KS
KS er motpart når Norsk Sykepleierforbund og andre arbeidstakerorganisasjoner forhandler på vegne av ansatte i kommuner, fylkeskommuner og over 500 bedrifter. Unntaket er Oslo kommune, som er et eget tariffområde.
450 000 ansatte er tilknyttet KS-området, hvorav 195 000 innen helse- og sosialsektoren. Norsk Sykepleierforbund organiserer over 35 000 medlemmer i KS-området.
Avtaler for tariffområdet
- Hovedavtalen m/relevante tilleggsdokumenter (PDF)
- Veileder til hovedavtalen (ny versjon) (PDF)
- Hovedtariffavtalen (PDF)
- Sentrale særavtaler
Generelle tillegg 1. mai 2023
0 år | 6 år | 8 år | 10 år | 16 år | |
Sykepleier | 26 300 | 26 300 | 26 300 | 26 700 | 31 200 |
Spesial-/helsesykepleier | 26 300 | 26 300 | 26 300 | 28 200 | 33 000 |
Mastergradsstillinger | 28 300 | 29 700 | 25 000 | 38 000 | 42 000 |
Generelle tillegg for alle stillinger 1. mai 2023
Garantilønn fra 1. mai 2023
Sykepleier:
Ansiennitet (år) | Ansiennitets-tillegg | Garantilønn |
---|---|---|
0 | 485 400 | |
6 | 10 200 | 495 600 |
8 | 10 200 | 505 800 |
10 | 50 800 | 556 600 |
16 | 12 500 | 569 100 |
Spesialsykepleier/helsesykepleier:
Ansiennitet (år) | Ansiennitets-tillegg | Garantilønn |
---|---|---|
0 | 526 400 | |
6 | 10 300 | 536 700 |
8 | 20 200 | 556 900 |
10 | 24 200 | 581 100 |
16 | 17 800 | 598 900 |
Garantilønn og ansiennitetstillegg for alle stillinger (PDF)
Tillegg for ubekvem arbeidstid (turnusarbeidere)
Kveldstillegg kl. 17 - 21 | Kr. 56 pr. time |
Nattillegg kl. 21 - 06 | Minst 25 %, minst kr. 70 |
Lørdags- og søndagstillegg lørdag kl. 00 - 24 søndag | Minst 22 %, minst kr. 70 |
Helge- og høytidsdag | 133,33 % av timelønnen |
Nyheter
Med lønnssystem mener vi den struktur og de prinsipper som legger rammene for hvordan lønnsfastsettelsen skal foregå. Lønnssystemet i KS er en samling av bestemmelser i hovedtariffavtalen (HTA) som gir retningslinjer for hvordan sentrale og lokale parter kan fastsette lønnen til ansatte i kommunesektoren.
Lønns- og stillingsbestemmelser er nedfelt i HTA kapittel 3, 4 og 5, og i disse bestemmelsene er det også nedfelt hvordan partene sentralt og lokalt kan forhandle om lønn. De tre kapitlene omhandler lønnsbestemmelser for ulike stillingskategorier hvor Norsk Sykepleierforbund (NSF) har medlemmer. Hovedtillitsvalgt i kommunen forhandler lønn for medlemmer i alle tre kapitler.
Lønnssystemet i KS er et garantilønnssystem, som betyr at det til hver stillingsgruppe er knyttet en garantilønn som angir det lønnsnivået man minst er garantert ved 0 års ansiennitet, samt ulike ansiennitetstillegg. Ansiennitetstilleggene varierer med ansiennitetstrinn og stillingsgruppe og fremgår i lønnstabellen som «utregnet tillegg for ansiennitet». Ved ansiennitetsopprykk gis dette alltid i tillegg til den lønnen man har – uansett lønnsnivå. Den enkeltes lønn er dermed alltid minst summen av garantilønn og ansiennitetstillegg. Både garantilønnsnivåene og ansiennitetstilleggene forhandles frem mellom sentrale parter.
Ved tilsetting kan ingen lønnes under summen av garantinivå og aktuelle ansiennitetstillegg, og denne summen fremkommer i lønnstabellen som «Utregnet laveste årslønn». Det er imidlertid ingen ting i veien for å avtale høyere lønn enn dette. Også gjennom lokale forhandlinger kan lokale parter avtale lønnstillegg som gir høyere lønn enn garantilønn og «Utregnet laveste årslønn». Garantilønnssystemet sikrer at ansiennitetstillegg legges oppå den enkeltes faktiske lønn, og dermed videreføres alle lønnstillegg ved ansiennitetsopprykk.
Dersom/når sentrale parter endrer garantilønnsnivåene, vil dette automatisk gi høyere lønn til alle i lønnssystemet – avhengig av hvilket trinn de er på. Det er en følge av at ansiennitetstilleggene er en prosent av garantilønnen. Dersom/når sentrale parter endrer ansiennitetstilleggene, vil økningen i sin helhet bli gitt til alle på de aktuelle trinnene.Forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalen (HTA) sier noe om hvilke muligheter man har for å kreve ulike lønnsforhandlinger.
Sentrale forhandlinger
De fleste kommuneansatte, og de fleste av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer, som sykepleier, spesialsykepleier og helsesøster, får lønnen sin fastsatt etter kapittel 4 i HTA, noe som innebærer at lønnsdannelsen i hovedsak skjer sentralt. Her er kriteriene for lønnsfastsettelse hovedsakelig stillingens krav til utdanningsnivå, og fastsatt lønnsansiennitet. I kapittel 4 er det sentrale forhandlinger hvert år, og det forhandles som regel om størrelsen på et generelt tillegg, altså hvor mye som gis til alle i dette kapittelet, samt regulering av de ulike satsene i garantilønnssystemet. Hvor mye disse øker, kan variere både mellom de ulike stillingsgruppene, og mellom de ulike ansiennitetstrinnene.
Lokale forhandlinger
I de sentrale forhandlingene kan partene bli enige om at det også skal forhandles lokalt for stillingene i kapittel 4. Det settes da av en viss andel (pott) av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger.
Lokale parter kan også forhandle om lønn for disse stillingene uten at sentrale parter har avsatt midler til det. I kapittel 4 er det nedfelt hvilke kriterier partene lokalt kan forhandle om alternative lønnsplasseringer for de aktuelle stillingene. Det kan for eksempel fremmes krav om særskilte forhandlinger når- det har skjedd betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer
- det har skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde
- arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning
Det kan også forhandles lokalt om høyere lønn hvis det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere, og når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning.
Tilsetting er også en viktig forhandlingssituasjon fordi arbeidstakeren da er i en situasjon hvor arbeidsgiver ønsker å ansette akkurat han/henne. Tillitsvalgte i NSF må være flinke til å motivere sine medlemmer til å utnytte denne forhandlingssituasjonen.
Lønnen for stillingene i kapittel 4 er med andre ord bestemt delvis sentralt og delvis lokalt.
I kapittel 3 finner vi lønnsbestemmelser for toppledere og ledere med budsjett-, økonomi- og/eller personalansvar. Disse omfattes ikke av sentrale forhandlinger, og en del av sykepleielederne får lønnen fastsatt etter bestemmelsene i dette kapittelet. Kriteriene for lønnsfastsettelsen er blant annet ansvar og resultater, og for andre ledere enn topplederne skal det være årlige lønnsforhandlingen lokalt.
Kapittel 5 inneholder lønns- og forhandlingsbestemmelser for de øvrige stillingene som har utelukkende lokalt fastsatt lønn. Blant annet gjelder dette jordmor. Kriteriene for lønnsfastsettelse for disse stillingene er blant annet kompetanse, ansvar og innsats, og det skal føres lokale lønnsforhandlinger hvert år.
Til alle forhandlingsbestemmelsene i HTA er det også nedfelt hvordan partene skal forholde seg dersom man ikke blir enige i forhandlingene.Norsk Sykepleierforbunds lønnspolitikk handler om å sette mål for lønnsutviklingen til våre medlemmer, prioritere og fordele, samt utvikle virkemidler for å nå målene. Lokal lønnspolitikk i kommunene/fylkeskommunene er et styringsdokument som skal uttrykke hvordan lønn kan bidra til å nå virksomhetens mål.
Vår overordnede lønnspolitikk fastsettes av landsmøtet som vedtar både overordnede prinsipper og innsatsområder. Innenfor disse rammene, og på bakgrunn av råd fra tariffkonferansene, vedtar forbundsstyret kravene som fremmes i tariffoppgjørene. På samme måte legger landsmøtets vedtak, og medlemsmøtene, rammene for arbeidet tillitsvalgte skal gjøre lokalt.
Vi mener at vi må bruke alle virkemidler i kampen for høyere lønn, og utnytte både sentrale og lokale muligheter på alle arenaer til å forhandle lønn. Hoveddelen av lønnen skal fastsettes sentralt, men innholdet i en sykepleierstilling er ikke lik overalt. Gjennom lokale forhandlinger har man mulighet til å gi høyere lønn for økt kompetanse, ansvar og innsats, og til å rette opp urimelige skjevheter. Vi mener at utdanning og kompetanse er viktige kriterier, men lønnen skal også gjenspeile den enkeltes funksjon og ansvar.
Vi mener at likelønn skal ivaretas både for den enkelte og for yrkesgruppen. Ingen enkeltpersoner skal diskrimineres, verken direkte eller indirekte. Vi kjemper også for at yrkesgruppen sykepleiere, som en kvinnedominert yrkesgruppe, ikke systematisk skal lønnes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde, kompetanse og ansvar.
En viktig del av vår lønnspolitikk er å påvirke den lokale lønnspolitikken i kommunene/fylkeskommunene. Fordi lønnen fastsettes lokalt – uansett om man har sentralt fastsatt garantilønn eller ikke – forutsetter lønnssystemet i KS at hver enkelt kommune/fylkeskommune har sin lokale lønnspolitikk. Med lokal lønnspolitikk mener vi et dokument som blant annet beskriver hva som skal legges til grunn for lokale lønnstillegg og lønnsplasseringer. Det skal kunne brukes som et grunnlag både ved lokale forhandlinger og ved tilsetting. Hensikten med en lokal lønnspolitikk er å bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel, og tanken er at arbeidstakerne skal kunne innrette seg etter dette, og dermed bidra til gode tjenester og nå kommunens mål. Arbeidet med lokal lønnspolitikk, påvirkning av økonomiske rammer, nettverksbygging og samarbeid både med arbeidsgiver og andre fagforeninger bør foregå hele året hvis vi skal få et godt resultat for våre medlemmer. Skal lønnspolitikken virke etter hensikten må den ha en tydelig plass på arbeidsplassen og være kjent og forstått av alle.
De siste tariffoppgjørene
Sykepleierforbundet og de andre Unio-forbundene - unntatt Utdanningsforbundet - ble enige etter mekling i hovedoppgjøret KS 2022
Rammen ble 3,8 %, som var over frontfagsrammen på 3,7 %.
Dette gav alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12 000 og 16 800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet. De med lengst ansiennitet fikk de høyeste kronetilleggene.
I tillegg fikk NSF gjennomslag for omgjøring av helgetillegg og nattillegg til prosentvise tillegg. Fra 1. januar 2023 gjelder følgende:
- Helgetillegg på 22 % av timelønnen
- Nattillegg på 25 % av timelønnen. Det gjelder fra kl. 21.00 til 06.00.
- Tilleggene er minimum 70 kroner i timen.
- Kveldstillegget er fortsatt kr. 56 pr. time.
Nye garantilønnsnivåer gjeldende fra 1. mai 2022
Sykepleier Spesialsykepleier og
helsesykepleier0 år 459 100 500 100 6 år 469 300 510 400 8 år 479 500 530 600 10 år 529 900 552 900 16 år 537 900 565 900 Nyhetsartikkel om oppgjøret KS 2022
Enighet i lønnsoppgjøret KS 2022
Resultatet av oppgjøret KS 2022Ny hovedavtale
2021-oppgjøret gikk til mekling, men meklingen mellom Unio og KS førte ikke frem, og Unio gikk til streik 27. mai. Streiken ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd 4. juni. Rikslønnsnemndas kjennelse kom 21. september.
Rikslønnsnemnda fastsatte bl.a. følgende for medlemmer som omfattes av sentrale forhandlinger:
Det gis generelle tillegg på mellom 12 100 og 22 000 kroner til Unios grupper, med virkning 4. juni 2021. Ledere gis et tillegg på 2,9 % av grunnlønnen 30.4.2021, med virkning 4. juni 2021. Det er avsatt midler til lokale forhandlinger på 1 %, med virkning 1. oktober 2021.
Avtalte tillegg gis ikke til arbeidstakere som er fratrådt før kjennelsen forelå, med mindre fratredelsen skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v. for arbeid utført i tiden før Rikslønnsnemndas kjennelse forelå.
Rikslønnsnemndas slutning
Generelle lønnstillegg med virkning fra 4.6.2021
Minimumsnivåer grunnlønn og ansiennitetstillegg, virkning fra 4.6.2021
Nyhetsartikkel om Rikslønnsnemndas kjennelseHer følger en kortfattet informasjon om hva tariffoppgjøret i KS-området for 2020 innebærer for de av våre medlemmer som får lønnstillegg avtalt sentralt.
Det ble avtalt lønnstillegg med virkning fra 1. september 2020 og betyr at alle Unios grupper i KS fikk ett lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.
Lønnsoppgjøret ble sendt ut på uravstemning, og NSFs medlemmer forkastet forhandlingsresultatet. NSF og KS møttes til mekling, hvor riksmekleren fremla en skisse til løsning og som partene aksepterte.
Generelle lønnstillegg med virkning fra 1.9.2020
Minimumsnivåer grunnlønn og ansiennitetstillegg, virkning fra 1.9.2020
Kort nyhetsartikkel om løsningen etter mekling
Riksmeklerens forslag til oppgjøret KS 2020
Kort nyhetsartikkel om tariffoppgjøret KS 2020
Protokoll fra forhandlingene 2020
Vedlegg til protokoll 2020Her følger en kortfattet informasjon om hva tariffoppgjøret i KS-området for 2019 innebærer for de av våre medlemmer som får lønnstillegg avtalt sentralt.
Det ble avtalt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2019 (se pkt. 1). Det er også avtalt nye minimumsnivåer og nye tillegg for ansiennitetsopprykk gjeldende fra 1. juli (pkt. 2).
Det generelle tillegget gis på toppen av lønnen pr. 30.4.2019. Dersom lønnen pr. 30. juni ikke tilsvarer minst de nye minimumslønnssatsene, gis et ytterligere lønnstillegg gjeldende fra 1. juli. Dersom lønnen pr. 30. juni (inkl. det generelle tillegget), er på nivå med, eller ligger over, garantilønnssatsene, er man ikke sikret et ytterligere lønnstillegg (ta evt. kontakt med hovedtillitsvalgt for å avklare hvordan evt. lokale tillegg er avtalt).
Generelle lønnstillegg med virkning fra 1.5.2019
Minimumsnivåer grunnlønn og ansiennitetstillegg, virkning fra 1.7.2019
Kort nyhetsartikkel om tariffoppgjøret KS 2019
Riksmeklerens forslag til oppgjøret KS 2019Det ble avtalt lønnstillegg, nye garantilønnsnivåer og nye tillegg for ansiennitetsopprykk fra 1. mai 2018, samt endringer i andre deler av hovedtariffavtalen.
Generelle lønnstillegg med virkning fra 1.5.2018
Minimumsnivåer grunnlønn og ansiennitetstillegg, virkning fra 1.5.2018
Kort nyhetsartikkel om tariffoppgjøret KS 2018
Protokollen fra tariffoppgjøret KS 2018Det ble avtalt lønnstillegg og nye garantilønnsnivåer og tillegg for ansiennitetsopprykk pr. 1. juli 2017. Det skal videre forhandles om en lokal pott på 0,9 % der tilleggene gis med virkning fra 1. august 2017.
Garantilønnsnivåer og ansiennitetstillegg er nå like for sykepleierstillinger og ansatte i skoleverket. Dette innebærer blant annet at man fra 2017 får ansiennitetstillegg etter 2,4,6,8,10 og 16 år.
Generelle lønnstillegg med virkning fra 1.7.2017
Minimumsnivåer grunnlønn og ansiennitetstillegg, virkning fra 1.7.2017
Kort nyhetsartikkel om tariffoppgjøret KS 2017
Protokoll fra tariffoppgjøret KS 2017I 2016 ble det avtalt lønnstillegg for to år. Hovedinnholdet når det gjelder lønn er at i løpet av 2016 og 2017 vil garantilønnsnivåer og ansiennitetstillegg være like for sykepleierstillinger og ansatte i skoleverket. Dette innebærer blant annet at det er innført et 16-årstrinn slik at man nå får ansiennitetstillegg etter 2,4,6,8,10 og 16 år. Garantilønn ved 0 år, og ansiennitetstilleggene til og med 10 år, er på nivå med skoleverket fra 1. mai 2016. 16-årstrinnet innføres gradvis og er på skoleverkets nivå fra 1.august 2017.
Som det fremgår av tabellen nedenfor er tilleggene av svært ulik størrelse. Dette er et resultat av at nivåene løftes opp på nivå med skoleverket, og utgangspunktet for denne "harmoniseringen" var ulik. De trinnene der sykepleierstillingene allerede var på nivå med, eller over, skoleverkets ble gitt særskilte tillegg (jf. tabell).
Generelle lønnstillegg med virkning fra 1.5.2016
Minimumsnivåer grunnlønn og ansiennitetstillegg, virkning fra 1.5.2016
Kort nyhetsartikkel om tariffoppgjøret KS 2016
Protokoll fra tariffoppgjøret KS 2016Det økonomiske resultatet fra lønnsforhandlingene med KS i 2015 innebar et generelt tillegg til alle som er innplassert i minstelønns-/garantilønnstabellen. Tillegget var avhengig av at stillingsgruppe og ansiennitet. Tilleggene ble avtalt allerede i 2014 og siden lederne ikke fikk tillegg pr. 1.5.2015, ble det avtalt at de skulle særlig tilgodesees i de lokale forhandlingene i 2014.
Det ble innført et nytt lønnssystem som bl.a. sikrer at man i større grad beholder lokale tillegg når man får ansiennitetsopprykk. I praksis gjøres dette ved at alle som får et lønnstillegg ved opprykk til nytt ansiennitetstrinn. Dette gjelder opprykk som skjer etter 30.4.2015. Det er også innført flere trinn, slik at man nå får tillegg etter oppnådd 2,4,6,8 og 10 års lønnsansiennitet (samt etter 16 år for stillinger i skoleverket).
Generelle lønnstillegg med virkning fra pr. 1.5.2015
Ansiennitetstillegg med virkning fra 1.5.2015
Minimumsavlønning med virkning fra 1.5.2015
Protokoll fra tariffoppgjøret KS 2015Det økonomiske resultatet fra forhandlingene i tariffoppgjøret i KS i 2014 innebar at alle minst ble sikret et generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum kr 8 500. Det vil si at alle som hadde en grunnlønn (lønn uten ulempetillegg, overtid, osv.) på over kr 395 000 fikk 2,15 prosent, mens de med en lønn under 395 000 ble sikret kr. 8 500,-
I tillegg ble de som var ansatt som sykepleier, spesialsykepleier og helsesøster, og med en ansiennitet på 0-3 år eller 8 år og høyere, sikret et ytterligere tillegg (se protokollen under).
Resultat i lønnsoppgjøret for de kommuneansatte i 2014 ble et generelt tillegg på 0,75 prosent til alle, minimum 3100 kroner.
Minstelønn med virkning fra 1.5.2013
Kort nyhetsartikkel om resultatet av lønnsoppgjøret KS 2013
Protokoll fra lønnsoppgjøret KS 2013Forhandlingene resulterte i at Unio for første gang har fått inn en bestemmelse i tariffavtalen som sier at en ansatt kan kreve lønnsforhandlinger lokalt når hun eller han har gjennomført relevant etter- eller videreutdanning.
Helgetillegget ble økt fra 35 til 50 kroner.
Oppgjøret ga en minstelønnsheving for alle sykepleiere, fra 20 500 kroner til 27 000 kroner per år. Samtidig er minstelønnen for spesialister hevet med ifra 22 100 kroner til 27 500 kroner.
- Totalresultat er 4,1 %
- Et generelt tillegg på 2,7 % med minimum utbetaling på 12 000 kroner. Gjeldende fra 6. juni 2012.
- En pott til lokale forhandlinger på 1,2 % av lønnsmassen. Dette skal gjelde fra 1. august 2012