Lønnsoppgjøret i Oslo: Krever solid reallønnsvekst i urolige tider

14. april startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune med overlevering av de første kravene. Forhandlingene avsluttes ved utgangen av måneden. Blir partene ikke enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.

Barnehage, skole, helse og omsorg, bibliotek og museer er viktige tjenestetilbud. Unios medlemsgrupper representerer ansatte med avgjørende nøkkelkompetanse som bidrar til trygghet og forutsigbarhet i folks liv.

– I usikre tider er det avgjørende for Oslo kommune å beholde disse kvalifiserte ansatte. Vi forventer derfor en solid reallønnsvekst for Unios medlemmer i årets hovedoppgjør, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.

Forhandlingene skjer i en tid preget av økonomisk usikkerhet og høy prisvekst. Samtidig har byrådet kuttet over 1600 årsverk og varslet en ny bydelsreform.

– Dette skaper uro både for ansatte og for innbyggerne. Nok kvalifiserte ansatte er avgjørende for at endringer kan gjennomføres uten at det går utover tjenestene, sier hun.

Dette krever Unio i årets oppgjør

Unio krever at årets hovedoppgjør gir en økonomisk ramme som styrker Oslo kommune som arbeidsgiver:

• solid reallønnsvekst gjennom et generelt prosentvis tillegg på lønnstabellen
• avsetning til en justeringspott med prioritering av ansatte med høyere utdanning

– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, må det tilbys konkurransedyktige betingelser, sier Lange Krogh.

Ikke tiden for svekkede arbeidstidsordninger

I forkant av oppgjøret har Oslo kommune også varslet mulige innstramminger i arbeidstidsordninger for ansatte i kommunen. Det skaper bekymring.

– Det virker som Oslo kommune ønsker et oppgjør hvor de utfordrer på opparbeidede rettigheter. Men det er ikke det vi trenger nå for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier Lange Krogh.

Alvorlig mangel på kompetanse

Lange Krogh peker på at det er en vedvarende og alvorlig mangel på nødvendig kompetanse i Oslo kommune.

– Tallenes tale er klar. Samtidig som kommunen reduserer antall ansatte, er det store mangler på blant annet sykepleiere og lærere. Vi må bruke årets oppgjør til å bedre rekrutteringen og beholde ansatte i tjenestene, sier Lange Krogh.

Hun understreker at mange stillinger står ubesatt i kommunen, og at flere av disse stillingene krever lovpålagt kompetanse.

– Det er avgjørende at kommunen blir en mer attraktiv arbeidsgiver. Da må lønn og arbeidsvilkår brukes mer aktivt, sier hun.

Økt press i tjenestene

Omorganiseringer, kutt og effektivisering har over tid økt belastningen på ansatte i kommunen.

– Når budsjettene ikke vokser i takt med kostnadene, oppstår det et gap mellom ressurser og behov. Det merkes ute i tjenestene, der presset på ansatte har blitt betydelig større, sier Lange Krogh.

Hun understreker også betydningen av tillit i omstillingsprosesser.

– I urolige tider er det avgjørende å bevare stabile fagmiljøer og ivareta ansatte. Tillit må ligge til grunn – ikke økt kontroll, sier hun.

Reagerer på signaler fra kommunen

Unio er kritisk til signalene fra kommunen i forkant av oppgjøret.

– Når byrådet fremstiller kutt i over 1600 årsverk som uproblematiske, oppleves det som en undervurdering av konsekvensene. Dette rammer både ansatte og innbyggere, sier Lange Krogh.

Hun viser til at tjenestetilbudet innenfor oppvekst og helse er presset.

– Det mangler nøkkelpersonell hver eneste dag, hele året. Det må tas på største alvor, sier hun.

Praktisering av frontfaget må ikke bli en begrensning

Unio mener også at frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt.

– Frontfagsrammen er en norm, ikke et tak. Den må ikke hindre Oslo kommune i å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Lange Krogh.

Hun peker på at offentlig sektor ofte sakker akterut i lønnsutviklingen.

– Det hjelper lite at lønnsveksten følger privat sektor, dersom nivået ikke er høyt nok til å sikre rekruttering til lovpålagte og viktige tjenester, sier hun.

LES OGSÅ: – Frontfaget kan ikke brukes som lokk

Fakta: Stor mangel på kvalifisert personell

• Nesten 1900 årsverk i skolen utføres av ansatte uten fullført lærerutdanning.
• Over 300 årsverk i barnehagene mangler pedagogisk kompetanse.
• 1 av 5 sykepleiervakter på sykehjem dekkes av personell uten riktig kompetanse.
• 1 av 4 vakter i hjemmesykepleien dekkes av personell uten sykepleierutdanning.