Oslo kommune

Oslo kommune er et selvstendig tariffområde. Kommunen har over 50 000 ansatte, og partsforhold til 30 organisasjoner. Disse er fordelt på hovedorganisasjonene Kommuneansattes Hovedsammenslutning, Oslo (KAH), Unio Oslo, Akademikerne, seksjon kommune, og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS-K, Oslo). Norsk Sykepleierforbund er medlem i Unio Oslo.

I tillegg til gjeldende lover er det Hovedavtalen med underliggende avtaler (dok. 24) og Overenskomsten (dok.25) i Oslo kommune som regulerer de ansattes lønns- og arbeidsforhold.

Avtaler for tariffområdet

Nyheter

Grunnlønnsplassering fra 1. mai 2020

Oslo kommune har et lønnssystem som består av ulike lønnsrammer. Hver lønnsramme har 25 ulike lønnsrammealternativer. 01 er det laveste alternativet i en lønnsramme, mens 25 er det høyeste. Sykepleier har stillingskode 58 og er innplassert i lønnsramme 26, med alternativ 01 som den absolutt laveste lønnsinnplasseringen. Spesialutdannet sykepleier, helsesykepleier og jordmor er innplassert i lønnsramme 30, med alternativ 01 som den laveste lønnsinnplasseringen. De ulike bydelene og de ulike etatene (for eksempel Sykehjemsetaten, Velferdsetaten og Helseetaten) tilbyr en høyere lønnsinnplassering enn det laveste lønnsrammealternativet. Medlemmer bør ta kontakt med NSFs fylkeskontor i Oslo eller med tillitsvalgte ved spørsmål om lønnsnivået i en bestemt bydel eller etat i Oslo kommune.

  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 23 427 350
    1 24 434 600
    2 25 439 000
    3 26 444 000
    4 26 444 000
    5 26 444 000
    6 27 449 200
    7 28 454 800
    8 29 460 700
    9 30 467 100
    10 31 473 600
    11 31 473 600
    12 32 481 000
    13 33 488 500
    14 34 496 700
    15 35 504 900
    16 36 513 600
  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 28 454 800
    1 28 454 800
    2 32 481 000
    3 32 481 000
    4 33 488 500
    5 33 488 500
    6 33 488 500
    7 33 488 500
    8 33 488 500
    9 34 496 700
    10 35 504 900
    11 35 504 900
    12 37 523 400
    13 37 523 400
    14 37 523 400
    15 39 541 400
    16 42 570 900
  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 36 513 600
    1 36 513 600
    2 40 551 400
    3 40 551 400
    4 41 560 700
    5 41 560 700
    6 41 560 700
    7 41 560 700
    8 41 560 700
    9 42 570 900
    10 43 581 600
    11 43 581 600
    12 45 602 800
    13 45 602 800
    14 45 602 800
    15 47 626 900
    16 50 662 900
  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 23 427 350
    1 23 427 350
    2 27 449 200
    3 27 449 200
    4 28 454 800
    5 28 454 800
    6 28 454 800
    7 28 454 800
    8 30 467 100
    9 30 467 100
    10 30 467 100
    11 30 467 100
    12 32 481 000
    13 32 481 000
    14 32 481 000
    15 33 488 500
    16 35 504 900
  • Lønnsrammene består av 25 lønnsrammealternativer (mulighet til høyere lønnsplassering lokalt).

    Stk. Stillingsbetegnelse Lønns-ramme Ltr. Grunnlønn i kroner
    63 Avdelingsjordmor 5403 29 460 700
    64 Avdelingssykepleier 5602 32 481 000
    65 Avdelingshelsesykepleier 5504 32 481 000
    66 Ledende spesialsykepleier 5501 29 460 700
    68 Opplæringssykepleier 5602 32 481 000
    70 Overhelsesykepleier 5501 29 460 700
    72 Oversykepleier 5801 29 460 700
    73 Sykepleierkonsulent 5601 31 473 600
  • Ltr 01.05.2019 Tillegg 01.05.2020
    1 336 950 4 400 341 350
    2 340 250 4 400 344 650
    3 343 650 4 400 348 050
    4 347 150 4 400 351 550
    5 350 650 4 400 355 050
    6 354 250 4 400 358 650
    7 357 950 4 400 362 350
    8 361 750 4 400 366 150
    9 365 550 4 400 369 950
    10 369 050 4 400 373 450
    11 372 650 4 400 377 050
    12 376 150 4 400 380 550
    13 379 850 4 400 384 250
    14 383 950 4 400 388 350
    15 387 950 4 400 392 350
    16 392 150 4 400 396 550
    17 396 150 4 400 400 550
    18 400 350 4 400 404 750
    19 404 550 4 400 408 950
    20 408 750 4 400 413 150
    21 413 650 4 400 418 050
    22 418 350 4 400 422 750
    23 422 950 4 400 427 350
    24 430 200 4 400 434 600
    25 434 600 4 400 439 000
    26 439 600 4 400 444 000
    27 444 800 4 400 449 200
    28 450 400 4 400 454 800
    29 456 300 4 400 460 700
    30 462 700 4 400 467 100
    31 469 200 4 400 473 600
    32 476 600 4 400 481 000
    33 484 100 4 400 488 500
    34 492 200 4 500 496 700
    35 500 300 4 600 504 900
    36 509 000 4 600 513 600
    37 518 700 4 700 523 400
    38 527 300 4 800 532 100
    39 536 500 4 900 541 400
    40 546 400 5 000 551 400
    41 555 600 5 100 560 700
    42 565 800 5 100 570 900
    43 576 400 5 200 581 600
    44 586 000 5 300 591 300
    45 597 400 5 400 602 800
    46 609 300 5 500 614 800
    47 621 300 5 600 626 900
    48 633 200 5 700 638 900
    49 644 700 5 900 650 600
    50 656 900 6 000 662 900
    51 668 800 6 100 674 900
    52 680 800 6 200 687 000
    53 694 000 6 300 700 300
    54 707 500 6 400 713 900
    55 723 900 6 600 730 500
    56 740 500 6 700 747 200
    57 754 400 6 800 761 200
    58 769 300 7 000 776 300
    59 784 400 7 100 791 500
    60 800 400 7 300 807 700
    61 816 000 7 400 823 400
    62 832 500 7 500 840 000
    63 849 500 7 700 857 200
    64 864 900 7 800 872 700
    65 882 200 8 000 890 200
    66 899 800 8 100 907 900
    67 917 300 8 300 925 600
    68 935 500 8 500 944 000
    69 953 900 8 600 962 500
    70 972 600 8 800 981 400
    71 991 700 9 000 1 000 700
    72 1 011 200 9 200 1 020 400
    73 1 031 300 9 300 1 040 600
    74 1 051 600 9 500 1 061 100
    75 1 072 400 9 700 1 082 100
    76 1 093 900 9 900 1 103 800
    77 1 115 100 10 100 1 125 200
    78 1 137 400 10 300 1 147 700
    79 1 160 000 10 500 1 170 500
    80 1 182 800 10 700 1 193 500

Lønnspolitikk og forhandlinger

  • Norsk Sykepleierforbunds lønnspolitikk handler om å sette mål for lønnsutviklingen til våre medlemmer, prioritere og fordele, samt utvikle virkemidler for å nå målene. Lokal lønnspolitikk i de ulike virksomhetene er et styringsdokument som skal uttrykke hvordan lønn kan bidra til å nå virksomhetens mål.

    Vår overordnede lønnspolitikk fastsettes av landsmøtet som vedtar både overordnede prinsipper og innsatsområder. Innenfor disse rammene, og på bakgrunn av råd fra tariffkonferansene, vedtar forbundsstyret kravene som fremmes i tariffoppgjørene. På samme måte legger landsmøtets vedtak, og medlemsmøtene, rammene for arbeidet tillitsvalgte skal gjøre lokalt.

    Norsk Sykepleierforbund mener at vi må bruke alle virkemidler i kampen for høyere lønn, og utnytte både sentrale og lokale muligheter på alle arenaer til å forhandle lønn. Hoveddelen av lønnen skal fastsettes sentralt, men innholdet i en sykepleierstilling er ikke lik overalt, og gjennom lokale forhandlinger har man mulighet til å rette opp urimelige skjevheter og verdsette økt kompetanse, ansvar og innsats. Vi mener at utdanning og kompetanse er viktige kriterier, men lønnen skal også gjenspeile den enkeltes funksjon og ansvar.

    Vi mener at likelønn skal ivaretas både for den enkelte og for yrkesgruppen. Ingen enkeltpersoner skal diskrimineres, verken direkte eller indirekte. Vi kjemper også for at yrkesgruppen sykepleiere, som en kvinnedominert yrkesgruppe, ikke systematisk skal lønnes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde, kompetanse og ansvar.  

    En viktig del av vår lønnspolitikk er å påvirke den lokale lønnspolitikken i den enkelte virksomhet. Mye av lønnsdannelsen skjer lokalt, gjennom lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale forhandlinger, derfor forutsetter lønnssystemet i Oslo kommune at hver enkelt virksomhet har sin lokale lønnspolitikk, jfr. Overenskomsten, Del B Lønnsrammesystemet, punkt 1.1.5. Med lokal lønnspolitikk mener vi et dokument som blant annet beskriver hva som skal legges til grunn for lokale lønnstillegg og lønnsplasseringer. Det skal kunne brukes som et grunnlag både ved lokale forhandlinger og ved tilsetting. Hensikten med en lokal lønnspolitikk er å bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel, og tanken er at arbeidstakerne skal kunne innrette seg etter dette, og dermed bidra til gode tjenester og nå virksomhetens mål. Arbeidet med lokal lønnspolitikk, påvirkning av økonomiske rammer, nettverksbygging og samarbeid både med arbeidsgiver og andre fagforeninger bør foregå hele året hvis vi skal få et godt resultat for våre medlemmer. Skal lønnspolitikken virke etter hensikten må den ha en tydelig plass på arbeidsplassen og være kjent og forstått av alle.

    Faktaark om NSFs lønnspolitikk

  • Forhandlingsbestemmelsene i Overenskomsten gir rammer for hvilke muligheter man har til å kreve lønnsforhandlinger.

    Sentrale forhandlinger
    Sentrale forhandlinger gjennomføres med frist 1. mai. I disse forhandlingene blir partene enige om rammen for tariffoppgjøret og hvordan lønnstilleggene skal fordeles. Lønnstillegg fremkommer hovedsakelig gjennom generelle tillegg, eventuelle endringer av ubekvemstillegg, justeringsforhandlinger samt eventuelle avsetninger til lokale lønnsforhandlinger.

    Lokale forhandlinger
    I tariffoppgjøret kan de sentrale parter avtale at en viss andel (pott) av den økonomiske rammen skal avsettes til lokale forhandlinger.  De lokale parter skal så gjennomføre forhandlingene innen gitte frister. Lokale parter kan også forhandle om lønn på særskilt grunnlag uten at sentrale parter har avsatt midler til det (Overenskomsten kapittel 16, § 16.2). Det kan for eksempel fremmes krav om forhandlinger når det:

    • Når stillingens/stillingenes arbeids- og ansvarsområde er blitt vesentlig endret.
    • Når kommunen har særlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert arbeidskraft.
    • Når kompetansekravene til en stilling er endret.
    • Når det gjennomføres organisasjonsmessige endringer som følge av omstillingsprosesser i kommunen.
    • Ved kompetanseutvikling hos arbeidstaker som er relevant for vedkommende arbeidsområde.

    I tillegg kan arbeidsgiver fatte vedtak om lønnsplassering av stillinger (Overenskomsten kapittel 15). Arbeidsgiver skal gi hovedtillitsvalgte en oversikt over de administrative lønnsvedtakene, slik at det er mulig og eventuelt forhandle på vedtak fattet på vegne av NSFs medlemmer. Forhandlinger etter disse bestemmelsene er ikke basert på en fastsatt pott, men må dekkes av virksomhetens eget budsjett. Det er ulike regler om det oppstår uenighet, noe som også fremkommer i forhandlingsbestemmelsen.
    Partene lokalt har ulike virkemidler til bruk i lokale forhandlinger. En kan endre stillingskode og lønnsramme, endre alternativ i lønnsrammen og eventuelt bruke kronetillegg.
    Overenskomsten Del C, punkt 4 – Veiledning, regulerer muligheter for at tillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt kan inngå avtale om veiledning og opplæring innen sykepleietjenesten. I punkt 5 – Fagutviklingsprogram har de lokale parter mulighet for å etablere et fagutviklingsprogram for sykepleiere/sykepleieledere slik at de gis mulighet for å delta i undervisning, veiledning, hospitering og nødvendig faglig fordypning/kompetanseutvikling.

  • Med lønnssystem mener vi den struktur og det regelverk som legger rammene for hvordan lønnsfastsettelsen skal foregå. Overenskomsten i Oslo kommune (Dok. 25) regulerer både hvordan sentrale og lokale parter kan fastsette lønnen til ansatte i Oslo kommune.

    Oslo kommunes lønnssystem er et såkalt normallønnssystem, hvor det er fastsatt lønnsrammer for minimum og maksimum lønn for ulike stillingskoder. Lønnen er knyttet opp til lønnsregulativet som du finner i Overenskomsten kapittel 9, § 9.1. Dette er en lønnstrinntabell som angir hvor mye et bestemt lønnstrinn utgjør i årslønn. Bakerst i overenskomsten finner du et vedlegg som viser årslønn, månedslønn og timelønn. I Overenskomsten Del B, «Kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn» fremkommer hvordan lønnsrammesystemet skal anvendes.

    Ved tilsetting i Oslo kommune skal man innplasseres i en stillingskode som gjenspeiler de oppgavene, det kompetansekravet og det ansvaret som er tillagt stillingen. Hver enkelt stillingskode er knyttet til en bestemt lønnsramme med 25 lønnsrammealternativer. Alle stillingskodene med tilhørende lønnsramme fremkommer i stillingsregisteret som du finner som vedlegg til overenskomsten. Det er lønnsrammer med ansiennitetsstiger og lønnsrammer kun med et lønnsspenn. Stillinger som er knyttet opp til lønnsrammer med ansiennitetsstige gir automatisk opprykk ut fra den enkeltes lønnsansiennitet. Ansiennitetsbestemmelsene er regulert i overenskomsten, del A, kapittel 12. Endringer i lønn utover ansiennitetsopprykk skjer gjennom endring av lønnstabellen, justeringsforhandlinger, lokale lønnsforhandlinger eller gjennom administrative vedtak.

    Lønnsopprykk i lokale forhandlinger skal gis ved at man flyttes til nytt lønnsrammealternativ eller ved endring av stillingskode med ny tilhørende lønnsramme.

    Overenskomsten Del C inneholder særbestemmelser mellom Oslo kommune og Norsk Sykepleierforbund. En av bestemmelsene omfatter Klinisk spesialist i sykepleie. Partene er enige om at det er ønskelig at det legges til rette for at flere sykepleiere gjennomgår godkjenningsprogram for klinisk spesialist og at slik opplæring bør igangsettes i samarbeid med arbeidsgiver. Bestemmelsen regulerer også lønn for denne godkjenningen.

    Norsk Sykepleierforbund har en egen avtale om et lønnstillegg som kommer i tillegg til regulativlønnen; «Avtale om stabiliseringstillegget».  Avtalen omfatter sykepleierspesifikke stillingskoder og er basert på samlet tjenesteansiennitet i Oslo kommune.

    Tilsetting er også en viktig forhandlingssituasjon for den enkelte fordi arbeidstakeren da er i en situasjon hvor arbeidsgiver ønsker å ansette akkurat han/henne. De tillitsvalgte må være flinke til å motivere sine medlemmer til å utnytte denne forhandlingssituasjonen og til å opplyse om lønnsvilkårene i virksomheten.

De siste tariffoppgjørene