Kjøring uten gyldig førerkort
Når en pasient bryter et medisinsk begrunnet kjøreforbud, settes både tillitsforholdet og samfunnssikkerheten på prøve. Denne saken belyser hvordan helsepersonell må balansere respekt for pasientens selvbestemmelse og relasjon, mot lovpålagt ansvar for å forebygge skade og ivareta andres sikkerhet.
Rådet for sykepleieetikk fikk en henvendelse fra en sykepleier i hjemmetjenesten, som berører et krevende etisk dilemma mange helsepersonell kan kjenne seg igjen i – der hensynet til pasientens selvbestemmelse og relasjonen og må veies opp mot hva lovverket sier, om ansvar for sikkerhet og samfunnsansvaret vi alle har.
Sykepleieren jobber i hjemmetjenesten, og forteller om en pasient de går til daglig. Han har konen sin på sykehjem i nabolaget og han besøker henne hver dag. Han kjører bil til sykehjemmet.
Han fikk for en tid tilbake muntlig kjøreforbud av øyelege, fordi han ikke ser godt nok til å oppfylle kravene til å kjøre bli. Han er i aktiv behandling for øyesykdom ved det lokale sykehuset.
Han har selv fortalt at han har fått kjøreforbud, og det står også i epikrise/journal fra sykehuset som dere har mottatt. Pårørende er også klar over kjøreforbudet.
Pasienten er svært uenig i og sint for kjøreforbudet, og dere vet han har kjørt bil flere ganger etter at kjøreforbudet ble gitt. Dere vet også at han har hatt et uhell som involverte en annen bil når han har kjøreforbud. Fastlegen er informert, og dere har også sendt melding til fastlegen men så vidt dere vet, har hen ikke foretatt seg noe rundt dette. Pårørende vet at han kjører og er bekymret og har bedt ham om å la bilen stå.
Rådet for sykepleieetikk har benyttet SME-modellen (https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/sme-modellen/ ) når vi diskuterte saken deres.
Fakta i saken:
- Pasienten har fått muntlig kjøreforbud på grunn av dårlig syn
- Han kjører bil i et område hvor det er mange myke trafikanter
- Han har krasjet med bilen etter at han fikk kjøreforbud.
- Han er uenig i kjøreforbudet.
- Hjemmetjenesten vet at han bryter kjøreforbudet.
- Han har kona på sykehjem i nabolaget og besøker henne daglig
- Hjemmetjenesten er redde for å bryte tillitsforholdet til pasienten
- hjemmetjenesten er usikre på hva de skal eller må gjøre
- fastlegen er orientert
- pårørende vet at han kjører og er bekymret
Berørte parter og deres syn:
- Pasienten ønsker veldig gjerne å kjøre bil for å kunne besøke konen hver dag – han er svært uenig i kjøreforbudet, og fortsetter å kjøre bil også etter å ha vært involvert i et uhell.
- Kona (som bor på sykehjem) - og som er vant til å få besøk
- Øyelegen som har gitt kjøreforbud
- Hjemmesykepleien/hjemmetjenesten - ønsker å opprettholde tillitsforholdet til pasienten, men er bekymret for bilkjøringen hans og usikre på hva de skal gjøre
- Fastlegen (har fått beskjed om kjøreforbudet)
- Pårørende som er fortvilet over at han kjører, og har bedt ham å ikke kjøre flere ganger.
- naboer/andre som ferdes i trafikken/samfunnet har stor interesse i at han ikke kjører bil og forårsaker skade på folk, dyr eller eiendom.
Verdier, prinsipper, lovverk og regler:
Når Rådet for sykepleieetikk drøfter saker, gjør vi det med utgangspunkt i både de fire etiske prinsipper, gjeldende lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere.
Lovverket sier følgende:
Lov om helsepersonell § 21 – om taushetsplikt, og § 31 - om avvergeplikt.
Helsepersonell har etter helsepersonelloven § 31 en plikt til å varsle for å avverge fare for liv og alvorlig skade på helsen til andre. Taushetsplikten settes til side i dette tilfellet.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_6#%C2%A731
De fire etiske prinsipper;
Autonomi, ikke-skade, gjøre vel og rettferdighet.
Ikke-skade:
Å ikke-skade kan handle om at relasjonen til pasienten er viktig for å kunne fortsette å gi ham den helsehjelpen han har behov for.
Når han kjører bil når han ikke oppfyller helsekravene til førerkort, kan han skade både seg selv og andre.
Autonomi:
Han er uenig i legens vurdering og synes selv han kan kjøre bil – og velger derfor å gjøre det. Han ønsker ikke å forholde seg til øyelegens/helsepersonells pålegg om å ikke kjøre. Vi mener at autonomiprinsippet er veldig viktig, men det overstyrer ikke pålegg regulert av lovverket, som for eksempel et muntlig kjøreforbud.
Å gjøre godt/velgjørenhet:
Det er veldig viktig for ham at han og kona kan treffes hver dag. Dere i hjemmetjenesten ønsker å ta vare på pasienten på en god måte, og er redde for at å melde om ulovlig kjøring kan skade relasjonen, noe som i verste fall kan gjøre at han ikke lenger ønsker å ta imot nødvendig helsehjelp som dere gir ham daglig.
Rettferdighet:
Dette prinsippet kan anvendes på et mer overordnet nivå i denne saken. Pasienten må behandles på lik linje som alle andre – og alle andre må behandles likt som han. Vi tenker at rettferdighetsprinsippet her kan handle om at det skal være likhet for loven, og at alle må respektere loven, også når det er til ulempe og bryderi, slik det er for pasienten deres å ikke kunne kjøre bil.
Disse punktene i yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, er aktuelle:
2.1 - Sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom og lidelse.
2.4 Sykepleieren har ansvar for at egen prakisis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig ...
2.6 Sykepleier er bevisst som profesjonelle rolle ...
Etisk og faglig vurdering:
Denne saken handler først og fremst om spenningen mellom autonomi og ikke-skade-prinsippet. Pasienten ønsker å fortsette å kjøre bil for å besøke sin kone, noe som er forståelig og har stor verdi for ham. Samtidig foreligger det et medisinsk vurdert kjøreforbud, og det er dokumentert at han allerede har vært involvert i et trafikkuhell etter dette. Det gir grunn til alvorlig bekymring for både pasientens og andres sikkerhet.
Det betyr at når man har kunnskap om at noen kjører bil i strid med helsefaglig pålegg og utgjør en trafikal risiko, så har man ikke bare en rett – men en plikt – til å melde dette til relevante myndigheter, i dette tilfellet politiet.
Om tillitsforholdet:
Vi forstår godt at dere er bekymret for hvordan et slikt varsel kan påvirke relasjonen til pasienten. Det er et reelt og viktig hensyn. Tillit er en forutsetning for å kunne gi god sykepleie over tid. Men det er viktig å være tydelig på at meldeplikten ikke er et valg dere gjør som enkeltpersoner, men et ansvar som følger av yrkesrollen og lovverket. Vi tenker at det her gjerne kan være en leder som tar ansvar og melder om saken.
Vår anbefaling:
Vi tenker at det vil være en god ide å diskutere med andre involverte i denne saken om hvem som skal melde saken til aktuell myndighet. Selv om alt helsepersonell har melde- og avvergingsplikt, kan det være nyttig og riktig å avklare hvem som skal melde i denne saken, og å velge den løsningen som ivaretar tilliten til dere på best mulig vis, siden dere gir ham tjenester daglig og trenger å opprettholde et tillitsforhold.
Det er viktig å ha åpen og tydelig dialog med pasienten. Forklar at helsepersonell har meldeplikt og at hensikten ikke er å straffe, men å verne både ham og andre.
Kan fastlege og pårørende involveres i å finne gode og verdige løsninger Inviter til et samarbeid om hvordan han fortsatt kan få besøke kona, for eksempel med hjelp til transport?
Vurder å involvere ledelse og eventuelt holde et møte med pasient, fastlege og pårørende for å finne en helhetlig tilnærming.
Avslutning:
Dette er en vanskelig og sammensatt sak. Det å melde bekymring er aldri lett, men det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag som helsepersonell – også når det utfordrer relasjoner.
Rådet vil understreke at det å ta et slikt ansvar ikke står i motsetning til omsorg – det er i seg selv en form for omsorg, for både pasienten og de menneskene han kan komme i kontakt med i trafikken.
Vennlig hilsen
Rådet for sykepleieetikk