Sykepleierledernes erfaringer under koronapandemien

NSF møter korona-kommisjonen utenfor Helse- og omsorgsdepartementet NSF møter Korona-kommisjonen utenfor Helse- og omsorgsdepartementet

Sykepleiere og sykepleierledere har hatt, og har fortsatt, en sentral rolle i håndteringen av pandemien. Derfor så NSF et behov for systematisk kunnskap om erfaringene og de konsekvensene pandemien har gitt. På oppdrag fra NSF gjennomførte Sintef i 2020 en stor undersøkelse om sykepleiernes erfaringer under den første fasen av pandemien.

I bakgrunnsmaterialet for rapporten er det gjort både dybdeintervjuer innenfor tre grupper, hvorav sykepleieledere er den ene, og en stor kartlegging med et omfattende spørreskjema sendt til NSFs yrkesaktive medlemmer, i overkant av 111 000 sykepleiere. Nesten hver tredje sykepleier har svart, totalt 35 143 personer. Rapporten blir brukt, nå sist som viktig underlag for Koronakommisjonens arbeid.

I rapporten "Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien - fra mars-oktober 2020" er ledernes erfaringer under pandemien kartlagt. Rapporten belyser tema som rammebetingelser, samarbeid og lederstøtte for sykepleierledere.

Sentrale funn i undersøkelsen:

  • Sykepleierlederne har hatt lange arbeidsdager og håndtert mange utfordrende situasjoner. Usikkerheten knyttet til karanteneregler, og ikke minst mangel på og bruk av smittevernutstyr fylte store deler av arbeidsdagen.
  • Manglende budsjettrammer til å håndtere koronasituasjonen har vært utfordrende. 37 prosent av sykepleierlederne svarer at de i liten eller svært liten grad har hatt tilstrekkelige budsjettrammer.
  • Lederne har hatt harde arbeidsdager i løpet av pandemiens første fase. De har jobbet mye med bemanning, som følge av store omdisponeringer og tidvis mange ansatte i karantene. Opprettholdelse av drift har derfor vært vanskelig. 22 prosent svarte at de bruker ufaglærte i større grad enn før koronasituasjonen; andelen her er høyest i private sykehjem (55 prosent), dernest kommunale sykehjem (35 prosent) og ambulansetjenester (33 prosent).
  • Ivaretakelse av ansatte er en viktig oppgave, ikke minst under kriser. 65 prosent av lederne svarer at de i stor grad har kunnet ivareta de ansatte. I intervjuene fortalte lederne at de hadde jobbet hardt med å holde ansatte oppdatert og informert, samt brukt krefter på å trygge ansatte, men også ansvarliggjøre dem. 2/3 av sykepleierne i undersøkelsen svarte at de er fornøyde med måten arbeidsgiver har informert på. Det er ikke minst takket være ledernes innsats.
  • Halvparten av lederne opplevde at arbeidsgiver i stor grad har ivaretatt dem gjennom koronasituasjonen. Her er det signifikante forskjeller mellom sektorene. Privat sektor ligger betydelig høyere i andel som svarer at de opplever å bli ivaretatt (58 prosent), sammenliknet med ledere i spesialisthelsetjenesten (43 prosent) og i kommunene (48 prosent).
  • Lederne har i liten grad benyttet seg av av støttetilbud.  Alle som ble intervjuet påpekte at det har blitt etablert ulike tilbud på arbeidsplassen, men de færreste har hatt tid til eller behov for å benytte dem. Flere peker på at den viktigste støtten har vært kolleger på samme nivå som en selv. Flere mener imidlertid i etterkant at de kunne hatt nytte av å bruke de etablerte støttetilbudene, men da det sto på som verst "bet de heller tennene sammen" og fortsatte arbeidet.

Tross slitsomme opplevelser, sitter mange igjen med økt kompetanse og mestringsfølelse. Mange av lederinformantene understreket at ledelse i løpet av pandemiens første fase har vært givende og spennende, og en arena for omfattende læring.

Les hele rapporten her: Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien. Sintef 2020 (PDF)

Veier videre