- Palliativt senter har som mål å hjelpe pasient med symptomlindring for å kunne gi best mulig livskvalitet og ivaretagelse av pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Våre ansatte står derfor ofte overfor medisinsk komplekse og etiske problemstillinger i pasientarbeidet. Kontinuerlig fokus på etisk refleksjon gir en styrke inn i arbeidshverdagen, sier avdelingssykepleier Ingunn Knobloch
I tillegg sier Helsedirektoratet at etisk refleksjon skal være en del av tilbudet til ansatte ved Palliative sentre.
En time i måneden
Palliativt senter består av både en palliativ sengepost og et mobilt palliativt team. Det er prest og psykolog som rullerer på å lede refleksjonsgruppene som varer en time.
- Palliativ sengepost har refleksjon fast en gang i måneden. Denne ligger i turnusen og det er derfor hovedsakelig sykepleiere som er på dag/aftenvakt som deltar. Dersom sykepleiere har behov for refleksjon, kommer de inn på jobb og deltar. Tverrfaglig kompetanse som er tilknyttet sengeposten har tilbud om å delta, men vi ser at det primært er sykepleierne som deltar her da den er på slutten av dagen og etter arbeidstid for enkelte yrkesgrupper, sier Knobloch.
Også Mobilt palliativt team har tilbud om refleksjon en gang per måned:
- Her deltar lege, sykepleier og andre i samarbeidstemaet (klinisk ernæringsfysiolog, sosionom og fysioterapeut) som har behov.
I tillegg har vi også mange uformelle etiske refleksjoner som er litt mer ad hock. De tas ved behov på morgenmøte eller previsitt, før eller etter pasient/pårørende samtaler. Vi jobber mye og målbevisst for at alle i behandlingsteamet skal ha en felles situasjonsforståelse og kjenne at de ikke går på akkord med egne etiske verdier.
Knoblochs erfaring er at ansatte synes det er verdifullt med etisk refleksjon og at den bidrar til at de utvikler sin kompetanse og blir mer bevisst rundt etiske dilemma.
- Ansatte opplever at de ved å reflektere sammen kan se en sak fra flere sider og få nye perspektiver. Det gir en god faglig og etisk trygghet i beslutninger som tas. Etisk refleksjon bidrar også at man i større grad unngår å «ta med jobben hjem»
Knobloch mener det er viktig å fortsette og ha systematiske refleksjoner slik de har i dag.
- Vi må videre fortsette å tematisere og adressere de mer uformelle refleksjonene. Det vil bidra til en kultur der det er lov å gi beskjed hvis det er noe man er uenig i eller opplever vanskelig å stå i.
Rom for å stoppe opp
Helge Hansen er sykehusprest og leder av seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn ved SUS. Han mener tid avsatt til refleksjon er å ta på alvor hva det gjør med helsepersonell å jobbe med relasjonsintenst arbeid:
- Det er et sted for å både lytte og gi uttrykk for de inntrykk man sitter med. Noen ganger er det et etisk dilemma som er i sentrum, og da kan vi f.eks. bruke etisk refleksjonsmodellfra Senter for medisinsk etikk (UiO). Intensjonen med refleksjonen er å skape et rom hvor ansatte kan stoppe opp og sammen reflektere over, og lære av, erfaringer man gjør seg i klinikken. Refleksjon kan gjøre arbeidstakeren mindre ensomme, og åpne konteksten, slik at det individuelle blir satt inn i en større sammenheng.
For at flest mulig ansatte skal kunne delta er gruppen åpen, og det er ingen påmelding i forkant, sier Hansen. Ledere deltar ikke i disse gruppene
Fast struktur
Hansen sier at refleksjonsgruppene følger en fast struktur den timen de varer:
Introduksjon - ved gruppeleder (2-3 min) om gruppens mål, metode og struktur. Taushetsplikt.
Innsjekk - en runde hvor deltakerne deler kort eller litt lengre om det som opptar dem. Med utgangspunkt i innsjekkingsrunden velger gruppen ett hovedfokus for refleksjonen.
Refleksjon - en strukturert samtale på «innmelder» sine premisser omkring en erfaring eller et tema.
Utsjekk - en runde hvor alle sier noe kort om hvordan man har opplevd samlingen, hva man ble oppmerksom på, og hva man tar med seg videre.
- Jeg tror det er svært verdifullt å ha slike refleksjonsrom på sykehuset. Det er å ta på alvor arbeidstakerens egen helse og liv, og refleksjonen hjelper helsepersonell å forankre sin praksis i fag og profesjonsetikk.Det er også et tilskudd til det å bygge en kultur på en avdeling, der man også kan si at " dette er vanskelig", "jeg kjenner meg sårbar", "jeg finner ikke alltid svar", o.l. , og så dele hva man trenger, når det er slik, fastslår sykehuspresten.
Et must
Kreftsykepleier Hanne Saatvedt ved Palliativt team er ikke i tvil:
- Den etiske refleksjon er et must for å kunne holde ut å jobbe med så tunge pasientsituasjoner og som en som skal veilede/gi råd til andre helsearbeidere. Den er også et must ifht det å jobbe som team – vi lærer at vi i det daglige kan stoppe opp på samme måte og diskutere situasjoner som er vanskelige. Ikke bare etisk vanskelige. Det blir en arbeidsmåte som er viktig og tillat. Det er å jobbe tverrfaglig – belyse situasjonen fra flere vinkler. Felles refleksjon gjør ofte at vi synes det er lettere å stå samlet i en vanskelig situasjon, sier Saatvedt
Saatvedt fremhever verdien av få innspill fra kolleger – og spesielt de som har annen profesjon enn henne:
Hun og kollegaene møter mange situasjoner med etiske dilemmaer: Uenighet om behandlingsavgrensning, ressursbruk, å se hvem som blir den viktigste å ta hensyn til i en oppfølging av en vanskelig familiesituasjon. Teamet jobber opp mot andre avdelinger og institusjoner som konsulenter og de kan oppleve det vanskelig når ikke oppfølging av pasienter blir så god som teamet tenker den burde være pga manglende kompetanse, ressurser eller vilje/føringer på avdelingen.
For Saatvedt er det viktig at det er satt av faste tider til refleksjon:
- Det er ikke alltid at det er tid til nok refleksjon i en travel hverdag, men da er det viktig at vi vet at det er et fast tidspunkt hvor vi kan be om å ta dette opp, hvis ikke vi får det til når det brenner.
Fast refleksjon og felles refleksjon ellers i arbeidshverdagen forebygger utbrenthet, frustrasjon og kan gjøre følelsen av evig dårlig samvittighet litt mindre.
Saatvedt mener refleksjonsgruppene bidrar til at hun blir en bedre utgave av seg selv. Både som sykepleier, kollega og menneske:
- Jeg har lært meg selv bedre å kjenne og er bevisst mine grenser og verdier. Jeg kan sette grenser før jeg blir altfor sliten. Tørr si noe om at jeg synes noe er vanskelig og om det er noe jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere. Denne måten å arbeide på gjør at jeg kjenner kollegaene mine bedre og føler meg tryggere på de (vi har vist hverandre sårbarhet og delt hva vi tenker/føler). Det er ikke nødvendig å være verdensmester på dette teamet. Vi kan hjelpe hverandre å finne gode måter å nærme oss noe som vi opplever som vanskelig, avslutter Saatvedt
Dekker et behov
Også kreftsykepleierne Rita Eidhamar og Berit Klakegg er tilfreds med tilbudet om tid avsatt til refleksjon i turnusen:
- Som sykepleiere ved palliativ avdeling har vi behov for å snakke gjennom tøffe erfaringer og det vi kan oppleve som krevende pasientsituasjoner. Det å vite at man ikke står alene med tanker og følelser gjør at man blir tryggere på både seg selv og i rollen som sykepleier. Ved å reflektere over egne valg blir vi mer bevisste på valgene vi tar, og kan nyttiggjøre oss av nye erfaringer. Refleksjonsgruppene er også en arena der vi kan lære av hverandre og gi støtte til hverandre. På den måten kan det forebygge utbrenthet og være med på å øke sykepleierkompetansen i avdelingen.