Alvorlige funn står fortsatt uendret
Riksrevisjonens rapport om helsetilbudet til personer med ROP-lidelser er fortsatt rystende lesning. Ett år etter at rapporten ble lagt fram, må vi dessverre konstatere at mange av de alvorlige funnene fortsatt står uendret. Kapasiteten er for lav, innsatsen er utydelig, og konsekvensene rammer noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet.
Et utilstrekkelig og ujevnt tilbud
Personer med samtidig rus- og psykiske lidelser har gjennomgående dårligere levekår, lavere levealder og svakere tilgang til nødvendige helsetjenester enn befolkningen ellers. Mange får ikke den døgnbehandlingen de har behov for, og tilrettelagte, spesialiserte tjenester er mangelfulle. Selv der det finnes gode modeller, som FACT- og ACT-team, er kapasiteten for lav og tilbudet ujevnt fordelt i landet.
Alvoret er så stort at rettslig prøving vurderes
Alvoret i situasjonen ble også tydelig da psykiater Randi Rosenqvist pekte på at hun kunne tenke seg en rettslig prøving av om personer med alvorlige og sammensatte lidelser faktisk får den helsehjelpen de har krav på. At et slikt spørsmål reises, sier mye om hvor alvorlig svikten i tjenestene oppleves – også fra tung fagkompetanse.
NSF: Underfinansiering truer verdighet og sikkerhet
Som representant for Norsk Sykepleierforbund var jeg tydelig på at svikten i tjenestene ikke handler om manglende innsats fra ansatte eller kommuner. NSF deler Riksrevisjonens alvorlige bekymring og mener at tjenestene til personer med ROP-lidelser er sterkt underfinansiert. Konsekvensene er alvorlige: tap av verdighet, økt risiko for tidlig død, diskriminering og et svekket samfunnsvern.
I dag fremstår tjenestene for personer med samtidig rus- og psykiske lidelser som fragmenterte. Manglende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste gjør at altfor mange blir kasteballer i systemet. Samtidig er både kommuner og helseforetak under et betydelig økonomisk press, noe som begrenser muligheten til å prioritere denne pasientgruppen – til tross for tydelige faglige anbefalinger og lovpålagte oppgaver. Resultatet er tjenester som i økende grad mangler nødvendig kompetanse. Bruk av ufaglært arbeidskraft der det er behov for spesialisert fagkunnskap går direkte utover kvalitet, kontinuitet og pasientsikkerhet. Skal vi lykkes, må vi tenke helhetlig og langsiktig, og sikre forebygging og tidlig innsats – også for barn som vokser opp i familier preget av alvorlige rus- og psykiske lidelser.
NSF mener det er nødvendig med:
- en tydelig satsing på primærhelseteam med god tverrfaglig samhandling
- videreutvikling og nasjonal utbygging av FACT- og ACT-team
- tilstrekkelig spesialisert døgnkapasitet for personer med ROP-lidelser
- en helhetlig sosialfaglig politikk som sikrer bolig, arbeid, utdanning og økonomisk trygghet
- økt satsing på sykepleiere med spesialisert kompetanse innen psykisk helse, rus og somatikk
Nå må handling følge ord
Det er ikke mangel på kunnskap som er problemet. Det er mangel på tempo, prioritering og gjennomføring. Nå må handling følge ord.
