Ofte stilte spørsmål
-
Arbeidsgiver hevder jeg har fått utbetalt for mye lønn og vil foreta lønnstrekk. Kan de gjøre det?
For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i din lønn, må det inngås en skriftlig avtale om slikt trekk i forkant, hvor dere er enige om vilkårene for tilbakebetalingen. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller ikke har hatt grunn til å forstå at det er gjort en feil, kan du søke råd hos tillitsvalgt eller fylkeskontoret. Husk at du alltid bør sjekke lønnsslippen, og at du er pliktig til å si ifra ved feil.
-
Jeg er fast ansatt i 100 % stilling, men ønsker å jobbe litt mindre en periode fordi jeg har små barn. Har jeg rett til dette?
Arbeidsmiljøloven gir deg rett til redusert arbeidstid når du av bestemte grunner har behov for det, blant annet som følge av omsorg for små barn. Forutsetningen er at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom du får avslag på slik søknad, kan saken sendes til tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Fristen for dette er senest fire uker etter avslaget. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for nærmere veiledning.
-
Har arbeidsgiver lov å pålegge meg overtid i helger som jeg har fri?
Ja, dersom vilkårene for overtid er oppfylt, for eksempel hvis det oppstår uforutsett sykefravær, og lignende kan du bli pålagt å arbeide i frihelger. Du har rett til å be deg fritatt fra overtidsarbeid hvis du kan vise til helsemessige eller vektige sosiale grunner.
-
Min arbeidsgiver ønsker å innføre langvakter på 12,5 timer i helgene. Må jeg akseptere dette?
Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte om vakter på inntil 12,5 timer. Ved inngåelse av slike avtaler skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakerens helse og velferd. En forutsetning for at tillitsvalgte skal inngå avtale, er at langvakter er frivillig for den enkelte.
-
På min arbeidsplass er det ofte slik at vi ikke får avviklet spisepause. Hva kan gjøres med dette?
Vi anbefaler deg å ta dette opp med tillitsvalgt, som igjen må drøfte det med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette slik at alle arbeidstakere får avholdt pause i tråd med arbeidsmiljølovens regler. Les mer om dette på Arbeidstilsynets hjemmesider.
-
Hva tjener en sykepleier?
Det varierer litt etter hvor du jobber og hvor lang ansiennitet du har. Ofte teller alt du har jobbet fra du fylte 18 år når lønnen skal beregnes.
Det minste du kan få i lønn uten ansiennitet er kr. 410 000. Sykepleiere jobber dag, kveld og natt i tillegg til helger. Det får man ekstra betalt for. I løpet av et år kan disse tilleggene utgjøre ca. kr 40 000-60 000 som kommer i tillegg.
-
Kan jeg bli sykepleier selv om jeg er redd for blod/sprøyter?
Ja det kan du. Det er vanligvis ikke mye blod i jobben som sykepleier. Mange er redd for å få sprøyter selv. Det blir ofte annerledes når du skal gi nødvendig medisin til en pasient som trenger det. Når man får en faglig tilnærming til det som man anser som ubehagelig, forsvinner ofte ubehaget/redselen.
-
Hvor kan jeg jobbe som sykepleier?
Du har mange jobbmuligheter når du er utdannet sykepleier. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten. De fleste nyutdannede begynner å jobbe på sykehus, sykehjem eller hjemmetjenesten. Yrket gir imidlertid svært mange muligheter - og sykepleiere jobber også innenfor bedriftshelsetjenesten, i redningstjenesten, i ambulanse, med ledelse, og gir også mulighet til å jobbe utenlands. Norsk sykepleierutdanning er godkjent i hele EU/EØS og gir også mulighet for arbeid i resten av verden.
-
Opphører reiseforsikringen min når jeg er fylt 70 år?
Reiseforsikringen har ingen aldersgrense – den gjelder for alle, uansett alder.
Det er likevel aldersbegrensninger i ulykkesdekningen som er nyttig å være klar over: ved fylte 70 år blir erstatningen redusert, og ved fylte 75 år opphører dekningen.
-
Hvilke regler gjelder for "Gro-dagen"?
Svaret er at selv om en av feriedagene har fått navn, er den ikke spesiell. Den telles som én dag ferie (virkedag med feriefritid) på lik linje med de andre 24 dagene. Denne dagen var ment å være den første dagen i en femte ferieuke, og kom i 1982 under Gro Harlem Brundtlands regjering, derav klengenavnet "Gro-dagen". For de som er omfattet av avtalefestet ferie vil "Gro-dagen" gå inn som en av dagene i den femte ferieuken.