan ha nytte av i sine drøftinger og forhandlinger med arbeidsgiver. Eller medlemmer som gir den tillitsvalgte klar melding om å ikke inngå avtale på de vilkår som foreligger.
Noen arbeidstidsordninger gir medlemmene større påvirkningsmuligheter enn andre. Såkalte ønsketurnuser og forhandlingsturnuser kan være eksempler på det. Det vil også være bedre muligheter å hensynta individuelle ønsker i en årsturnus over 52 uker enn i en rullerende turnus over seks uker. Samtidig vil ingen arbeidstidsordninger kunne møte alles ønsker – og målet for arbeidsgiver og tillitsvalgte må være å lage en turnus som er best mulig for flest mulig.
Turnus og faglig forsvarlighet
For å nå det målet er det avgjørende at det er gjort et grundig arbeid i å kartlegge avdelingens bemannings- og kompetansebehov – med utgangspunkt i antall pasienter og deres behov for kompetanse. Hvis det er for få sykepleiere på jobb i forhold til oppgavene som skal utføres vil det ikke bare medføre økt helserisiko som følge av økt belastning. Det vil også utfordre medlemmene når det gjelder å ivareta helsepersonell-lovens krav om at alt helsepersonell skal yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. NSFs tillitsvalgte kan ikke godkjenne turnuser som innebærer at medlemmene kommer i en slik situasjon – selv om turnusen er innenfor rammene i turnusavtalen.
Når vi ikke blir enige…
Som nevnt innledningsvis har ikke arbeidsgiver styringsrett på turnus som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstid og unntak fra hovedbestemmelsene om arbeidstid og hviletid.
Det betyr at om man ikke blir enig om turnus må arbeidsgiver utarbeide arbeidstidsordninger som ligger innenfor deres styringsrett. Det innebærer bl.a at alle ansatte må gå samme antall timer hver uke, det må være 11 timer mellom to vakter og ingen vaktlengder kan være lengre enn 9 timer. Også slike turnuser må forsvarlighetsvurderes og oppfylle lovens krav om ikke å utsette arbeidstakere for uheldige fysiske eller psykiske belastninger
En slik arbeidstidsordning er svært utfordrende å administrere, og det er derfor i begge parters interesse å bli enige om en turnus som fremmer helse, heltid og ivaretar medarbeidernes sosiale velferd.
Hva med meg som er privatansatt?
Er du ansatt i en privat virksomhet uten tariffavtale og uten tillitsvalgt kan du fortsatt arbeide i turnus, men da innenfor de rammene arbeidsgivere kan avtale med den enkelte arbeidstaker. Disse rammene er nedfelt i arbeidsmiljølovens §10-5(1). Uten tariffavtale kan du gjennomsnittsberegne arbeidstiden, ha vaktlengder opp til ti timer og arbeide maks 50 timer i løpet av en uke. Da det ikke er adgang til å avtale kortere hviletid med andre enn tillitsvalgte, må man alltid ha minst 11 timer hvile mellom to skift hvis man går i turnus i virksomhet uten tariffavtale.
Hvis du som medlem har spørsmål knyttet til arbeidstid og turnus ved din arbeidsplass – ta kontakt med din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte. Jobber du en plass uten tillitsvalgte, ta kontakt med fylkeskontoret i Rogaland.
Les også:
Når arbeidsgiver ønsker hyppigere helgearbeid