Oslo kommune

Oslo kommune er et selvstendig tariffområde. Kommunen har over 50 000 ansatte, og partsforhold til 30 organisasjoner. Organisasjonene er fordelt på hovedorganisasjonene LO kommune Oslo, Unio Oslo kommune, Akademikerne seksjon kommune og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS-K, Oslo). Norsk Sykepleierforbund er medlem i Unio Oslo kommune.

I tillegg til gjeldende lover er det Hovedavtalen med underliggende avtaler (dok. 24) og Overenskomsten (dok.25) i Oslo kommune som regulerer de ansattes lønns- og arbeidsforhold.

Avtaler for tariffområdet

Grunnlønnsplassering fra 7. juni 2021

Oslo kommune har et lønnssystem som består av ulike lønnsrammer. Hver lønnsramme har 25 ulike lønnsrammealternativer. 01 er det laveste alternativet i en lønnsramme, mens 25 er det høyeste. Sykepleier har stillingskode 58 og er innplassert i lønnsramme 26, med alternativ 01 som den absolutt laveste lønnsinnplasseringen. Spesialutdannet sykepleier, helsesykepleier og jordmor er innplassert i lønnsramme 30, med alternativ 01 som den laveste lønnsinnplasseringen. De ulike bydelene og de ulike etatene (for eksempel Sykehjemsetaten, Velferdsetaten og Helseetaten) tilbyr en høyere lønnsinnplassering enn det laveste lønnsrammealternativet. Medlemmer bør ta kontakt med NSFs fylkeskontor i Oslo eller med tillitsvalgte ved spørsmål om lønnsnivået i en bestemt bydel eller etat i Oslo kommune.

  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 23 443 850
    1 24 451 100
    2 25 455 500
    3 26 460 500
    4 26 460 500
    5 26 460 500
    6 27 465 700
    7 28 471 300
    8 29 477 200
    9 30 483 600
    10 31 490 100
    11 31 490 100
    12 32 497 600
    13 33 505 400
    14 34 513 900
    15 35 522 400
    16 36 531 400
  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 28 471 300
    1 28 471 300
    2 32 497 600
    3 32 497 600
    4 33 505 400
    5 33 505 400
    6 33 505 400
    7 33 505 400
    8 33 505 400
    9 34 513 900
    10 35 522 400
    11 35 522 400
    12 37 541 500
    13 37 541 500
    14 37 541 500
    15 39 560 100
    16 42 590 600
  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 36 531 400
    1 36 531 400
    2 40 570 500
    3 40 570 500
    4 41 580 100
    5 41 580 100
    6 41 580 100
    7 41 580 100
    8 41 580 100
    9 42 590 600
    10 43 601 700
    11 43 601 700
    12 45 623 600
    13 45 623 600
    14 45 623 600
    15 47 648 600
    16 50 685 800
  • Ansiennitet (år) Lønnstrinn Lønn i kroner
    0 23 443 850
    1 23 443 850
    2 27 465 700
    3 27 465 700
    4 28 471 300
    5 28 471 300
    6 28 471 300
    7 28 471 300
    8 30 483 600
    9 30 483 600
    10 30 483 600
    11 30 483 600
    12 32 497 600
    13 32 497 600
    14 32 497 600
    15 33 505 400
    16 35 522 400
  • Lønnsrammene består av 25 lønnsrammealternativer (mulighet til høyere lønnsplassering lokalt).

    Stk. Stillingsbetegnelse Lønns-ramme Ltr. Grunnlønn i kroner
    63 Avdelingsjordmor 5403 29 477 200
    64 Avdelingssykepleier 5602 32 497 600
    65 Avdelingshelsesykepleier 5504 32 497 600
    66 Ledende spesialsykepleier 5501 29 477 200
    68 Opplæringssykepleier 5602 32 497 600
    70 Overhelsesykepleier 5501 29 477 200
    72 Oversykepleier 5801 35 522 400
    73 Sykepleierkonsulent 5601 31 490 100

Lønnspolitikk og forhandlinger

  • Norsk Sykepleierforbunds lønnspolitikk handler om å sette mål for lønnsutviklingen til våre medlemmer, prioritere og fordele, samt utvikle virkemidler for å nå målene. Lokal lønnspolitikk i de ulike virksomhetene er et styringsdokument som skal uttrykke hvordan lønn kan bidra til å nå virksomhetens mål.

    Vår overordnede lønnspolitikk fastsettes av landsmøtet som vedtar både overordnede prinsipper og innsatsområder. Innenfor disse rammene, og på bakgrunn av råd fra tariffkonferansene, vedtar forbundsstyret kravene som fremmes i tariffoppgjørene. På samme måte legger landsmøtets vedtak, og medlemsmøtene, rammene for arbeidet tillitsvalgte skal gjøre lokalt.

    Norsk Sykepleierforbund mener at vi må bruke alle virkemidler i kampen for høyere lønn, og utnytte både sentrale og lokale muligheter på alle arenaer til å forhandle lønn. Hoveddelen av lønnen skal fastsettes sentralt, men innholdet i en sykepleierstilling er ikke lik overalt, og gjennom lokale forhandlinger har man mulighet til å rette opp urimelige skjevheter og verdsette økt kompetanse, ansvar og innsats. Vi mener at utdanning og kompetanse er viktige kriterier, men lønnen skal også gjenspeile den enkeltes funksjon og ansvar.

    Vi mener at likelønn skal ivaretas både for den enkelte og for yrkesgruppen. Ingen enkeltpersoner skal diskrimineres, verken direkte eller indirekte. Vi kjemper også for at yrkesgruppen sykepleiere, som en kvinnedominert yrkesgruppe, ikke systematisk skal lønnes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde, kompetanse og ansvar.  

    En viktig del av vår lønnspolitikk er å påvirke den lokale lønnspolitikken i den enkelte virksomhet. Mye av lønnsdannelsen skjer lokalt, gjennom lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale forhandlinger, derfor forutsetter lønnssystemet i Oslo kommune at hver enkelt virksomhet har sin lokale lønnspolitikk, jfr. Overenskomsten, Del B Lønnsrammesystemet, punkt 1.1.5. Med lokal lønnspolitikk mener vi et dokument som blant annet beskriver hva som skal legges til grunn for lokale lønnstillegg og lønnsplasseringer. Det skal kunne brukes som et grunnlag både ved lokale forhandlinger og ved tilsetting. Hensikten med en lokal lønnspolitikk er å bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel, og tanken er at arbeidstakerne skal kunne innrette seg etter dette, og dermed bidra til gode tjenester og nå virksomhetens mål. Arbeidet med lokal lønnspolitikk, påvirkning av økonomiske rammer, nettverksbygging og samarbeid både med arbeidsgiver og andre fagforeninger bør foregå hele året hvis vi skal få et godt resultat for våre medlemmer. Skal lønnspolitikken virke etter hensikten må den ha en tydelig plass på arbeidsplassen og være kjent og forstått av alle.

    Faktaark om NSFs lønnspolitikk

  • Forhandlingsbestemmelsene i Overenskomsten gir rammer for hvilke muligheter man har til å kreve lønnsforhandlinger.

    Sentrale forhandlinger
    Sentrale forhandlinger gjennomføres med frist 1. mai. I disse forhandlingene blir partene enige om rammen for tariffoppgjøret og hvordan lønnstilleggene skal fordeles. Lønnstillegg fremkommer hovedsakelig gjennom generelle tillegg, eventuelle endringer av ubekvemstillegg, justeringsforhandlinger samt eventuelle avsetninger til lokale lønnsforhandlinger.

    Lokale forhandlinger
    I tariffoppgjøret kan de sentrale parter avtale at en viss andel (pott) av den økonomiske rammen skal avsettes til lokale forhandlinger.  De lokale parter skal så gjennomføre forhandlingene innen gitte frister. Lokale parter kan også forhandle om lønn på særskilt grunnlag uten at sentrale parter har avsatt midler til det (Overenskomsten kapittel 16, § 16.2). Det kan for eksempel fremmes krav om forhandlinger når det:

    • Når stillingens/stillingenes arbeids- og ansvarsområde er blitt vesentlig endret.
    • Når kommunen har særlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert arbeidskraft.
    • Når kompetansekravene til en stilling er endret.
    • Når det gjennomføres organisasjonsmessige endringer som følge av omstillingsprosesser i kommunen.
    • Ved kompetanseutvikling hos arbeidstaker som er relevant for vedkommende arbeidsområde.

    I tillegg kan arbeidsgiver fatte vedtak om lønnsplassering av stillinger (Overenskomsten kapittel 15). Arbeidsgiver skal gi hovedtillitsvalgte en oversikt over de administrative lønnsvedtakene, slik at det er mulig og eventuelt forhandle på vedtak fattet på vegne av NSFs medlemmer. Forhandlinger etter disse bestemmelsene er ikke basert på en fastsatt pott, men må dekkes av virksomhetens eget budsjett. Det er ulike regler om det oppstår uenighet, noe som også fremkommer i forhandlingsbestemmelsen.
    Partene lokalt har ulike virkemidler til bruk i lokale forhandlinger. En kan endre stillingskode og lønnsramme, endre alternativ i lønnsrammen og eventuelt bruke kronetillegg.
    Overenskomsten Del C, punkt 4 – Veiledning, regulerer muligheter for at tillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt kan inngå avtale om veiledning og opplæring innen sykepleietjenesten. I punkt 5 – Fagutviklingsprogram har de lokale parter mulighet for å etablere et fagutviklingsprogram for sykepleiere/sykepleieledere slik at de gis mulighet for å delta i undervisning, veiledning, hospitering og nødvendig faglig fordypning/kompetanseutvikling.

  • Med lønnssystem mener vi den struktur og det regelverk som legger rammene for hvordan lønnsfastsettelsen skal foregå. Overenskomsten i Oslo kommune (Dok. 25) regulerer både hvordan sentrale og lokale parter kan fastsette lønnen til ansatte i Oslo kommune.

    Oslo kommunes lønnssystem er et såkalt normallønnssystem, hvor det er fastsatt lønnsrammer for minimum og maksimum lønn for ulike stillingskoder. Lønnen er knyttet opp til lønnsregulativet som du finner i Overenskomsten kapittel 9, § 9.1. Dette er en lønnstrinntabell som angir hvor mye et bestemt lønnstrinn utgjør i årslønn. Bakerst i overenskomsten finner du et vedlegg som viser årslønn, månedslønn og timelønn. I Overenskomsten Del B, «Kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn» fremkommer hvordan lønnsrammesystemet skal anvendes.

    Ved tilsetting i Oslo kommune skal man innplasseres i en stillingskode som gjenspeiler de oppgavene, det kompetansekravet og det ansvaret som er tillagt stillingen. Hver enkelt stillingskode er knyttet til en bestemt lønnsramme med 25 lønnsrammealternativer. Alle stillingskodene med tilhørende lønnsramme fremkommer i stillingsregisteret som du finner som vedlegg til overenskomsten. Det er lønnsrammer med ansiennitetsstiger og lønnsrammer kun med et lønnsspenn. Stillinger som er knyttet opp til lønnsrammer med ansiennitetsstige gir automatisk opprykk ut fra den enkeltes lønnsansiennitet. Ansiennitetsbestemmelsene er regulert i overenskomsten, del A, kapittel 12. Endringer i lønn utover ansiennitetsopprykk skjer gjennom endring av lønnstabellen, justeringsforhandlinger, lokale lønnsforhandlinger eller gjennom administrative vedtak.

    Lønnsopprykk i lokale forhandlinger skal gis ved at man flyttes til nytt lønnsrammealternativ eller ved endring av stillingskode med ny tilhørende lønnsramme.

    Overenskomsten Del C inneholder særbestemmelser mellom Oslo kommune og Norsk Sykepleierforbund. En av bestemmelsene omfatter Klinisk spesialist i sykepleie. Partene er enige om at det er ønskelig at det legges til rette for at flere sykepleiere gjennomgår godkjenningsprogram for klinisk spesialist og at slik opplæring bør igangsettes i samarbeid med arbeidsgiver. Bestemmelsen regulerer også lønn for denne godkjenningen.

    Norsk Sykepleierforbund har en egen avtale om et lønnstillegg som kommer i tillegg til regulativlønnen; «Avtale om stabiliseringstillegget».  Avtalen omfatter sykepleierspesifikke stillingskoder og er basert på samlet tjenesteansiennitet i Oslo kommune.

    Tilsetting er også en viktig forhandlingssituasjon for den enkelte fordi arbeidstakeren da er i en situasjon hvor arbeidsgiver ønsker å ansette akkurat han/henne. De tillitsvalgte må være flinke til å motivere sine medlemmer til å utnytte denne forhandlingssituasjonen og til å opplyse om lønnsvilkårene i virksomheten.

De siste tariffoppgjørene