Hva er egentlig vitsen med yrkesetiske retningslinjer?
Hei.
Jeg lurer på hva som er vitsen med yrkesetiske retningslinjer når det ikke er noe krav på at vi skal følge den? Så lenge ikke det er noe som står der som også står i loven. Det har f.eks gått fra å være en selvfølge at pasienter ikke skal dø alene og det blir leid inn fastvakt til det helt motsatte. Vi får ikke lov til å leie inn med mindre pasienten er veldig urolig. Det står på pårørende og om avdelingen er travel eller ikke på hvor mye tilsyn pasienten får. Ikke alle har pårørende eller pårørende som er til stede. Strider mot verdier og moralsk syn. Hjelper ikke for meg å argumentere med yrkesetiske retningslinjer når det ikke er noe ledelsen bryr seg om. Jobber på et stort sykehus. Det er også andre ting i yrkesetiske retningslinjer som jeg mener brytes, men hva så liksom … Det er sånn jeg føler det er …. Fint i teorien og noe man kan bruke som føringer i å bli en bra sykepleiere i egen refleksjon, men ellers ikke nyttig. Kan liksom ikke slå i bordet med noe av det … Ledelsen er alt for distansert og det er ingen konsekvenser for brudd.
Jeg syntes ting blir verre og at yrke er litt i forfall. Begynner å se meg til et annet yrke da jeg er usikker på hvor lenge jeg kan stå for den måten vi blir tvunget til å praktisere yrket.
Svaret fra Rådet for sykepleieetikk
Hei! Takk for at du skriver til Rådet for sykepleieetikk, brevet ditt engasjerer oss!
Vitsen med de yrkesetiske retningslinjer er at de skal være vår moralske rettesnor og de gjelder for alle sykepleiere, også ledere.
Det står i yrkesetiske retningslinjer at:
1.12 Sykepleieren bidrar til at mennesker i livets sluttfase kan få en verdig død.
1.13 Sykepleieren sørger for at pasienten ikke dør alene, med mindre pasienten ønsker det.
Det er fine ord, og de er viktige, fordi de sier noe om hva vår profesjon står for, og hva vi skal jobbe for.
Men også lovverket forplikter helsepersonell, for eksempel helsepersonellovens paragraf § 4 om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp: helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Så det finnes et lovverk som kan brukes som argumentasjon for å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, i tillegg til de yrkesetiske retningslinjene.
Når det er sagt, så er det nettopp denne skvisen du forteller om som skaper moralsk stress, og som gjør at mange sykepleiere ikke orker å stå i yrket over lang tid. Omsorgsfull hjelp som det står i lovverket, kan være vanskelig å definere. Omsorg er ikke alltid en målbar verdi, men alle merker når omsorg ikke er tilstede.
Som for eksempel når det ikke leies inn fastvakt til døende, med mindre den døende er urolig. Hvem vet når den døende kan ha behov for tilsyn og omsorg? Og er det bare de som er urolige som har behov for omsorg?
Det er en belasting når du gjentatte ganger står i denne skvisen: du vet hva som burde vært gjort for å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, men det er ytre rammer (ofte økonomi) som forhindrer. Det du beskriver engasjerer oss, og det er noe Rådet for sykepleieetikk ønsker å rette oppmerksomheten mot i vårt arbeid, både innad i NSF, og når vi uttaler oss i media.