I 2022 opprettet Stavanger kommune en fast stilling som klinisk ernæringsfysiolog (KEF) som skulle jobbe systematisk med ernæring inn mot eldre i primærhelsetjenesten. Erfaringene fra Stavanger vekket interesse hos Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland (USHT). Kunne det å gi systematisk ernæringsarbeid et løft være nyttig for flere kommuner i sør-Rogaland?
Tre kommuner rakk opp hånden og ville være med, Statsforvalteren bidro med støtte og Julie Helliesen Nagell fra USHT fikk tilbud om rollen som prosjektleder. Hun var ikke vanskelig å be:
- Jeg takket rett og slett ja fordi jeg brenner for klinisk ernæring som fag og har lyst til å bidra og slik utgjøre en forskjell. Når vi vet at forebygging og behandling av underernæring har så store gevinster for både den enkelte og samfunnet, så er det virkelig en sak verdt å kjempe for, sier Nagell til NSF Rogaland.
Erfaren prosjektleder
Julie er autorisert klinisk erfaringsfysiolog og har siden hun flyttet til Stavanger i 2022 hatt flere stillinger knyttet til klinisk og systematisk ernæring. Hun har blant annet jobbet i Stavanger kommune, med kreftpasienter ved Vardesenteret, lærings- og mestringssenteret (LMS) og som rådgiver ved Kreftforeningens regionskontor.
- Jeg var med i et liknende prosjekt på systematisk ernæring i Stavanger kommune rettet mot hjemmetjenesten. Dette var en ny og spennende måte å jobbe på, spesielt som KEF, og førte med seg interessante og nyttige erfaringer knyttet til implementeringsarbeid. Det har ikke vært så vanlig å ha klinisk ernæringsfysiologer ansatt i kommuner, men det begynner å bli mange flere nå bare de siste par årene.
Hva går prosjektet egentlig ut på?
Hensikten med prosjektet er å styrke kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i de tre deltakerkommunene Gjesdal, Eigersund og Hjelmeland.
- I begynnelsen av prosjektet startet vi med å sende ut en digital spørreundersøkelse til alle ansatte i helse- og omsorg i de tre kommunene for å få innsikt i dagens arbeid på ernæring, samt utfordringer med å jobbe med ernæring til tjenestemottakere.
Generelt gjøres det mye godt ernæringsarbeid, men det er også flere utfordringer knyttet både til system og faglig ernæring. Utfordringene er ofte knyttet til å gjennomføre individuell kartlegging av risikopasienter, lage effektive tiltaksplaner, motivere pasienter, sonde- og medisinsk ernæring og generelt høyt tidspress.
- Dette innebærer blant annet å implementere systematiske risikovurderinger med MST (malnutrition screening tool ) og oppfølging av brukere som identifiseres i ernæringsmessig risiko, sier Julie
(Foto: NSF Rogaland)
Tett oppfølging
Som prosjektleder reiser hun jevnlig rundt og bruker en dag hver annen uke i de tre kommunene:
- Det har vært viktig å være tett på tjenestene og arbeide hovedsakelig på system. Innsatsen er tilpasset hver enkelt kommunes utgangspunkt og behov for støtte i ernæringsarbeidet. Av den grunn ser arbeidet ganske ulikt ut, selv om mandat og hensikt er den samme.
- I noen kommuner møter jeg lokal ressursperson og samarbeider tett om rutiner og journalsystem. I en annen kommune besøker jeg mest ulike avdelinger og holder faglunsjer om MST, ernæringsarbeid og fag, eller drøfter caser med ansatte. Vi har også større samlinger for alle ernæringskontaktene i en kommune hvor vi har hatt både faglig påfyll og erfaringsutveksling.
NSF Rogaland fikk være flue på veggen under en slik samling for ernæringskontaktene i Eigersund kommune. På agendaen sto spesialkost og hvordan man best kan forebygge underernæring hos pasienter med eksempelvis glutenfri kost, laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi.
Kethleen Risholm Sæther er, foruten å være fagleder ved Lundeåne bo- og servicesenter, lokal ressursperson for ernæringsprosjektet i kommunen og mener dette er et viktig og riktig satsningsområde:
- Eigersund kommune har over tid hatt et systematisk fokus på eldre og ernæring, men det er ingen tvil om at dette prosjektet har gitt arbeidet en ny «boost» som vil komme både pasienter, pårørende og ansatte til gode.
Kethleen fremholder viktigheten av å involvere alle yrkesgrupper som har en rolle i forbindelse med bestilling av kost, innkjøp av matvarer, tilberedelse, servering og bistand i selve spisesituasjonen, når man skal systematisere og implementere tiltak som forebygger og behandler underernæring.
- Prosjektet har knyttet til seg ernæringskontakter på de ulike arbeidstedene, og disse er alt fra vernepleier, helsefagarbeider og kjøkkenpersonell, til andre yrkesgrupper.
Felles for dem alle er at de er opptatt av hvordan en kan sikre best mulig ernæringsrutiner på arbeidsplassen, og på den måten forebygge underernæring blant brukerne. Dette gjøres gjennom å ta ansvar for å videreformidle ny kunnskap til sine respektive enheter samt generelt å løfte ernæringsarbeidet på sin enhet.
Prosjektsamarbeidet med Julie opplever Kethleen som både inspirerende og lærerikt, og hun har fått bekreftet at tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes:
- I likhet med de fleste andre kommunene i Rogaland er det ikke ansatt egen klinisk ernæringsfysiolog i Eigersund. Det burde det vært, for jeg er ikke i tvil om at slik kompetanse vil bidra til et langt større fokus på forebygging av underernæring i kommunen. Samtidig, Eigersund kommune har drevet systematisk ernæringsarbeid siden 2018, så for vår del var mye på plass også før dette prosjektet, sier faglederen.
Prosjektet gir resultater
Alle tre kommunen har stått på i prosjektperioden og fått til endringer på flere nivå. Gjennom godt samarbeid, ledelsesforankring, tydelig ansvarsfordeling, riktig kompetanse og et kontinuerlig fokus har det systematiske ernæringsarbeidet blitt styrket på flere måter i alle deltagerkommunene. Samtlige har enten utarbeidet eller revidert rutiner i tråd med både nasjonale veiledere og praksis. Vi kan også se en forbedring av både MST- og IPLOS-statistikken, som vil si at flere brukere blir registrert som risikovurdert for underernæring nå enn tidligere, fastslår prosjektlederen.
Tilbakemeldinger fra ansatte går på at de føler seg tryggere på å gjennomføre MST og rutiner og fått økt kompetanse, ressursgrupper er blitt forankret, og praktiske verktøy tas i bruk.
Også leder for Utviklingssenter for hjemmesykepleie og sykehjem i Rogaland, Arnt Egil Ydstebø, er godt fornøyd med hvordan prosjektet har utviklet seg:
- Jeg vil gjerne løfte frem det positive samarbeidet mellom kommunene Gjesdal, Eigersund og Hjelmeland, som er med i prosjektet, og USHT Rogaland med Julie som prosjektleder. Det er og har vært en veldig positiv erfaring for oss å jobbe med implementering på denne måten og kan være en aktuell modell å bruke i fremtiden innenfor andre områder også, sier han til NSF Rogaland.
Hva nå?
Prosjektperioden varer i første omgang fra august 2024 til august 2025. Til høsten er de egentlig ferdig, men det er søkt om nye midler hos Statsforvalteren. Samtlige kommuner, og ytterlige tre til (Randaberg, Hå og Kvitsøy) ønsker også å være med i runde to. Vi krysser fingrene og venter spent på svar, sier prosjektleder Julie når vi spør om veien videre
Hun mener at selv om det ikke skulle bli bevilget midler til å fortsette, foreligger det strukturer som ivaretar ernæringsarbeidet videre. Som eksempel nevner hun Eigersund hvor de har etablert «månedens fagfokus» i årshjul. Ernæring er månedens fagfokus hver januar, og da gjennomføres det ulike tiltak i avdelingene som opplæringer, faginnlegg og samlinger, plakater, matlaging eller quiz med premier.
- Det er viktig å opprettholde et høyt og varig trykk så det gode arbeidet ikke sklir ut, avslutter prosjektleder Julie Helliesen Nagell.