Enighet i KS-oppgjøret

Bildet viser NSF-nestleder Kai Øivind Brenden og Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.

Nestleder i NSF Kai Øivind Brenden er nestleder i Unio KS, her sammen med Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll. Foto: Tore Bollingmo / Norsk Sykepleierforbund.

Sverresdatter Larsen mener årets kommuneoppgjør nok en gang demonstrerer hvor nødvendig det er med et nasjonal politisk løft for å sikre sykepleiere i årene som kommer.

Rammen i årets oppgjør er på 4,4 prosent. KS og Unio, sammen med Akademikerne, kom onsdag kveld til enighet om årets kommuneoppgjør.

Reallønnsvekst

– Etter flere år med reallønnsnedgang ligger det nå an til en reallønnsøkning for våre medlemmer i kommunesektoren for andre år på rad. Det er viktig. Men dette oppgjøret viser oss nok en gang at det vi trenger, er et nasjonalt politisk løft – minst 100 000 kroner i året – for å tette det strukturelle lønnsgapet og sikre rekruttering og beredskap i helsetjenesten. Det finnes ingen bærekraftig helsetjeneste uten sykepleiere, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Partene er enige om en ramme på 4,4 prosent, som er det samme som ble avtalt i frontfaget. Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent i 2025 skal det bety at Unios medlemsgrupper får reallønnsvekst. Det var en klar ambisjon Unio hadde i årets oppgjør.

Frontfagsmodellen gjør det vanskelig

– Frontfagsmodellen legger føringer som også i år kan gjøre det vanskelig å få til de store løftene. Frontfaget sementerer lønnsnivået. Likevel stiller vi krav. Selvfølgelig. Vi forhandler. Vi utfordrer. Og vi gir oss ikke. Vi vet at lønn ikke er det eneste som avgjør om folk står i jobben – men det er likevel avgjørende for å rekruttere og beholde sykepleiere. Årets mellomoppgjør var en mulighet til å ta nok et steg i riktig retning, Det ble et lite skritt, sier Sverresdatter Larsen.

– Dette viser hvor vanskelig det er. Nok en gang ser vi hvor trang denne frontfagstrøya er. Vi fikk noe mer, men det handler om desimaler, legger hun til.

Krevende forhandlinger

Unios medlemsgrupper består blant annet av lærere, sykepleiere, barnehagelærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bibliotekarer, maskinister, tannpleiere, arkeologer, klinisk ernæringsfysiologer og ansatte innen administrasjon og kultur i kommuner og fylkeskommuner.

– Unios ambisjon var å få mer enn frontfagsrammen. Det viste seg dessverre ikke å være mulig, og noe KS tidlig signaliserte. Kommuneøkonomien er så trang at det ikke var håp om å hente noe ekstra, til tross for at vi forsøkte oss på en rekke ulike grep under forhandlingene. Forhandlingene var meget krevende, sier Unios forhandlingsleder Geir Røsvoll.

Brudd med YS og LO

YS og LO valgte å bryte forhandlingene, og tar oppgjøret til mekling i slutten av mai. Unio har sikret seg en reforhandlingsklausul, noe som betyr nye forhandlinger om de andre partene skulle få noe ekstra i meklingen.

Sentrale tillegg og ny garantilønn

For flertallet av NSFs medlemmer er det avtalt sentrale tillegg på mellom 15 200 og 20 400 kroner med virkning fra 1. mai. Ny garantilønn justeres tilsvarende.

For ledere er det avtalt et generelt, prosentvist tillegg på 2,8 prosent per 1. mai. Det er ikke satt av noen pott til lokale forhandlinger i årets mellomoppgjør, alle tillegg i kapittel 4 gis sentralt.