– Utfordringen er ikke mangelen på tiltak, men hvordan de skal prioriteres, finansieres og gjennomføres, fortsetter Lill Sverresdatter Larsen.
Helsepersonellplan 2040, som ble lagt frem 12. juni, skal bidra til å løse den største utfordringen helsetjenesten står overfor i vår tid. Nemlig å sikre nok helsepersonell med rett kompetanse som kan gi pasientene den kvaliteten i behandlingen de har krav på.
– Over 150 tiltak for å rekruttere, beholde og mobilisere helsepersonell er et gjennomslag i seg selv. Dette kan vi kalle første kapittel i en langtidsplan for helse, som vi har jobbet hardt og lenge for. Regjeringen erkjenner at utfordringene vi står overfor, ikke kan løses alene ved å utdanne flere. Hvordan vi leder, organiserer og bruker kompetansen i fremtiden, blir helt avgjørende, og det er det våre løsninger dreier seg rundt, sier Sverresdatter Larsen.
Fem viktige gjennomslag
– Dette er starten, ikke slutten, på arbeidet. Nå må alle partiene på Stortinget sørge for at vi får et bredt tverrpolitisk flertall for planen. Vi kommer også til å kreve forpliktelse over tid. Hvis dette skal være en helsepersonellplan for de neste tiårene, må den som et minimum oppdateres og behandles i Stortinget hvert fjerde år, sier hun.
Av totalt 156 tiltak er det særlig fem gjennomslag NSF mener må prioriteres i behandlingen til høsten.
– Det handler om å innføre kunnskapsbaserte modeller for ledelse, kvalitet og arbeidsmiljø på sykehus og i kommuner. Ledelse er helt avgjørende for å lykkes med målet. Spesialistgodkjenning for sykepleiere vil sikre kvalitet og kompetanseutvikling som har stor betydning for pasientsikkerhet.
Hun nevner ytterligere tre tiltak som må prioriteres:
– Det må på plass en nasjonal veileder for å sikre at ansvars- og oppgavedeling i tjenesten ikke går på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. Får vi i tillegg innført rekvirering og henvisning for flere sykepleiergrupper, samt krav om heltidsstillinger som ikke går på bekostning av nødvendig sykepleierkompetanse, er det en veldig god start, sier forbundslederen.
Videre påpeker hun at tiltak for å sikre nok helsepersonell aldri kan handle om å fjerne krav til helsefaglig kompetanse. Det vil gå utover pasientene og kvaliteten på helsetjenestene de mottar. Derfor har NSF sagt tydelig nei til regjeringens forslag om å fjerne det lovfestede kravet om kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Reelle investeringer
Faren nå er at dette blir nok en plan med gode intensjoner uten prioriteringer for finansiering og gjennomføring.
– Trygghet kommer ikke av planer, men av sykepleiere til stede for å gjøre jobben. Ambisjonene må derfor følges opp med finansiering, slik at de kan virkeliggjøres. Det vi trenger nå, er politisk vilje til å investere i menneskene og kompetansen som hver dag bærer helsetjenesten, sier hun.
Gitt situasjonen der ute, hvor erfarne sykepleiere forlater yrket og nyutdannede slutter etter kort tid, er det også urovekkende at planen ikke sier noe om lønn. Som er et avgjørende virkemiddel for å unngå det.
– At en plan for å løse den kritiske mangelen på helsepersonell ikke nevner et ord om lønn, vitner om at regjeringen ikke har tatt inn over seg situasjonen vi står i. Det overrasker ikke, men det skuffer. Lønnsnivået til sykepleiere må øke, og det er på tide at regjeringen og Stortinget tar ansvar for det, avslutter hun.
De fem viktigste gjennomslagene
NSF har fått betydelig gjennomslag på flere områder i Helsepersonellplan 2040. Det er særlig fem tiltak vi mener må prioriteres først:
- Innføring av kunnskapsbaserte modeller for faglig og strategisk ledelse
Faglig ledelse er avgjørende å få på plass først, for å realisere store deler av de andre tiltakene i planen. Ledelsesmodeller som Magnet og Pathway of Excellence vil bidra til å tiltrekke og beholde helsepersonell, styrke arbeidsmiljøet, redusere sykefravær og løse bemanningsutfordringer. Sterke fagmiljøer, god ledelse og håndterbare lederspenn gir bedre resultater for både pasienter og ansatte. - Offentlig spesialistgodkjenning for nye grupper
Et klinisk spesialiseringsløp med en offentlig spesialistgodkjenning kan bidra til kompetanseutvikling og økt jobbtilfredshet for den enkelte, og dermed være med på å rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell i tjenestene. Skal vi beholde kompetanse, må kompetanse også synliggjøres og verdsettes. - Kompetansesammensetning og heltid
Heltid må bygges gjennom bedre arbeidsmiljø og bedre organisering, ikke bare gjennom politiske målsettinger. Meldingen legger stor vekt på å øke kapasiteten i tjenestene uten å øke antall årsverk. Dette kan få konsekvenser for kvalitet, pasientsikkerhet, kontinuitet og kompetansebehov over tid. Det kan også føre til at vi gradvis beveger oss mot en mer todelt helse- og omsorgstjeneste. Kompetansesammensetning og pasientsikkerhet er viktig å sikre. - En tydelig nasjonal veileder for ansvars- og oppgavedeling
En større grad av nasjonal involvering og normering av arbeidet med ansvars- og oppgavedeling skal sikres gjennom en ny nasjonal veileder som Helsedirektoratet vil få ansvar for å utarbeide. Partene skal inviteres inn i arbeidet med et eget kvalitetsutviklingsprogram som skal bidra til mer systematisk, ledelsesforankret arbeid med ansvar- og oppgavedeling og bedre ressursutnyttelse. Dette kan sikre at ansvar- og oppgavedeling ikke går på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. - Rekvirering og henvisning for flere sykepleiergrupper
Det er positivt med utprøving av henvisningsrett for flere grupper, blant andre jordmødre, og rekvireringsrett for nye grupper, hvor AKS-sykepleiere omtales eksplisitt. En styrket bruk av sykepleiere og jordmødre med spesialistkompetanse kan bidra til mer målrettede tjenester, bedre pasientforløp og mer effektiv bruk av helsepersonellressursene. I fremtidens helsetjeneste bør målet være at den som har kompetanse, informasjon og nærhet til pasienten, også har tilstrekkelige virkemidler til å handle.