De fleste sykepleiere har rett og plikt til medlemskap i Pensjonsordningen for sykepleiere som KLP administrerer. Pensjonsordningen er en offentlig tjenestepensjon. Veldig mange spørsmål finner du svar på hos KLPs nettsider.
Nytt om pensjon
Det har skjedd store endringer de siste årene når det gjelder offentlig tjenestepensjon. For oversiktens skyld, kan KLPs artikkel om pensjonsnyheter i 2025 være nyttig.
For en nøyaktig oversikt over dine rettigheter er det enkelt å logge seg inn på «min side» hos pensjonsleverandøren der du kan se hva du kan forvente i pensjon basert på din opptjeningshistorikk.
Innføringen av ny offentlig tjenestepensjon skjer ved at du som er født i 1962 og tidligere, beholder dagens ordning. Det vil si bruttopensjon og AFP som tidligpensjon. De som er født i 1963 og senere, får påslagspensjon , og AFP som et pensjonspåslag.
Særaldersgrensene er også endret til et særalderpåslag for de født i 1963 eller senere (men 1963 og 1964-kullet kan likevel velge den gamle ordningen).
Hva får jeg i pensjon?
Valgene du gjør i arbeidslivet, kan få stor betydning for pensjonsrettighetene dine. Pensjonen beregnes ut fra lønn, når du er født, og hvor lenge du arbeider. Deltid og permisjoner uten eller med delvis lønn får konsekvenser for alderspensjonen.
KLP, SPK og Oslo pensjonsforsikring har sider du kan logge deg inn på for å se dine rettigheter og din opptjening og få beregnet ulike alternativ for uttak av pensjon ved ulike aldre.
- Nettsiden til Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
- Nettsiden til Statens Pensjonskasse (SPK)
- Nettsiden til Oslo Pensjonsforsikring
Se denne generelle artikkelen fra KLP om hva du kan forvente å få i pensjon.
Sykepleiere har en egen lov som regulerer deres pensjonsrettigheter. Den gjelder alle sykepleiere i kommuner, helseforetak og store deler av privat helsesektor.
Loven kom i 1962 etter at Norsk Sykepleierforbund i lang tid hadde jobbet for å få til en avtalefestet pensjonsordning med sykehuseierne. Staten erkjente at de daværende pensjonsforholdene for sykepleiere var utilfredsstillende og dermed ble det en lovfestet pensjonsordning som også omfatter store deler av privat helsesektor. NSF jobber kontinuerlig med å bevare ordningen, da vi ser store fordeler ved at sykepleiere er i en og samme pensjonsordning gjennom hele yrkeslivet.
Har jeg en pensjonsordning?
De fleste sykepleiere har rett og plikt til medlemskap i Pensjonsordningen for sykepleiere, som administreres av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Statsansatte sykepleiere meldes inn i Statens pensjonskasse (SPK). Sykepleiere i Oslo kommune følger kommunens tariffestede ordning.
Hvilke arbeidssteder som er omfattet av sykepleierpensjonsloven, står i § 1 i lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Sykepleiere som arbeider på arbeidssteder som er omfattet av sykepleierpensjonsloven, men som ikke er innmeldt i KLP, oppfordres til å kontakte et av våre fylkeskontor.
Sykepleiere i Oslo kommune har siden 1965 hatt unntak fra pensjonsordningen for sykepleiere fordi Oslo kommune har en pensjonsordning som departementet har funnet å være likeverdig med sykepleierordningen. Pensjonsordningen i Oslo kommune administreres av Oslo pensjonsforsikring AS
De som var ansatt ved Oslo-sykehusene før 01.01.2002 (helsereformen), er medlem av Oslo pensjonsforsikring AS. De som er ansatt etter 01.01.2002, skal innmeldes KLP/Pensjonsordningen for sykepleiere.
Overføringsavtalen som er inngått mellom alle offentlige tjenestepensjonsordninger, betyr at all pensjonsopptjening innenfor overføringsavtalen legges sammen. Du taper altså ikke pensjon ved å skifte arbeidssted innenfor disse områdene.
Sykepleiere i privat sektor som ikke er omfattet av lov om pensjonsordning for sykepleiere, har krav på at arbeidsgiver må opprette en innskuddspensjonsordning. Minstekravet er at arbeidsgiver må sette av minst 2 prosent av lønnen til denne ordningen. Det er ikke krav om at pensjonsordningen må ha uførepensjon, barnepensjon eller ektefellepensjon slik Sykepleierordningen har.
Hovedtrekk ved pensjonsordningen for sykepleiere
Mange sykepleiere vil være i den samme pensjonsordningen i hele yrkeslivet fordi loven gjelder de fleste helseinstitusjoner i privat og offentlig sektor.
Pensjonen er en bruttoordning for deg som er født i 1962 eller tidligere. Den gir en garanti for 66 % av den lønnen du har når du går av med pensjon etter samordning med folketrygden. Pensjonsordningen skal levealderjusteres fra 67 år, se sykepleierpensjonslovens § 10 a. Kravet til full opptjeningstid er 30 år, les mer om bruttopensjon hos KLP her.
Er du født 1963 eller senere, vil du fra 2020 tjene opp alderspensjon etter påslagsmodellen. Da tjener du opp pensjon for alle år du jobber. Les mer om påslagspensjon hos KLP her.
Pensjonsordningen gir også rett til uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.
Du trekkes 2 % av lønnen til Pensjonsordningen for sykepleiere. Arbeidsgiver betaler i tillegg rundt 20 % av din lønn i premie.
Kravet til minst 20% stilling for å bli innmeldt ble opphevet 1. januar 2025.
Avtalefestet pensjon (AFP)
Retten til avtalefestet pensjon er regulert i tariffavtaler. Avtalefestet pensjon er en tidligpensjonsordning for de som er født i 1962 eller tidligere, som gir rett til å gå av med AFP fra 62 år på visse vilkår. Hvis du oppfyller vilkårene for å gå av med AFP og særaldersgrense samtidig, må du undersøke med pensjonsordningen din for å finne ut hvilken ordning som er mest gunstig for deg.
Er du født i 1963 eller senere er AFP ordningen endret til en livsvarig utbetaling som kommer i tillegg til alderspensjonen din fra NAV og KLP.
Det er viktig å kjenne til kvalifikasjonskravene for å få AFP som vil utgjøre en stor del av samlet pensjon. Oppfyller du ikke kravene, får du heller ikke AFP.
Kan jeg jobbe som pensjonist?
Sjekk med din pensjonsleverandør (KLP, Oslo pensjonsforsikring eller Statens pensjonskasse) hva du kan tjene ved siden av pensjon. Det er ikke helt like regler i ordningene.
Hva du kan tjene ved siden av pensjon er avhengig av hva slags pensjonstype du mottar (f.eks. ny eller gammel AFP eller alderspensjon etter 85-årsregelen eller om du skal motta særalderpåslag). Se KLPs sider hva man kan tjene ved siden av pensjon:
- Jobb ved siden av alderspensjon eller AFP
- Pensjonistlønn
- Informasjon til arbeidsgivere - Hva gjelder for sykepleiere som mottar pensjon
Hvilke stillinger gir rett til særaldersgrense?
- Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger.
- Aldersgrensen er 65 år for underordnede sykepleiere.
- 85-års regelen betyr at man kan gå av 3 år før aldersgrensen hvis tjenestetid og alder er minst 85 år. Dette betyr at svært mange sykepleiere kan gå av ved 62 år.
- Forskrift om aldersgrense for sykepleiere omtaler hva som skal til for at en skal være berettiget til aldersgrense 65 år.
- Ved overgang fra stilling med aldersgrense 70 år til stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.
- Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til stilling med aldersgrense 70 år, skal aldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil 10 år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen. Man må ha hatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år.
Logg deg inn på «min side» hos KLP eller der du er innmeldt for å se hvilken særaldersgrense du er registrert med.
Les hos KLP om de nye reglene for pensjonopptjening og uttak av særalderpåslag.
Hvilke rettigheter har jeg som ufør?
Hvis du blir syk, kan du ha rett til midlertidig eller varig uførepensjon fra KLP i tillegg til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV. Du kan ha krav på uførepensjon fra pensjonsordningen når sykepenger fra arbeidsgiver opphører etter ett år. Det kan gis uførepensjon ned til 20 % uføregrad fra KLP. NAV gir normalt ikke AAP eller uførepensjon ved så lave uføregrader. Les mer hos KLP om uførepensjon.
Du bør ikke gå frivillig ned i deltid, dersom årsaken er redusert helse. Søk heller uførepensjon.
Dersom du går ned i inntekt fordi du pga. sykdom for eksempel ikke lenger kan jobbe turnus (men har samme stillingsprosent), kan du ha krav på uførepensjon (ofte kalt differansepensjon) som dekker deler av tapet.
Vær oppmerksom på karensregelen i sykepleierpensjonslovens § 14 dersom du blir syk før to år etter innmelding i pensjonsordningen eller går opp i stillingsprosent eller lønn.
Nyheter
Alderspensjonister kan jobbe inntil 20 prosent
