Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN), representerer 340 000 sykepleiere i de nordiske landene og retter skarp kritikk mot det amerikanske utdanningsdepartementets beslutning om å fjerne sykepleie fra kategorien «professional degree» eller høyere utdanning. Vedtaket påvirker særlig sykepleiere som ønsker å ta videreutdanning som spesialsykepleiere, avansert klinisk allmennsykepleiere (AKS), undervisere og forskere.
– Dette er et dramatisk signal. Når sykepleie ikke lenger regnes som en profesjonsutdanning, undergraves både fagets status og tilgangen til videreutdanning, sier Lill Sverresdatter Larsen - forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund og leder for SSN.
I siste ende innebærer beslutningen hos amerikanske myndigheter, at mange mister tilgang til avgjørende finansielle støtteordninger. Den globale fagforeningen for offentlig ansatte - Public Service International (PSI) og den internasjonale sammenslutningen av sykepleierforbund - International Council of Nurses (ICN), reagerer også på utviklingen.
Konsekvenser for kvalitet og kapasitet
Videreutdannede sykepleiere utgjør ryggraden i intensiv, anestesi, operasjon, onkologi og andre avanserte fagområder. I Norden er slike funksjoner avhengige av sykepleiere med høyere utdanning og formell spesialisering.
USA risikerer nå en svekket rekruttering til alle disse områdene.
– Når det blir dyrere og vanskeligere å ta videreutdanning, vil færre gjøre det. Det får direkte konsekvenser for pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenesten, sier hun.
I en tid med økende global sykepleiermangel er det mot sin hensikt å svekke mulighetene for avansert praksis, spesialisering og lederskap i sykepleie. Reduserte muligheter for videreutdanning vil til syvende og sist ramme pasienter og lokalsamfunn i USA, og i land langt utenfor landets grenser. Sykepleie krever akademisk tyngde, klinisk ekspertise og et betydelig etisk ansvar. Tilgang til videre utdanning må ivaretas, påpeker hun.
SSN understreker at situasjonen er spesielt alvorlig fordi den globale sykepleiermangelen allerede er akutt. Å svekke utdanningsveiene for avansert praksis i verdens største helsesystem kan få ringvirkninger langt utenfor USA.
Frykter for forskningen og utdanningskapasiteten
Et annet område som trues, er utdannings- og forskningskapasiteten. Når færre sykepleiere får mulighet til å ta master- og doktorgradsutdanninger, svekkes også tilgangen på fremtidige forelesere, forskere og praksisveiledere.
– Hvis utdanningsløpet for sykepleiere svekkes i USA, vil det påvirke hele det internasjonale fagmiljøet. Sykepleiefaget er globalt og utvikles gjennom forskning, spesialisering og erfaringsdeling. Det må ikke svekkes, slår hun fast.
Beslutningen må reverseres
Sykepleierforbundene i de fem nordiske landene oppfordrer samlet det amerikanske utdanningsdepartementet til å omgjøre beslutningen og anerkjenne sykepleie som profesjonsutdanning, slik det er internasjonalt. SSN oppfordrer også nordiske regjeringer og nordiske samarbeidsorganer til å ta dette opp på politisk nivå.
– Sykepleiere verden over forventer at USA tar ansvar for kvalitet i utdanning og helsetjeneste. Nå må denne beslutningen endres for pasientenes skyld og for helsefagets fremtid, sier Sverresdatter Larsen.
Bakgrunn i saken:
- USA har endret klassifiseringen av flere profesjonsutdanninger – sykepleie er blant dem som fjernes fra «professional degree»-kategorien.
- Endringen påvirker muligheten til å motta studiestøtte for videreutdanning.
- Beslutningen kommer samtidig som global sykepleiermangel anslås å overstige 13 millioner innen 2030.